Ny EU-pakke for mer sammenvevd strømnett 

Mye av EUs fokus er rettet mot sikkerhetspolitikk, handel og konkurransekraft. Arbeidet med å styrke sammenkoblingen av strømnettet i unionen er ansett som særdeles viktig i denne sammenhengen. 

Onsdag presenterte EU-kommisjonens visepresident for grønn omstilling, Teresa Ribera, sammen med energikommissær Dan Jørgensen den nye Pakken for energinett.  

– Dette er en pakke som gir europeere mer sikkerhet og mindre regninger, sier Ribera.  

– Et faktisk sammenkoblet og integrert energisystem er grunnlaget for et sterkt og uavhengig Europa. For å oppnå det trenger vi et nettverk av infrastruktur med kabler, rørledninger og nett som er oppgradert, sammenkoblet og som tillater flommen av ren, hjemmelaget europeisk energi, sier Jørgensen.  

Sammenknyttingen av kabler og rør øker motstandskraften til nettet mot angrep eller uhell. Ved å sette av egne penger til prosjekter som øker sikkerheten rundt infrastruktur, og ved å prioritere prosjekter som benytter seg av innovative teknologier, vil kommisjonen skaffe et enda bedre vern mot angrep.  

Vil sentralisere planleggingen mer 

For å få det til, skal kommisjonen få makt til å hvert fjerde år legge frem en sentral plan som definerer hvor behovene er størst. 

Et verktøy som skal øke sammenkoblingen av strømnett, er at forskjellige land nå kan velge å knytte sammen forskjellige «prosjekter av felles interesse» – og dermed oppnå finansiering og tillatelser samtidig. Dette er inspirert av en løsning som har blitt tatt i bruk i sammenkoblingen av det skandinaviske strømnettet.  

Disse prosjektene skal bygges ut raskere, blant annet ved at de får raskere saksbehandling og mer finansiering.  

– I dag er den gjennomsnittlige saksbehandlingen for et transmisjonsprosjekt er ti år, hvorav halvparten går på å få tillatelse. Det er altfor lenge, sier Jørgensen.  

I tillegg til strøm vil også kommisjonen bygge mer infrastruktur for hydrogen og gass. Et ledd i dette er forslaget om å bygge flere større « energimotorveier » – store rørledninger, kabler eller strategiske akser der flommen av energi skal øke. Med unntak av strømledninger mellom Danmark og Tyskland, og Litauen og Polen, er det ingen energimotorveier i Nord-Europa. Mesteparten er konsentrert i Sørøst-Europa.  

Norge er ikke inkludert.  

Vil lage analyser for Norge 

Pakken innebærer en revisjon av regelverket for transeuropeiske energinett (TEN-E), som Norge ikke er en del av. Norge har foreløpig vurdert at TEN-E ikke er EØS-relevant. Men EU vurderer at de implementerende rettsaktene og direktivet for tillatelser er EØS-relevante.  

Regjeringen har også avvist å fornye nye kabler til Danmark, eller slutte seg til flere sentrale energiregelverk.  

Et forslag kommisjonen nå gjør for å legge til rette for sammenknyttingen med partnerland som Norge, Ukraina og Moldova, er at de i tillegg til å granske prosjekters fordeler for EU-land, også skal gjennomføre analyser av fordeler for partnerlandene, med særlig trykk på EØS-landene.  

– Alle land har noe å tjene på å være mer sammenkoblet. Prisene går ned, og vi blir tryggere. Selv et land som Frankrike, som har vært veldig skeptiske mot mellomlandsforbindelser, unngår hvert år rundt 40 strømbrudd takket være forbindelsene, sier Jørgensen.  

Blant annet håper kommissæren at en raskere utbygging av nett vil hindre bortkastet vindkraft når det ikke er kapasitet til å ta imot strømproduksjon.  

Pakken ansees som spesielt viktig da EU-institusjonene nylig vedtok et fullt forbud mot import av russisk gass fra 2027, og et mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040. Dermed blir variabel fornybar kraft viktigere for å nå behovene i energimiksen. 

Seksdobler EU-finansiering 

For å få det hele til har kommisjonen foreslått å seksdoble den tilgjengelige finansieringen for slike fellesinteresseprosjekter, gjennom det såkalte «Connecting Europe Facility»-fondet i det flerårige budsjettet for 2028 til 2034. Det blir over 36 milliarder euro til slike prosjekter. Norge deltar ikke i dette fondet helle 

Det er likevel bare en brøkdel av investeringsbehovet kommisjonen selv anslår finnes: på 1200 milliarder euro.  

– Det er store investeringsbehov, men kostnadene av å ikke investere er mye større, sier Jørgensen.  

En viktig utfordring lovpakken forsøker å løse, er de mange flaskehalsene som eksisterer mellom land, og som skaper begrensinger på overføringer av strøm fra en region til en annen.  

Dersom kommisjonen ser at det ikke bygges flere transnasjonale kabelforbindelser, forbeholder den seg nå retten til å selv legge ut et anbud, etter konsultasjoner med regioner og systemoperatører.