Dette ønsker næringslivet seg fra EØS-nissen
NHO etterlyser hurtigere behandling av viktige EU-regler, særlig på energi- og klimafeltet, og mer åpenhet om vurderingene som gjøres.
Anniken Hauglie i NHO håper å få til en rask innlemmelse av EU-direktiver inn i EØS-avtalen før jul. En av de som sitter med EU-lovene på bordet er næringsminister Cecilie Myrseth (til venstre). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
På toppen av ønskelisten til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i år, står tettere samarbeid mellom EU og Norge innenfor klima og energi.
– Å redusere etterslepet i innlemmelse av utestående rettsakter i EØS-avtalen forblir en forutsetning for å styrke Norges posisjon i det europeiske samarbeidet og sikre deltagelse på strategisk viktige områder for Norge, skriver viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie i innspillsbrevet hun har sendt til både energiministeren og klima- og miljøministeren.
NHO har også sendt brev til digitaliseringsdepartementet og næringsdepartementet med innspill til regjeringens arbeid med EU og EØS.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Stort energietterslep – kan få konsekvenser
NHO ber konkret om at regjeringen får opp farten med å innlemme noen titalls spesifikke rettsakter innen klima, energi, industri og digitalisering. Blant dem er resten av Ren energi-pakken fra 2018 – og oppdaterte direktiver innenfor samme felt fra 2024. Disse har statsminister Jonas Gahr Støre utelukket å innlemme i inneværende stortingsperiode.
Dersom dette ikke skjer, vil det få store konsekvenser for norske bedrifter, frykter NHO.
– Ytterligere etterslep vil undergrave Norges posisjon på det indre marked, og få konsekvenser for vår mulighet til å knytte Norge nærmere EU på andre politikkområder som er viktig for oss, skriver Hauglie.
Klima og Energi – 14 rettsakter:
- Styringsforordningen (2018)
- Risikoberedskapsforordningen (2019)
- Acer-forordningen (2019)
- Elmarkedsforordningen (2019)
- Elmarkedsdirektivet (2019)
- Energiinfrastrukturforordningen (TEN-E) (2022)
- Innsatsfordelingsforordningen (2023)
- Karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) (2023)
- Avskogingsforordningen (2023)
- Forordningen for produksjon av nullutslippsteknologier (NZIA) (2024)
- Energieffektiviseringsdirektivet (2023)
- Fornybardirektivet (2023)
- Bygningsenergidirektivet (2024)
- Økodesignforordningen (2024)
NHO advarer videre mot at Norge havner på utsiden av utviklingen av Nordsjønettet for felles infrastruktur innen havvind, CO₂ og hydrogen, da vi ikke deltar i regulering, planlegging eller finansiering av denne infrastrukturen.
I tillegg peker NHO på en rekke rettsakter innen digitalisering, teknologi og industri. Blant dem er den brennaktuelle forordning om rammeverk for kritiske råvarer (CRMA) og EU-ordningen for sikring av det indre marked i nødsituasjoner (IMERA), begge fra 2024.
Rammeverket for kritiske råvarern er ventet å følges opp onsdag med en oppdatert plan for å akselerere sikringen av råvarer, ReSource EU. Ordningen for sikring av det indre marked går ut på å sikre tilgang til viktige varer og tjenester, selv i krisesituasjoner som krig og pandemi.
Etterlyser klarhet i klimapolitikken
Samlet sett beskriver NHO regjeringens motvilje innen klima-og energifeltet som «et uheldig signal», «ikke minst i lys av ønsket om å samarbeide tettere med EU om klima, industri og energi gjennom Grønn allianse».
I brevene fremheves blant annet det faktum at EU er i ferd med å utarbeide sin klimapolitikk for perioden etter 2030 – og at Norge raskt bør avklare hvor vidt de ønsker å delta i den.
Samtidig ber NHO om å bli bedre inkludert i beslutningsprosesser, og at regjeringen satser mer på å tidlig påvirke og utrede nye politiske tiltak fra EU. De mener for eksempel at Miljødirektoratet har vært for dårlig på å involvere næringslivet i vurderingene av avskogingsforordningen og emballasjeforordningen.
Tidlig jul for EØS
På fredag 5. desember er det møte i EØS-komitéen. Og for en gangs skyld har EFTA-landene med Norge i spissen med seg en gavemelding til EU.
Under sitt Brussel-besøk i november varslet nemlig utenriksminister en rekordstor reduksjon i EØS-etterslepet, som i starten av desember lå på rundt 670 rettsakter.
Til E24 opplyste utenriksdepartementet at det er snakk om 152 rettsakter, noe som er dobbelt så mye som vanlig reduksjon ved et møte i EØS-komitéen. Dermed vil etterslepet være på om lag 520 rettsakter til juletider.
Energiminister Terje Aasland bekreftet overfor Energi og Klima at ingen av innlemmelsene berører de fem gjenstående rettsaktene i EUs Ren energi-pakke fra 2018. Det er heller ingen av de oppdaterte rettsaktene på dette feltet, deriblant variantene fra 2024, som skal innlemmes i denne omgang.