I januar 2022, rett før fullskala invasjonen av Ukraina, sto russiske Gazprom som EUs viktigste leverandør av gass. 34 prosent av EUs forbruk av gass ble møtt gjennom russiske forsendelser.  

Siden da har avhengigheten sunket massivt til 12 prosent, og EU har vedtatt at all russisk gass skal forbys innen slutten av sommeren 2027. 

I mellomtiden har den amerikanske andelen av EUs gassimport skutt i været. Fra høsten 2024 til sommeren 2025 nær doblet USAs andel av gassforsyningene seg fra 14 prosent til 27 prosent.  

Det viser ferske tall fra EU-kommisjonen og organisasjonen for de europeiske systemoperatørene for gass, ENTSO-G.  

Setter ofte strømprisen 

Gass sto i 2025 for 20 prosent av EUs totale energimiks, mens 5,3 prosent av strømproduksjonen kom fra gasskraftverk. 

Ettersom gass oftest er energikilden som kan justeres etter behov, setter gasskraftverkene gjerne den generelle markedsprisen for strøm. Dette betyr at svingninger i gasspris ofte kan få dramatiske konsekvenser for strømpris, til tross for at gass står for en såpass liten andel av produksjonen.  

Gassprisen økte massivt høsten 2022, noe som var hovedårsaken til svært høye strømpriser. Men siden 2023 har gassprisen gradvis sunket fra rundt 50 euro per megawattime til rundt 35 euro per megawattime. Dette er likevel vesentlig mer enn «normalen» før Ukraina-krigen. 

Norges andel i gassforsyningen økte også etter den russiske invasjonen i 2022, fra 24 prosent til 30 prosent. Den har ligget stabilt mellom 30 prosent og 34 prosent siden høsten 2022.  

Totalt har EUs import av gass sunket moderat mellom 2022 og 2024, med en liten oppgang i 2025 igjen til rundt 75 milliarder kubikkmeter per kvartal.

–  Risikabelt 

Et problem for EU er at den amerikanske gassen er dyrere, ettersom den kommer i flytende form med skip, og ikke gjennom rør. Prisene endrer seg også raskere, ettersom kontrakter for flytende naturgass (LNG) er mer kortvarige enn for rørgass.  

En annen utfordring er avhengighet. Avhengigheten av russisk gass viste seg å være en sikkerhetsrisiko, og begrenset EUs evne til å svare kraftfullt mot Russlands invasjon. Men også USA har vist seg truende overfor Europa gjennom trusler mot Grønland og ved å tidvis støtte russiske territorielle krav i Ukraina. Dermed er det bekymring i Brussel for at USA kan benytte seg av gasstilførselen som et våpen mot EU.  

– Denne avhengigheten har skapt et nytt geopolitisk risikabelt avhengighetsforhold, sier energianalytiker ved Institute for Energy Economics and Financial Analysis, Ana Maria Jaller-Makarewicz til Politico. 

Avisen siterer også anonyme EU-diplomater som sier at risikoen for at USA struper gassimport bør «tas i betraktning».  

Kommisjonen: USA er en viktig alliert 

Fra EU-kommisjonens side er ikke denne bekymringen stor nok til å berettige tiltak for å begrense importen av gass fra USA.  

–  Vi må skille mellom støyen som skapes gjennom politisk kommunikasjon på sosiale medier, og det som skjer i virkeligheten, operasjonelt. Det som skjer der, er at energihandelen mellom USA og EU er stabil, sier talsperson for handel ved kommisjonen, Olof Gill, til Energi og Klima.  

Talsperson for energi og klimasaker ved kommisjonen, Anna-Kaisa Itkonen, bekrefter at den amerikanske andelen har økt som følge av EUs «diversifisering» av gasshandelen.  

–  Dette har vært en trend helt siden Russland invaderte Ukraina i 2022. Det har vært en stabil strategi om å diversifisere vekk fra Russland. Nå har vi lovgivning på plass siden i fjor, med veldig tydelig satte frister for å stanse gassimporten fra Russland, og det betyr at denne gassen må komme fra et annet sted, og USA har vært og fortsetter å være en viktig leverandør, sier Itkonen.  

Hun understreker at det er energiselskapene selv som styrer gasskontraktene. 

–  Selskaper kjøper der det er tilbud, og tilbyderne selger der det finnes etterspørsel. For øyeblikket er det unødvendig å spekulere noe videre. Vi har andre leverandører, men USA forblir en betydelig alliert for hva gjelder flytende gass, sier hun.  

• Les også: Europas gass­behov faller mot 2040 – Tror Norge blir EUs klare første­valg 

Ny handelskrig på trappene 

Likefullt er det innenfor den amerikanske presidentens makt å nekte amerikanske gasselskaper eksportlisens under visse forhold. Det vil kreve at presidenten erklærer unntakstilstand, noe han allerede har gjort for å øke olje- og gassproduksjonen i USA.  

Etter president Donald Trumps forrige runde med tolltrusler ble USA og EU enige om at EU skal kjøpe amerikansk energi, og da hovedsakelig gass, til en verdi på 750 milliarder dollar over en periode på tre år. Lovnaden ble kritisert fra flere hold, blant annet fordi den øker europeisk avhengighet, og har bidratt til at den såkalte Turnberry-avtalen er skjev.  

Nå står den avtalen i fare for å skrotes av EU-parlamentet, som bringer EUs foreslåtte mottiltak på amerikanske varer til en verdi av 93 milliarder euro tilbake til diskusjon.  

Frankrikes president Emmanuel Macron har også tatt til orde for at EU må benytte seg av sin såkalte «handelsbazooka», en svært kraftig pakke med tollsatser og handelsbegrensinger som EU aldri har tatt i bruk før.  

Etter en runde med medlemslandenes EU-ambassadører søndag kveld ble diskusjonen om handelsbazookaen utsatt til de nye amerikanske tollsatsene trer i kraft 1. februar.