• Sol pluss batteri kan i de mest solrike områdene i verden produsere opp mot 97 prosent av strømmen som kreves for stabil, døgnkontinuerlig tilgang hver time hele året – og til konkurransedyktig pris. 
• I for eksempel Las Vegas kan man nå oppnå 1 kW stabil solenergi døgnet rundt ved å investere i 5 kW fastmonterte solcellepaneler og et 17 kWh batteri. 

• Å dekke 97 prosent av behovet for pålitelig tilgang til strøm fra sol og batteri 24 timer i døgnet 365 dager i året i svært solrike områder, er noen steder mulig for 104 dollar/MWh.  

• Sol pluss batterier som gir døgnkontinuerlig leveranse minsker behovet for dyre og ofte kontroversielle nettutvidelser. 

• Sol kan sammen med batterier stå for døgnkontinuerlig drift av datasentre og industri og også gi grunnlag for utvikling og industri i fremvoksende økonomier i solrike områder langt fra eksisterende nettinfrastruktur. 

I juni slapp den London-baserte tankesmien Ember en rapport med den lovende tittelen: Solar electricity every hour of every day is here and it changes everything. Rapporten viser hvordan solenergi i kombinasjon med stadig rimeligere batterier mange steder i verden nå kan dekke mesteparten av døgnet med utslippsfri energi – til en konkurransedyktig pris.    

I rapporten har analytikerne tatt for seg 12 byer ulike steder i verden, i land som trenger mer fornybar energi, som Nigeria, Kina og Filippinene, og også USA, Spania og Storbritannia.  

Her har vi plukket ut ni hovedpoenger og åtte grafer fra den 46 siders lange rapporten. 

1. Mer sol + batterier = mindre behov for mer nett 

Nettilgang er mange steder en flaskehals som kan forsinke utbyggingen av fornybar energi. Ifølge Ember sitter fornybarprosjekter tilsvarende 3000 GW «fast» i køene for nettforbindelse. Det er mer enn fem ganger den totale fornybare kapasiteten som ble installert globalt i 2024, det vil si 585 GW.  

Når solenergi i kombinasjon med batterier mange steder kan sørge for rimelig strøm nær 24 timer i døgnet, minsker behovet for dyre og av og til kontroversielle nettutvidelser. Når batterier lagrer energi, kan det installeres mange flere solpanel enn det man ellers umiddelbart kan dra nytte av. Slik økes effekten av én enkelt nettforbindelse. I rapporten heter det enkelt forklart at ett solcellepanel i solrike områder har en årlig kapasitetsfaktor på 20 prosent. Fem ganger så mange panel – paret med batterier – kan gi nær 100 prosent forsyning i døgnet, godt forklart i grafen under:  

2. Batterier har blitt billigere og har nå minst 20 års levetid

Ifølge Ember har gjennomsnittlig batteripris falt med kolossale 40 prosent fra 2023 til 2024. For et komplett batterisystem var gjennomsnittlig pris i 2024 på rekordlave 165 dollar per kWh. (Prosjektering, installering og det å koble systemet til nettet er ikke regnet med.) Basert på data fra 2025 spår Ember at prisfallet fortsetter, og viser bl.a. til to ferske auksjoner i Saudi-Arabia der prisen nylig havnet på 72 dollar/kWh.  

Det er særlig videreutviklingen av litiumjernfosfat-batterier (LFP) som har senket prisen på å lagre energi til bruk i nettet. LFP-batterier er ifølge rapporten billigere og tryggere enn nikkelmangankobolt-batterier (NMC), og har dessuten lengre levetid. Flere produsenter tilbyr nå 20 års garantier på batteriene, noe som forbedrer økonomien i sol + batteriprosjekter betraktelig. For ikke lenge siden regnet man med kun ti års levetid. En fordel til: LFP-batterier bruker færre kritiske mineraler enn NMC-batterier, som nikkel og kobolt.  

3. Store solcelleparker tar i bruk større batterier 

Et 24-timers solcelleprosjekt i gigawatt-skala er nå under utvikling i De forente arabiske emirater: et 5,2 GW PV-anlegg kombinert med et 19 GWh batteri. Sammen skal dette forsyne nettet uavbrutt med 1 GW strøm. Også store solcelleparker andre steder i verden tar i bruk store batterisystem, enten ved å legge dem til eksisterende anlegg eller ved å integrere dem i utformingen av nye prosjekter. I 2023 var over 75 prosent av alle nye solcelleprosjekter som ventet på nettilkobling i USA, paret med batterilagring.  

Hawaiis siste kullkraftverk ble lagt ned i 2022. For en pris på 0,09 til 0,13 dollar kWh, leverer sol + batteri-prosjekter nå strøm gjennom natten.  

Og som det heter i rapporten: Batterier gjør det mulig for solcelleparker å dekke behovet til store, industrielle kunder som vil ha utslippsfri strøm døgnet rundt. To eksempler:  

• Sonoran Solar Energy Center på 260 MW i Arizona i USA skal bruke 1 GWh lagringsplass for å møte forbruket til Googles kommende datasenter i Mesa.  

• I Australia vil den 2,2 GWh store batterilagringskapasiteten i den 500 MW-store Richmond Valley-solcelleparken gjøre det mulig å levere strøm til grønn sinkproduksjon. 

4. Døgn: Sol 24 timer i døgnet krever ikke all verdens batterikapasitet 

For å illustrere hvor stor batterikapasitet som trengs for å «spare» nok solenergi fra dagtid til å dekke den delen av døgnet sola ikke skinner, har Ember laget et enkelt regnestykke for den svært solrike byen Las Vegas vest i USA. Ember har kommet fram til at man i Las Vegas trenger 5 kW fastmonterte solcellepanel kombinert med 17 kWh batterilagring for å oppnå 1 kW kontinuerlig strøm fra solenergi døgnet rundt på en gjennomsnittlig dag. Regnestykket som skal illustrere forholdet mellom solcellepanel og batteri, går omtrent slik: 

• Las Vegas har en solkapasitetsfaktor på 20 prosent. Det betyr at solcellepanel med en samlet kapasitet på 5 kW i gjennomsnitt kan levere 1 kW strøm per time eller 24 kWh per døgn.  

• For å fordele denne strømmen ut over døgnet trenger man i Las Vegas å pare 5 kW solcellepaneler med et batteri.  

• Sola skinner grovt regnet 12 timer i døgnet i Las Vegas, men mindre i de til sammen 3 timene som utgjør daggry og skumring. Derfor må man ta høyde for at solenergi lagret på batterier skal dekke de 15 timene i døgnet det ikke er nok sol. 

• Til disse 15 timene trenger man da i utgangspunktet 15 kWh batterikapasitet. Men fordi bare rundt 90 prosent av batterikapasiteten kan brukes for å opprettholde sikker drift mellom 5 prosent og 95 prosent ladenivå, må batteriet være på 17 kWh.  

• Med de ni effektive soltimene pluss de 17 kWh som lagres i batteriet gjennom dagen, dekker man 24 timer med 1kW kontinuerlig strømleveranse for et gjennomsnittlig døgn. 

• For å si noe om dimensjonene i akkurat dette eksempelet: Et batteri på 17 kWh er til sammenlikning mindre enn en femtedel (17 prosent) av 100 kWh-batteriene til langtrekkende elbiler som Tesla Model S Long Range. 

5. År: Solrike byer kan klare seg nesten utelukkende med sol og batterier 

Mye sol til tross, sporadiske skyer kan påvirke produksjonen på selv de mest solrike stedene i verden. Dermed kan det være utfordrende å oppnå leveransen av solenergi 24 timer i døgnet kontinuerlig gjennom sammenhengende 365 døgn. Men: Med riktig forhold mellom solkapasitet og batterilagring kan store, solrike byer komme så nær som 97 prosent av veien til full dekning hele døgnet hele året for 104 dollar/MWh, skriver Ember. I sine beregninger har Ember brukt timebaserte solstrålingsdata fra 12 byer med ulike geografiske forhold, for å finne ut av hvor nær man kan komme døgnkontinuerlig leveranse av solenergi – med samme sol-pluss-batteri-konfigurasjon for alle de 12 byene. 

For å levere nok solstrøm gjennom et helt år har Ember regnet ut at 6 GW med solpanel i kompaniskap med 17 GWh batterikapasitet kontinuerlig kan levere 1 GW elektrisitet 97 prosent av året. 

I grafen under ser du de små, blå stripene som utgjør de timene i løpet av året som solen ikke strekker til som strømkilde i Las Vegas i USA. (Dvs. om lag 3 prosent.) 

Halvparten av de 12 byene Ember har gjort beregninger for, kan klare å skaffe mer enn 90 prosent av all strømmen de trenger gjennom året ved hjelp av solceller og batterier.  

Slik ligger byene Ember har undersøkt plassert på kartet:

6. Hvor nær 24/365 med solenergi er det økonomisk optimalt å ligge? 

Solceller alene er naturligvis rimeligere enn solceller og batterier, men uten batterier klarer ikke solen å dekke mesteparten av døgnet med strøm. Hvis målet først og fremst er lav kostnad og det er tilgjengelig strøm fra nettet resten av tiden, er ikke et batteri økonomisk optimalt. Jo mer av døgnet og årets 365 dager du skal dekke med solenergi, jo større batterikapasitet trenger du. 

Skal man dekke tilnærmet hele døgnet med solenergi, må sol- og batterikapasiteten være tilstrekkelig overdimensjonert. Men de siste få prosentene vil bli dyre og dermed ulønnsomme. Ember beskriver derfor avveiningene mellom ulike nivåer av sol- og batterikapasitet og hva det enkelte nivået vil bety for produksjonskostnaden for elektrisiteten. Skal man i Las Vegas dekke 97 prosent av behovet gjennom et helt år kreves det som tidligere nevnt 6 GW sol og 17 GWh batteri. Det gir til sammen en pris på 104 dollar/MWh. Skal man dekke 99,4 prosent gjennom et helt år kreves det 7 GW sol og hele 35 GWh batteri, men da øker prisen til 167 dollar/MWh. De ekstra 2,4 prosentene av årets strøm vil bli så dyre at det å dekke maksimum 97 prosent med dagens priser vil være det optimale. Se grafen under:  

7. Produksjonskostnaden over levetiden på 24/365-anlegg har falt 22 prosent på ett år 

I 2024 falt de gjennomsnittlige globale batteriprisene med hele 40 prosent – fra 275 dollar/MWh i 2023 til 165 dollar/MWh. Prisfallet påvirker de totale systemkostnadene voldsomt. Mens batteriinvesteringer i 2023 kostet 61 dollar/MWh, eller 46 prosent av total LCOE (Levelized Cost of Energy / produksjonskostnad over levetiden), kostet batteriene i 2024 ned til 37 dollar/MWh eller 36 prosent av totalen. 

8. Sol + batterier billigere enn kjernekraft og kull 

Rapporten fra Ember viser at det i 2024 koster mindre å kombinere sol og batteri for å dekke 97 prosent av døgnkontinuerlig strømbehov på solrike steder enn nye kullprosjekter og ny kjernekraft. Sol + batteri koster som nevnt 104 dollar/MWh, mens prisen på nye kullprosjekter i fjor var 118 dollar/MWh og ny kjernekraft 182 dollar/MWh, – alt ifølge Ember som bruker Lazards nyeste LCOE-data. I 2019 var 97 prosent uavbrutt solenergi 32 prosent dyrere enn kjernekraft og fossile alternativer.  

Men det er viktig å nevne at i noen land, særlig Kina og India, kan nytt kull likevel være betraktelig billigere enn prisene fra Lazard som brukes i Ember-rapporten, fordi Lazard gjerne bruker de prisene som gjelder for USA. 

Selv gassen kan bli utfordret av sol + batterier, men bare når det gjelder solprosjekter som kan dekke 60 prosent av døgnet og ikke 97 prosent – forutsatt at prisen på gass er relativt rimelig som for eksempel i USA. For land som må importere gass, vil sol og batterier lettere kunne konkurrere på pris.  

9. Interessant også for industri og datasentre 

I og med lavere pris både på solceller og batterier kan denne utslippsfrie løsningen bli attraktiv også for industrielle strømforbrukere. Med sol og batterier blir eksponeringen for strømbrudd og volatile strømpriser mindre, noe som er av betydning både for datasentre og industri. 

Et godt eksempel på bruk av sol og batterier er 100 MW store Moro Hub i De forente arabiske emirater, verdens største 100 prosent solcelledrevne datasenter. Senteret ligger midt i et stort solkraftverk og ble satt i drift i 2022. 

Solenergi og batterier kan også drive svært energikrevende, industrielle operasjoner. I delstaten Vest-Virginia (i det såkalte Rustbeltet i USA) skal et 106 MW solcellemikronettprosjekt med 261 MWh lagringskapasitet drive titansmelteovner når prosjektet er fullt utbygget i 2027. 

Du finner flere slike interessante eksempler i Embers rapport.  

Vil du lese mer?  

Ember har også nylig gitt ut to andre rapporter om solenergi:  

• Solar is EU’s biggest power source for the first time ever. (10. juli 2025.) 

• Solar BRICS: Emerging economies now lead the world’s clean energy race (3. juli 2025.)