Hovedpoenget fra tankesmien er klart: EU og medlemslandene må bruke mer egenprodusert strøm i transport, bygg og industri. Samtidig må de kjøpe mindre fossil energi utenfor EU. Da går sårbarheten ned og regningen blir lavere.  

Rapporten kommer en uke før EU-kommisjonen skal legge frem sin svært etterlengtede plan for oppgradering av strømnettet, Nettpakken, og rett etter at det ble enighet i EU-parlamentet om å fase ut russisk fossil allerede innen starten av 2027. Forslaget skal voteres over i plenum i november.  

I tillegg skal medlemslandenes ledere diskutere klimamålet for 2040, og det er ventet at spørsmål knyttet til kostnader, konkurransekraft og energisikkerhet vil være en avgjørende del av diskusjonen. 

Dyr avhengighet 

Rapporten peker på at Europa får 58 prosent av sin primærenergi fra importerte fossile brensler. Primærenergi er den rå energien slik den finnes i naturen, for eksempel olje, gass, kull, vind, sol eller vannkraft – før den omdannes til «nyttig» energi som kan brukes til å levere energitjenester. 

Denne avhengigheten er høyere enn i andre store økonomier, viser Ember, som viser til at det kun er Sør-Korea og Japan som er mer avhengig av import. 

Når prisene hopper, som i 2022, slår det hardt inn i økonomien på dyptrekkende måter. Dyr energi ga høy prisvekst. Mat, transport og varer ble dyrere fordi produksjon og frakt bruker energi. Sentralbankene svarte med høyere rente. Det gjorde det igjen dyrere å bygge nett og ny fornybar kraft. Mange energiintensive bedrifter kuttet produksjonen. Det ga lavere eksport, færre inntekter og tap av arbeidsplasser i enkelte regioner. 

Stadig mer strøm fra fornybar 

Men det er ikke bare mørkt. Strømforsyningen er i økende grad «hjemmedyrket». Dette skiftet kommer først og fremst gjennom strøm fra vind og sol. 

Denne veksten har hjulpet EU til å unngå ekstrakostnader på 59 milliarder euro mellom 2019 og 2024, skriver Ember.  

Kun 19 prosent av kraftproduksjonen i EU bruker importert fossil energi, mens transport fortsatt er 88 prosent fossil. Derfor anbefaler Ember at det er i sluttbruken av energi at den største utskiftingen må skje. Det vil enkelt fortalt si at det må selges flere elbiler og varmepumper.  

Samtidig blir produksjonen av fossil energi i EU stadig mindre, til tross for nye prosjekter i Nederland og Romania.  

Norge løftes frem  

Regionale forskjeller forblir store innen elektrifiseringen. I Polen er kun 12 prosent av husholdningers energibehov dekket av strøm, og kun 18 prosent av stål og jernindustrien i Slovakia er elektrifisert. Romania er det minst elektrifiserte landet i EU, med om lag 14 prosent av energibruken som kommer fra strøm.  

Norge og Sverige blir pekt på som eksempler til etterfølgelse, der elektrifiseringsgraden er høy. 47 prosent av energien som brukes i Norge kommer i form av strøm, mens tallet er 33 prosent i Sverige.  

Kan halvere fossilavhengighet innen 2040 

Tankesmien anbefaler en rekke virkemidler for å få elektrifiseringen til å skyte fart:  

• Elavgiften må reduseres.  

• Det må bygges mer nett ved å enklere gi konsesjoner.  

• Ladeinfrastruktur må rulles ut raskere.  

• EU må holde fast ved ambisjonen om 90 prosent utslippskutt i 2040.  

Ember anslår at ved å anvende slike virkemidler, kan EU halvere sin fossilavhengighet innen 2040. 86 prosent av kuttet vil komme utenfor kraftsektoren, først og fremst i transport, bygg og deler av industrien. 

– Å bytte ut fossil forbrenning med strøm er det raskeste og billigste tiltaket for å styrke Europas energisikkerhet, sier analysesjef Sarah Brown i Ember i pressemeldingen. 

Energipolitikk som geopolitikk 

Ember minner også om at Europas avhengighet av fossil energi gjør kontinentet sårbart for politisk press. 

Russland har brukt energileveranser som våpen, mens leverandører som USA og Qatar har koblet energihandel til andre forhandlingsspørsmål. 

Samtidig har Kina fått en dominerende posisjon i produksjonen av grønn teknologi, fra batterier og solceller til komponenter i vindturbiner. 

Denne todelingen gjør elektrifiseringen til et spørsmål ikke bare om klima, men også om strategisk uavhengighet. 

– Elektrifisering handler om å bygge energisikkerhet med egne ressurser, ikke om å bytte én importavhengighet med en annen, skriver Ember.