Det viser en fersk rapport fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som følger med på hvordan Norge og Island oppfyller klimaforpliktelsene under EØS-avtalen. 

ESA-ledelsen beskriver Norge og Islands innsats for å redusere klimagasser som «lovende». Men veien videre er likevel «utfordrende», heter det i rapporten.  

For det første må Norge levere på all planlagt politikk. Og for det andre, så vil det kreve ny politikk å nå de mer ambisiøse målene som Norge ikke enda har innlemmet i EØS-avtalen.  

Gammel forpliktelse ligger til grunn 

ESA understreker at vurderingen bygger på de «gamle» klimaforpliktelsene, altså målet om minst 40 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990.  

Både Norge og Island har i mellomtiden meldt inn nye og mer ambisiøse mål under Paris-avtalen, men disse er ennå ikke formelt tatt inn i EØS-avtalen og derfor ikke gjenstand for ESAs blikk. Norges innrapporterte mål er 55 prosent utslippskutt innen 2030.  

«Som overvåkingsorgan må ESA vurdere fremdriften opp mot de målene som faktisk er gjeldende etter EØS-retten,» skriver ESA. 

Kvotesystemet (ETS) omfattes ikke av rapporten, siden dette er et felles europeisk marked og ikke reguleres nasjonalt. 

Nesten i rute med klimamål for transport, avfall og bygg

Omfatter: veitransport, innenriks sjøfart, bygninger, avfall, landbruk og ikke-kvotepliktig industri. 

Norsk mål for 2030: 40 prosent reduksjon i utslippene sammenliknet med 2005. 

Status: Ifølge ESA gikk utslippene i disse sektorene ned 2,9 prosent fra 2023 til 2024, og ligger nå 18,4 prosent lavere enn i 2005. 

Norge kan overoppfylle målet, men må sørge for at politikken leverer. 

Med dagens politikk, som inkluderer CO₂-avgift på 2400 kroner per tonn i 2030, økning i biodrivstoff-innblanding og støtte til nullutslipps-lastebiler, ligger Norge faktisk an til å overoppfylle ESR-målet med 8,7 prosentpoeng. 

ESA advarer likevel om at dette forutsetter at alle tiltakene faktisk gjennomføres. 

Til sammenligning har EU-land som Danmark og Tyskland et strengere mål: 50 prosent kutt innen 2030.  

Dersom Norge oppdaterer sitt ESR-mål til 50 prosent, slik regjeringen har varslet, mangler vi om lag 1,3 prosentpoeng for å nå det. 

• Les også: EU-landene enige: Klamrer seg til skjørt klimamål for 2040

Stort underskudd for skog og arealbruk

Omfatter: skogbruk, arealbruk og endringer i hvordan naturarealer forvaltes. 

Norsk mål for 2021–2025: opptaket av CO₂ fra skog og arealer skal minst tilsvare nivået i referanseperioden 2016–2018. 

Status: Et synkende karbonopptak fører til stort underskudd 

I perioden 2021–2023 har Norges netto karbonopptak falt markant, sammenliknet med referanseperioden. Målet er at de naturlige karbonopptaket skal fjerne 26 millioner tonn CO₂ i året.  

Men her er hvordan Norge ligger an i 2021 til 2023:  

• 2021: 10,4 millioner tonn CO₂ 
• 2022: 8,5 millioner tonn CO₂ 
• 2023: 14,9 millioner tonn CO₂ 

Totalt ligger Norge an til et underskudd på 37,9 millioner tonn CO₂ i manglende opptak fra skog og arealbruk. Rundt en fjerdedel av dette skyldes avskoging. I tillegg peker ESA på skogbruk og uforutsette konsekvenser av klimaendringene som barkebilleangrep og tørke.  

ESA: – Norge må snu trenden 

ESA ber Norge innføre ny politikk for å stanse nedgangen i karbonopptak og bedre beskytte skog og arealer.  

Norge har opplyst at man vurderer tekniske justeringer av referansenivået for skog, blant annet for å ta hensyn til ekstremvær og naturlige forstyrrelser som storm og barkbilleangrep. 

Dersom Norge ikke oppfyller regelen om at opptaket skal samsvare med referanseperioden, finnes det løsninger.  

Norge kan bruke visse fleksibilitetsmekanismer for å kompensere for manglende opptak. Men hvis det fortsatt står igjen et netto underskudd etter slike tilpasninger, vil det regnes som brudd når ESA vurderer Norges samlede klimamål under innsatsfordelingen.