Rundt 20. mai ble en kjølig periode brått avløst av varmerekorder i Vest-Europa. Den raske overgangen forverret trolig hetebølgens virkning på mennesker.

EUs klimaovervåkningstjeneste Copernicus fremstiller mai-hetebølgen slik:

Hetebølgen rammet særlig Frankrike, Portugal, Storbritannia og Irland. En rekke nasjonale og lokale varmerekorder ble brutt, både for dag- og natt-temperaturer. I Vest-Frankrike, England og Wales ble det målt temperaturer på over 10 grader over gjennomsnittet for perioden 1990-2020.

Spania meldte om 101 dødsfall knyttet til hete i mai. I Storbritannia ble det meldt om 15 dødsfall.

Den raske overgangen fra kjølig vær til hete ga den menneskelige organismen liten tid til å venne seg til de mye høyere temperaturene, skriver Copernicus. Dette forverret sannsynligvis hetebølgens virkninger.

Globalt var mai den nest varmeste som er målt, bare slått av mai 2024. Måneden var 1,42 grader varmere enn gjennomsnittet i førindustriell tid (1850-1900).

Ifølge nettstedet The Climate Brink ligger nå 2026 an til å bli det nest varmeste året som er målt. Sannsynligheten for dette er rundt 74 prosent. Men det er også en 23 prosent sjanse for at 2026 blir det varmeste året til nå. Dette avhenger av hvordan den varslede El Niño-episoden i Stillehavet utvikler seg i annen halvdel av 2026.

Copernicus’ data viser at havtemperaturen i det tropiske Stillehavet allerede er eksepsjonelt høy. Stillehavet fortsetter overgangen til El Niño-forhold. Globalt var havtemperaturen den nest varmeste som er målt, like bak mai 2024.