Det er i årets rapport om fremdriften i klimapolitikken at kommisjonen gjør opp status for det som i EU-sjargong kalles innsatsfordelingen – altså sektorene utenfor kvotemarkedet. Det gjelder i hovedsak transport, bygg, avfall og landbruk. Her er EU-landene blitt tildelt nasjonale mål for utslippskutt, avhengig av sitt økonomiske utgangspunkt.

Norge er også del av EUs rammeverk i innsatsfordelingen gjennom klimaavtalen med EU. I dag har Norge et mål på 40 prosent kutt i utslippene i disse sektorene innen 2030. Det er ventet at målet blir oppjustert til 50 prosent, og regjeringen planlegger for dette.

Utslippsgap må tettes

I høstens Klimastatus og -plan for klimapolitikken varslet regjeringen at Norge ligger an til å kutte 13,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) mindre i transport, bygg, avfall og landbruk over perioden 2021-30 enn det vi skal i henhold til avtalen med EU.

Dette utslippsgapet kan tettes, helt eller delvis, ved å utnytte såkalte fleksible mekanismer i EUs klimarammeverk. En av mekanismene er å kjøpe utslippsenheter (kvoter) fra EU-land som overoppfyller sine forpliktelser i innsatsfordelingen. EU-rapporten viser at EU samlet styrer mot et betydelig overskudd av slike utslippsenheter i 2030.

– Jeg har alltid regnet med at Norge vil greie å kjøpe de utslippsenhetene de trenger. Jeg tror Klima- og miljødepartementet (KLD) allerede har startet samtaler med flere EU-land for å sikre seg muligheten til å kjøpe kvoter hvis det blir nødvendig, sier daglig leder i Zero Stig Schjølset til Energi og Klima.

– Selv om Norge kan få et betydelig underskudd – utslippsgap – i norsk målestokk, er det et ganske lite tall i europeisk målestokk. Derfor er det nok ikke noe problem å få dekket inn underskuddet, sier han.

Energi og Klima har spurt Klima- og miljødepartementet om hvordan de vurderer mulighetene for at Norge får kjøpt utslippsenhetene en ønsker fra EU-land med overskudd for å dekke utslippsgapet for 2021-30.

«KLD utforsker mulighetene for å kjøpe utslippsenheter fra EU-land som ligger an til å få et overskudd», svarer departementet i en epost.

– Har Norge allerede inngått intensjonsavtaler med EU-land om å kjøpe utslippsenheter? Eller finnes det planer om å inngå slike avtaler?

«Norge har ikke inngått intensjonsavtaler med EU-land om å kjøpe utslippsenheter», skriver KLD.

KLD sier også at «det er for tidlig å si hvor mye av utslippsgapet som eventuelt vil bli dekket av kjøp under innsatsfordelingen».

Les departementets svar på flere spørsmål i sin helhet nederst i artikkelen.

Overskudd kan gi lave priser

EU-kommisjonen anslår at det vil være et overskudd på utslippsenheter tilsvarende 125 til 175 millioner tonn CO₂e i 2030. Det er etter at medlemsland som trenger det, har dekket inn sitt utslippsgap ved å kjøpe utslippsenheter fra land som overoppfyller.

Dermed ser situasjonen langt lysere ut enn for et år siden, da kommisjonen skrev at det lå an til å være få utslippsenheter tilgjengelig. Dersom anslaget om betydelig overskudd viser seg å stemme, vil det påvirke prisene på utslippsenhetene.

– Det blir lave priser hvis det er et stort overskudd av utslippsenheter, men det er viktig å være klar over at det er stor usikkerhet rundt disse tallene, sier Schjølset.

Han viser til erfaringene fra perioden 2012-20, da EU hadde et tilsvarende system for handel med utslippsenheter mellom landene. I den perioden var det få land som måtte dekke inn underskudd.

– Jeg vet ikke om prisene ble offentliggjort, men de må ha vært svært lave, sier Schjølset.

Noen overoppfyller mål, andre sliter

EU-landene – og Norge – har som del av innsatsfordelingen fått tildelt utslippsbudsjetter for alle årene 2021-30 inkludert et mål for hva utslippene skal være i 2030.

I rapporten gjør EU-kommisjonen opp status for hvordan de ulike landene ligger an i forhold til sine forpliktelser per mars 2025. Her legger kommisjonen til grunn at klimatiltakene landene har varslet i sine nasjonale planer, blir gjennomført, og at de kutter utslipp som beregnet.

På den negative siden peker Malta, Irland og Tyskland seg ut med et stort gap mellom forventede kutt og målet i 2030. Landene som ligger best an, er Bulgaria, Hellas og Portugal.

«De 17 medlemslandene som ikke har noe gap til målet sitt, vil generere et større overskudd enn de ti øvrige landene vil trenge til å dekke sine gap», skriver kommisjonen.

– Da regelverket ble vedtatt, var det opplagt at noen land, som Hellas, Romania, Bulgaria, ville kunne få et stort overskudd. De måtte ha hatt en eventyrlig økonomisk vekst og en veldig dårlig klimapolitikk hvis det ikke skulle ha skjedd. For rike land vil det være mulig å «kjøpe seg fri», men det viktigste for alle land er jo at man før eller siden må kutte sine egne utslipp og omstille sin egen økonomi, sier Schjølset.

Ikke transparent marked

Det er ikke i dag tilgjengelig informasjon om hva en utslippsenhet vil koste, og det vil vi kanskje heller aldri få vite, ifølge Schjølset. Avtalene om handel med utslippsenheter gjøres bilateralt direkte mellom landene, og det er ingen åpen markedsplass for denne «kvotehandelen.»

– Jeg tror aldri dette blir et transparent marked, det vil være bilaterale avtaler hvor prisene ikke offentliggjøres. Det vil også kunne pakkes inn i andre avtaler, som handler om flere ting enn kjøp av de kvotene, sier Schjølset.

– Norge har ingen nasjonale klimamål

Zero-lederen mener diskusjonen i Norge om utslippsgap og kjøp av utslippsenheter illustrerer et kjernepunkt i den norske klimapolitikken: At Norge har gitt seg selv stor fleksibilitet i måten klimaambisjonene er formulert på.

– Norge har ingen nasjonale klimamål. Det er ingenting verken i EU-regelverket eller FN som tvinger frem utslippskutt i Norge. Vi har ingen mål som sier noe om hva de norske utslippene skal være i 2030, 2035 eller 2040, sier Schjølset.

Dette er i motsetning til land som har definert utslippsnivåer i sitt lovverk.

– Storbritannia, Danmark og Tyskland er kanskje de mest opplagte eksemplene. De har nasjonale mål som er skrevet inn i sine nasjonale klimalover. Det gir mer forutsigbarhet i klima- og energipolitikken, noe som selvsagt er en stor fordel når man skal gjennom en omstilling som berører alle deler av samfunnet. 

• Les mer på tilnull.no: Om Norges klimamål