Kina investerer fortsatt klart mest i energiomstillingen, men nivået falt noe i 2025. Dette ble mer enn oppveid av sterk vekst i Europa og overraskende solide tall fra USA.

De globale investeringene i teknologier for det grønne skiftet summerte seg i 2025 til 2 300 milliarder dollar, skriver Bloomberg New Energy Finance i den årlige rapporten Energy Transition Investment Trends. Det tilsvarer drøyt 22 000 milliarder kroner.

Det er ny rekord, og 8 prosent mer enn i 2024. Dermed trosset markedene motvind fra handelsrestriksjoner og politisk ideologi, og det investeres mer i grønne teknologier enn i fossil energi. Men vekst-takten har avtatt de siste årene.

Elektrisk transport er den største sektoren i energiomstillingen. 893 milliarder dollar gikk til elbiler og ladeinfrastruktur. Fornybar energi var nest størst med 690 milliarder dollar, og investeringer i kraftnett på tredjeplass med 483 milliarder. Disse tre sektorene står for over 2 000 milliarder.

For øvrig var det vekst også i de mindre sektorene karbonfangst og -lagring, energilagring, grønn skipsfart, elektrisk varme og grønn industri. Det var nedgang i hydrogen og kjernekraft.

Vekst i USA tross Trump

Kinas grønne investeringer falt 4 prosent til 800 milliarder dollar i 2025, den første nedturen siden 2013. Årsaken var et tydelig fall i fornybar energi-investeringer etter en kraftmarkedsreform som utsatte vind- og solprosjekter for varierende prissignaler. Fortsatt store investeringer i elektrisk transport og kraftnett veide nesten opp.

I EU samlet var det meget sterk vekst på 18 prosent til 455 milliarder dollar. Det var bred oppgang i fornybar, nett, lagring, elbiler, varme, skipsfart og karbonfangst og -lagring.

Storbritannia hadde en imponerende vekst på 36 prosent til 85 milliarder dollar. Fornybar, elbiler og nett bidro mest.

Donald Trump lar ikke en anledning gå fra seg til å raljere over «grønn svindel», men grønne investeringer i USA vokste likevel 3,5 prosent til 378 milliarder dollar i 2025. Elektrisk transport og nett-investeringer bidro mest. Elbilsalget nådde nye høyder delvis drevet av skattelettelser, men denne ordningen ble stoppet av Kongressen. Etter dette falt elbilsalget i oktober.

Kongressen har også redusert subsidier for energieffektivisering, vindkraft og solkraft. Videre har føderale byråer forsøkt å stoppe havvindprosjekter og holde tilbake tidligere tildelt støtte til energiomstillingsprosjekter.

Overkapasitet gir lavere priser

Bloomberg New Energy Finance følger også investeringer i verdikjedene bak den grønne omstillingen. Dette gjelder for eksempel nye fabrikker for solceller, batterier og metallene som trengs til batteriproduksjon. Slike investeringer beløp seg til 127 milliarder dollar i 2025. Det er nå batterifabrikker og batterimetaller som dominerer.

Det er overkapasitet i alle sektorer, noe som vil presse prisene videre nedover, skriver BloombergNEF. Kina har lenge dominert investeringer i verdikjedene, men USA, EU og India fortsetter med å investere for å bygge opp produksjon innenlands.

...

Vind- og solkraft sto for 30 prosent av strømproduksjonen i EU i 2025, og var for første gang større enn fossil kraft.

Endringene skjer raskt i EUs kraftsystem, skriver tankesmien Ember i rapporten European Electricity Review 2026. For fem år siden sto vind- og solkraft for snaut 20 prosent av strømproduksjonen.

«Den neste utfordringen vil være å gi EUs avhengighet av dyr, importert gass enn skikkelig trøkk», skriver Ember.

Samlet sto fornybar for 47,7 prosent av produksjonen, omtrent som i 2024. Kjernekraft er fortsatt den største teknologien med 23,4 prosent.

Solkraftens enorme vekst fortsatte i 2025. For fjerde år på rad var veksten i solkraftproduksjon på over 20 prosent. Sol sto for mer enn femdel av strømmen i Ungarn, Kypros, Hellas, Spania og Nederland.

Produksjonen av gasskraft økte med 8 prosent i 2025. Produksjonen er likevel fortsatt 18 prosent under toppnivået fra før Russland utløste energikrisen.

Økt produksjon kombinert med høyere gasspriser førte til at EUs gassimportregning ble på 32 milliarder euro i 2025, 16 prosent mer enn året før.

Kullkraften er døende i EU, skriver Ember: I 2025 sto den bare for 9,2 prosent, mot snaut 25 prosent for ti år siden. 20 EU-land har null eller mindre enn 5 prosent kull i kraftmiksen.

...

Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025, det høyeste som er registrert. Men fra ett land hadde Norge nettoimport.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter rekorden. Norge eksporterte 34,3 TWh og importerte 11,5 TWh i 2025. Nettoeksporten var med 22,8 TWh større enn den forrige rekorden på 20,5 TWh fra 2020.

Norsk strømproduksjon var på 161,8 TWh i 2025. Nettoeksporten utgjorde 14,1 prosent av produksjonen.

Krafteksporten var størst til Storbritannia, med en nettoeksport på 9,3 TWh. Til Tyskland og Danmark fløt det netto 7 TWh, til Nederland 2,4 TWh og til Finland 0,2 TWh. Det viser foreløpige tall fra Entso-E gjengitt på nettstedet Energy-Charts.

Norge hadde dermed nettoeksport til alle landene vi har kraftnettforbindelser med, bortsett fra ett. Fra Sverige var det en nettoimport på 3,5 TWh.

Nord-Sverige har et kraftoverskudd som følge av stor utbygging av vindkraft, påpeker fagansvarlig Lars Eirik Eilifsen i NVE. I 2025 hadde dessuten Nord-Norge (NO4) kraftoverskudd og svært lave priser, som ga eksport til Nord-Sverige og prisområdene SE1 og SE2.

– Det er et stort overskudd i NO4 – de har mye vann. Og så er det veldig mye vind i Nord-Sverige. Til sammen blir det et stort kraftoverskudd i det området, sier Eilifsen til Energi og Klima.

Kraften flyter dit prisen er høyest. Lave priser i nord gir kraftflyt sørover i Sverige til prisområdet SE3. Derfra er det kraftnettforbindelser med stor overføringskapasitet til Sørøst-Norge (NO1). Når kraftprisen er lavere i SE3 enn i NO1, går kraftflyten til Norge.

– Prisen i SE3 handler mye om at de får mye kraft fra Nord-Sverige, sier Eilifsen.

Les ekspertintervju: Slik virker kraftmarkedet

...

Strømforbruket i Norge har økt fra 105 TWh i 1990 til 139 TWh i 2024. I gjennomsnitt har forbruket dermed økt med 1 TWh i året.

Det er i petroleumssektoren og i husholdningene at forbruket har økt mest.

Sokkelen elektrifiseres

Forbruket av strøm i produksjon av olje og gass, inklusiv forbruket i oljeraffineri, var på kun 0,5 TWh i 1990. Forbruket økte til 11,9 TWh i 2024. I løpet av denne perioden er 12 oljeplattformer og feltområder på norsk sokkel blitt tilknyttet strømnettet på land. Ytterligere to plattformer får strøm fra lokal havvind.

9 TWh mer strøm til boliger

Det samla strømforbruket i husholdningene har økt fra 30,3 TWh i 1990 til 39,1 TWh i 2024. Det er befolkningsvekst og vekst i antall husholdninger som er årsak til økningen.

Industrien bruker like mye strøm i dag som i 1990

I 2024 brukte industrien 46 TWh. Det er like mye som i 1990. I løpet av hele perioden har forbruket av strøm svingt noe. Forbruket var på det høyeste i 2005 (52 TWh) og på det laveste under finanskrisen i 2009 (41 TWh).

Under 4 TWh strøm i transportsektoren

I 1990 ble strøm nesten utelukkende brukt i tog- og banetransport i Norge. Elbilveksten har endret dette. I desember 2014 var det mindre enn 40 000 elektriske personbiler i Norge. Frem til desember 2024 økte antallet til nesten 800 000. Dette er hovedårsaken til at strømforbruket i transportsektoren har økt fra  0,5 TWh i 1990 til 3,8 TWh i 2024.

Økt forbruk i primærnæringene og tjenesteytende næringer

Innen primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har strømforbruket økt fra 0,7 TWh i 1990 til 2,5 TWh i 2024. På samme tid har strømforbruket i tjenesteytende næringer økt fra 19,7 til 25,2 TWh.

...

2025 var det tredje varmeste året på jorden siden målingene begynte rundt 1850, og de tre siste årene har vært eksepsjonelle. Global gjennomsnittstemperatur er nå 1,38 °C høyere enn i førindustriell tid.

Det viser en beregning gjort for Energi og Klima av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene («trend» i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930).

Trenden gir et riktigere bilde av temperaturutviklingen over tid enn om man hadde valgt temperaturen i et enkeltår, skriver klimaforsker Drange i en bakgrunnsartikkel om beregning av temperaturøkningen, datasett og metoder.

– Kan gå mot ny rekord i 2027

Global temperatur ligger altså nå like under 1,5 grader sammenlignet med nivået i førindustriell tid. Innen få år kan Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, bli brutt.

– Gitt pågående La Niña-situasjon i Stillehavet, kan en forvente en global temperatur i 2026 rundt 2025-nivå. Dette blir i så fall det fjerde året på rad med global temperatur godt over alle foregående år med temperaturmålinger, sier Drange til Energi og Klima.

En La Niña-hendelse i Stillehavet i 2025 bidro til at global temperatur ble noe lavere enn i rekordåret 2024. I 2023 og 2024 bidro El Niño-hendelser til høyere temperatur.

– Dersom La Niña-situasjonen i Stillehavet svekkes i første halvdel av 2026 – som projeksjonene tilsier – ligger det an til solid temperaturrekord i 2027. Dette kan gi en oppvarming i  2027 på +1,6 grader eller mer (relativt til førindustriell tid). Langtids, global oppvarming vil i dette tilfellet ligge like under 1,5 graders oppvarming, sier Drange, som også viser til klimaforsker James Hansens analyse.

Målinger fra fem forskningsgrupper

Fire av fem forskningsgrupper som måler global temperatur, konkluderer med at 2025 var det tredje varmeste året som er målt. Det femte instituttet, NASA, anser 2023 og 2025 som like varme. 2024 er det varmeste året som er målt.

Dermed er de tre siste årene også de tre varmeste som er målt siden systematiske målinger begynte på 1800-tallet.

• Les mer om globale temperaturmålinger på egen faktaside.

Tre ekstreme år

«Oppvarmingstoppen observert i 2023 til 2025 har vært ekstrem og antyder en akselerasjon i jordens oppvarmingshastighet», konkluderer klimaforskningsinstituttet Berkeley Earth i sin 2025-rapport.

I 2023 og 2024 bidro altså El Niño-hendelser i Stillehavet til den sterke økningen i global gjennomsnittstemperatur. 2025 var et La Niña-år, som vanligvis gir en viss avkjøling av global temperatur, men denne effekten var i beste fall moderat i 2025, skriver Berkeley Earth.

De tre rekordårene 2023-25 antyder at det tidligere tempoet i oppvarming ikke lenger kan brukes til å forutsi fremtidig oppvarming på en pålitelig måte, legger forskerne til.

I tillegg til effekten av menneskeskapte globale klimagassutslipp har redusert opptak av karbondioksid på land og i havet bidratt til den eksepsjonelle temperaturøkningen, skriver EUs klimatjeneste Copernicus i sin rapport.

Videre har overflatetemperaturer i havet nådd svært høye nivåer, påvirket både av naturlige variasjoner og klimaendringer.

Reduksjon i lavt skydekke og svovelutslipp fra skip har også spilt inn, fremholder både Copernicus og Berkeley Earth.

Nye internasjonale regler innført i 2020 reduserte svovelutslipp fra store skip brått med rundt 85 prosent. Aerosolene (partiklene) reflekterer solstråler og har dermed en kjølende effekt. Utslippene har dermed tidligere maskert deler av effektene av global oppvarming.

Havets varmeinnhold på rekordnivå

Havets varmeinnhold øker år for år, med 2025 som nytt rekordår. Helge Drange fremhever varmeinnholdet i havet som en sentral klimaindikator.

– Dette er det klareste, observasjonsbaserte beviset på at det globale klimasystemet er i rask endring. Faktisk er mer enn 90 prosent av jordsystemets økte varmeinnhold lagret i form av økt temperatur i havet. Denne enkeltfaktoren er styrende for langtids klimaendring på jorden: Selv med store, raske kutt i de menneskeskapte klimagassutslippene vil global lufttemperatur forbli høy i lang tid grunnet langsom frigjøring av akkumulert varme i havet, sier Drange.

– Sammen med netto smelting av innlandsisen på Grønland og i Antarktis, samt havets stadig økende varmeinnhold, fører dette til stadig høyere havnivå. Denne utviklingen forventes å fortsette, fra mange hundre til flere tusen år frem i tid, legger han til.

Vil du gå dypere? Les 2025-rapportene fra de fem forskningsgruppene som måler global temperatur.

Met Office: 2025 continues series of world’s three warmest years.

Berkeley Earth: Global Temperature Report for 2025.

NASA: NASA Releases Global Temperature Data.

NOAA: 2025 finishes as third warmest globally and upper ocean heat content was record high.

Copernicus: Global Climate Highlights 2025.

...

Det er mulig at verden allerede i dette tiåret vil bryte målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid, slår EUs klimatjeneste Copernicus fast.

En ny rapport fra Copernicus viser at de tre siste årene i gjennomsnitt var varmere enn 1,5 grader over nivået i førindustriell tid. 2023, 2024 og 2025 er de tre varmeste årene som er målt.

– Dette betyr ikke at vi har brutt Parisavtalen, som er koblet til et gjennomsnitt over flere år, typisk 20 år. Men det betyr at vi nærmer oss svært raskt. Og det er mulig at vi vil nå 1,5 grader i henhold til Parisavtalen før slutten av dette tiåret, sier direktør i Copernicus Carlo Buontempo i en pressemelding.

Det er over et tiår tidligere enn det som ble beregnet da Parisavtalen ble signert i 2015.

2024 er det varmeste året som er målt til nå. 2023 var 0,1 grader varmere enn 2025, ifølge Copernicus. Også Berkeley Earth måler 2025 til det tredje varmeste året til nå. De siste 11 årene (2015-2025) er også de 11 varmeste som er målt, melder Berkeley Earth.

I 2025 var det rekordvarmt i Antarktis, og Arktis hadde sitt nest varmeste år siden målingene begynte, skriver Copernicus. Rekordtemperaturer ble også målt i flere andre regioner: Det nordvestlige og sørvestlige Stillehavet, Nordøst-Atlanteren, det nordvestlige og den østligste delen av Europa og Sentral-Asia.

9,1 prosent av jordens overflate opplevde en rekord i gjennomsnittstemperatur i 2025, ifølge Berkeley Earth.

I tropene var luft- og sjøtemperatur lavere enn i 2023 og 2024, og bidro til å trekke årsgjennomsnittet nedover.

Vil du gå dypere? Copernicus og Berkeley Earth er to av fem ledende forskningsgrupper som måler global temperatur. Alle forskningsgruppene publiserer sine tall for 2025 onsdag 14. januar. Energi og Klima vil publisere en samlet oppdatering og analyse når alle dataene er publisert.

...

Klimagassutslippene ble redusert med 1,5 prosent i 2025. Tempoet fra de siste årene har avtatt. Utslippene fra bygg og transport økte.

Utslippene gikk ned med 9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) til 640 millioner tonn, ifølge foreløpige tall fra tankesmien Agora Energiewende.

Tyskland har dermed redusert utslippene med 49 prosent siden 1990. Det lovfestede målet for 2030 er 65 prosent. Tempoet må opp igjen hvis målet skal nås. De neste fire årene må utslippene ned med 36 millioner tonn i året i gjennomsnitt, altså fire ganger mer enn det Tyskland klarte i 2025.

I 2025 var det særlig lavere aktivitet i energiintensiv industri og rekordhøy produksjon av solkraft som førte til utslippskutt. Problemsektorene er fortsatt bygg og transport, men det er lyspunkter.

Industriomstilling: USAs tollpolitikk, global overkapasitet på stål- og kjemiprodukter og svak etterspørsel innenlands traff energiintensiv produksjon særlig hardt. Tysk industri trenger sårt å investere i klimanøytral modernisering av produksjonen, ifølge direktør Julia Bläsius i Agora Energiewende.

Mer sol: Andelen fornybar av brutto kraftforbruk økte svakt til 55,3 prosent. Lite vind trakk ned, mens mye sol og fortsatt stor utbygging av solkraft trakk opp. Solkraft var i 2025 for første gang nest største kraftkilde etter vind. De neste årene er det ventet betydelig økning i vindkraftutbygging, og Tyskland har fortsatt gode muligheter til å nå 80 prosent fornybarandel innen 2030.

Varmepumper pop: Selv om utslippene fra bygg økte noe, ser Agora Energiewende fremskritt. Rundt 300 000 varmepumper ble solgt, og for første gang ble det omsatt flere varmepumper enn gassfyringsanlegg. Dermed er en strukturell endring på gang: Varmepumpe er standardvalget for nybygg. I eksisterende bygg dominerer stadig gass som varmekilde.

Flere velger elbil: Utslippene fra transport økte med 1,4 prosent. Men lavere priser og bedre modellutvalg gjorde at andelen elbiler av personbilsalget økte til 19,1 prosent. Tempoet i elektrifiseringen er likevel fortsatt for lavt til at Tyskland vil klare sektormålet for transport.

Hva skjer videre? Innen mars skal regjeringen legge frem en klimapolitisk handlingsplan. Der må den vise frem troverdige strategier for bygg og transport, skriver Clean Energy Wire.

Regjeringen har varslet endringer i støtteordningene og reglene for oppvarming av bygg. For industrien vil regjeringen innføre en subsidiert strømpris.

Vil du gå dypere? 1. Les hele rapporten fra Agora Energiewende (på tysk).

2. Spørsmål og svar om Tyskland og klimapolitikken.

...