Den fossile gasskraftens andel av global strømproduksjon har falt i fem år på rad. Fornybar dekker stadig mer av veksten i strømforbruket.
Produksjonen av gasskraft vokser stadig, men langsommere enn på 2010-tallet. Det globale strømforbruket vokser fortere. Resultatet er at gasskraftens andel av global strømproduksjon har falt fra 23,9 prosent i 2020 til 21,8 prosent i 2025, skriver tankesmien Ember i en analyse.
Fra venstre: Gassens andel av global kraftproduksjon sammenlignet med fornybar; kraftproduksjon fra gass; og endring i produksjon fra år til år. (Kilde: Ember)
Utviklingen i 2025 er det tydeligste eksemplet på skiftet som er underveis: Da økte produksjonen av gasskraft med bare 38 terawattimer (TWh), eller 0,6 prosent. Solkraft alene økte med 636 TWh (30 prosent). Det er 17 ganger mer enn gasskraften. Sol dekket rundt tre firedeler av økningen i globalt strømforbruk.
Gassens andel av strømproduksjonen faller i de fleste av verdens regioner, men ikke alle. I Nord-Amerika og deler av Midtøsten og Afrika øker gassandelen fortsatt. Dette er særlig tydelig i USA og Canada, hvor store, egne ressurser gir gass en sentral rolle i kraftsystemet. I USA er kullkraft i stor grad erstattet av gass.
Ember bemerker at de store fremvoksende økonomiene Kina, India og Brasil øker strømforbruket samtidig som de holder gassandelen relativt lav.
Gassens andel av kraftproduksjon i verdens regioner. (Kilde: Ember).
Rask økning i elektrifisering av transport, bygg og industri er oppnåelig, mener IEA. Bonus for land som importerer fossil energi: 18 millioner fat olje per dag vil forsvinne fra transportsektoren innen 2035.
Høye olje- og gasspriser bidrar til salgsøkning på varmepumper i Norden og markeder som Frankrike og Tyskland. Også i Norge økte salget etter to år med nedgang.
Elbilsalget fortsetter opp i Europa, men er svært ujevnt fordelt på landene. Åtte land i EU-EFTA-området har nå over 40 prosent elbilandel av nybilsalget.
Norges støtte til klima- og energitiltak i u-land økte med 11,4 milliarder kroner i 2025. Nesten hele økningen skyldes at Klimainvesteringsfondet utløste betydelige private investeringer, særlig i Sør-Afrika.