Rakettvekst i sol og batterier varsler snarlig fossil-fall
Strømproduksjon fra sol vokste med smått utrolige 30 prosent i fjor. Fossil strøm flatet ut og vil begynne å falle om få år med dagens trender, ifølge global rapport.
Solkraftproduksjonen vokste raskere enn på åtte år i 2025. Her installerer arbeidere paneler på et stort anlegg eid av Adani Green Energy Ltd (AGEL)i Khavda i India. (Foto: Amit Dave/Reuters/NTB)
Strømforbruket i verden øker, men ny sol- og vindkraft spiste opp hele denne veksten i 2025. Det forhindret en økning i produksjon av strøm fra fossil energi, som isteden hadde en liten nedgang.
Utbyggingen av solkraft og batterier, supplert med vindkraft, blir stadig mer økonomisk konkurransedyktig.
Veksten i fornybar er så hurtig at den dekker det økte forbruket som kommer med elektrifisering av transport og andre deler av økonomien, og velstandsøkning i land som India.
Produksjonen av fossil kraft (fra kull og gass) har flatet ut og vil begynne å falle fra begynnelsen av 2030-tallet.
Venezuela-krisen, fulgt av USA og Israels krig mot Iran, er den andre gangen på bare fire år hvor globale forsyningskjeder for fossil energi er blitt rystet av konflikter.
«Risikoene ved et kraftsystem som er avhengig av fossil energi, har aldri vært klarere. Valgene land tar nå, vil bestemme hvor utsatt de vil være i den neste krisen», konkluderer rapporten.
Fornybar større enn kullkraft
Forbruket av strøm økte med 849 terawattimer (TWh) globalt i 2025. Produksjonen av «ren» kraft fra fornybare kilder og kjernekraft vokste samtidig med 887 TWh. Sol- og vindkraft dekket sammen nær alt det økte strømforbruket, og sol alene sto for tre firedeler.
Endring i kraftproduksjon fra ulike teknologier i 2025 sammenlignet med 2024. «Other low-carbon» inkluderer bioenergi og annen fornybar som geotermi. «Other fossil» inkluderer olje, andre petroelumsprodukter og fossilt avfall. (Kilde: Ember 2026)
Veksten i sol og vind sørget for at fornybar energi sto for over en tredel av global produksjon. For første gang på 100 år var fornybar dermed større enn kullkraft. Økningen i produksjonen av solkraft på 30 prosent er den høyeste prosentvise veksten på åtte år. Produksjonen dobler seg omtrent hvert tredje år.
Kina er suverent største sol-produsent. Men andelen sol er størst i Ungarn og Chile. Og det er i Australia hvor det produseres klart mest solkraft per innbygger. Hele 43 prosent av husholdningene i Australia har nå eget solcelleanlegg.
Sol-rangeringene 2025: Fra venstre total strømproduksjon fra sol (TWh), prosentandel av strømproduksjon og solkraftproduksjon per innbygger (kWh) (Kilde: Ember).
Land som Chile og Australia er på vei inn i den neste vekstfasen for solkraft, skriver Ember. De utnytter at kostnadene til batterilagringssystemer stuper. I 2025 ble batterilagring hele 45 prosent billigere. Med batterier kan sol levere strøm hele døgnet. Dermed skyves fossil kraft ut av markedet også i nattetimene.
Australia og Chile nyter allerede godt av fordelene: Strømprisene faller, og mindre av produksjonen fra sol og vind går til spille. Med lagring kan sol- og vindanlegg levere strøm lenger istedenfor å måtte slås av i perioder med høy produksjon.
Embers forventning om at fossil kraftproduksjon har flatet ut og vil begynne å falle om få år, hviler på disse forutsetningene:
Forbruksvekst på 3,5 prosent årlig (gjennomsnittet for de to årene 2024-25).
Ren kraft (fornybar og kjernekraft) vokser med 7,6 prosent årlig (også snittet 2024-25).
Forutsetningene er i tråd med hovedlinjene i scenarioer som STEPS-scenarioet fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og scenario for energiomstillingen fra BloombergNEF, skriver Ember.
Prognose for global kraftproduksjon dersom trender for forbruk (demand) og produksjonsvekst fra 2024-25 fortsetter mot 2035. «Clean power» er fornybar kraft og kjernekraft. Fossil er kullkraft, gasskraft og annen fossil produksjon (Kilde: Ember 2026).
Hva om forbruket øker mer? Raskere elektrifisering, økende behov for kjøling og sterk vekst i datasentre er faktorer som kan drive opp strømforbruket. Dersom veksten blir 4 prosent per år istedenfor 3,5, vil fossil kraft ha en flat utvikling i en lengre periode, og vokse svakt på det tidlige 2030-tallet. Ren kraft vil likevel dekke 97 prosent av forbruksveksten mot 2035.
Hva om ren kraft vokser fortere? Det kan absolutt skje, skriver Ember. I 2024-25 hadde sol og vind samlet en vekst på 17 prosent per år i snitt. En veksttakt på 7,6 prosent for ren kraft forutsetter at veksten i sol og vind bremser opp til rundt 13 prosent årlig.
India velger annen vei enn Kina
India er et nøkkelland i den grønne omstillingen. Med fortsatt høy økonomisk vekst er en stor økning i strømforbruk forhåndsprogrammert.
India var i 2025 allerede tredje størst i produksjon av solkraft globalt. Det bygde ut mer ny sol-kapasitet enn USA. Fremover har India planlagt fortsatt stor utbygging.
Ember har et optimistisk blikk på Indias muligheter. Landet kan slå inn på en annen utviklingsvei enn Kina gjorde i de to første tiårene av dette århundret. Med kostnadsfallet som har vært innen sol, vind og batterier, er de konkurransedyktige med ny fossil kraft. Dessuten er Indias økonomiske vekst mindre energiintensiv. Økonomien er mer orientert mot tjenester.
Store deler av verden har fortsatt lav andel solkraft. Potensialet er størst nettopp i de landene som i dag er mest avhengige av fossil kraft. De befinner seg nesten utelukkende i regioner med glimrende solforhold. Eksempler er land som Egypt og Saudi-Arabia.
Og de må bygge ut mindre for å oppnå samme resultat: Samme sol-kapasitet kan produsere omtrent dobbelt så mye strøm i Egypt som i Tyskland eller Nederland.
Fornybar har en større andel av strømproduksjonen i alle verdens regioner unntatt Asia. (Kilde: Ember)
De første tegnene på sol-boom i solrike regioner er her, noterer Ember: Saudi-Arabia skalerer opp fort, og Egypt, Nigeria og Algerie er også land med gryende vekst.
USA og Israels angrep på Iran viser hvor sårbare vi alle er i et globalt energisystem basert på fossil energi. Den rasjonelle veien videre må handle om å redusere og etter hvert fjerne fossilavhengigheten.
