2026 startet bratt og begredelig med president Donald Trump som ville annektere Grønland. Så kom Epstein-filene. Og det farligste gjennom hele årets første seks-sju uker: Russlands teppebombing av Ukrainas energisystem med sikte på å plage ukrainerne til de til slutt bryter sammen og gir opp.

I overveldende og negative nyhetsdøgn – uke etter uke – har andre viktige saker kommet i bakleksa, ikke minst saker om klimakrisen og omstillingen. Men selv om vi må slå fast at heller ikke 2025 ble året der den globale utslippskurven snudde, har det hittil i 2026 vært kort mellom gode, oppløftende nyheter om den praktiske omstillingen. Jeg har dykket ned i rapporter og artikler fra årets første uker og funnet mange lyspunkt som alle hadde fortjent mer oppmerksomhet.

1. Mer strøm fra vind og sol enn fossil energi i EU

2025 ble det første året da vind- og solenergi produserte mer strøm til sammen enn fossil energi i EU. Vind- og solenergi sørger nå for 30 prosent av all strøm i de 27 EU-landene, mens fossil energi står for 29 prosent. Det kommer fram i rapporten European Electricity Review 2026 fra Ember, også omtalt på Energi og Klima. EU er storimportør av fossil energi til oppvarming, industri og kraftsektoren. Når samfunnet skal elektrifiseres og fossil energi fases ut, vil også alle EU-land trenge mye mer fornybar kraft. Og stadig mer sol og vind fortrenger nå det fossile og kutter også EUs behov for dyr import. Det siste er en sterk motivasjonsfaktor for importører av fossil energi. Når landene blir fornybare, sparer de penger og blir mer selvforsynte. Det er en opptur også for det enkelte lands energisikkerhet.

2. Solenergien slår alle rekorder

Et av de andre høydepunktene i Ember-rapporten European Electricity Review 2026 er det enorme drivet solenergien nå har i EU. I 2025 produserte EU rekordhøye 369 TWh fra sol, 20 prosent mer enn i 2024. Per i dag står solenergien for hele 13 prosent av EUs elektrisitet, mer enn kull og mer enn all vannkraft i EU. Solenergien vokste i samtlige EU-land og sto i fjor for mer enn en femtedel av elektrisiteten i Ungarn, Kypros, Hellas, Spania og Nederland.

3. Kull er på vei ut av hele EU

Enda et oppløftende høydepunkt fra Ember-rapporten: Kull blir stadig mindre viktig i hele EU, og forbruket sank også i 2025. 9,2 prosent av strømforbruket i EU kom i 2025 fra kull, til sammenlikning er det bare ti år siden en fjerdedel av strømproduksjonen i EU kom fra kullet. Flere og flere EU-land har nå null eller mindre enn 5 prosent kull i kraftmiksen. I april i fjor faset Finland ut kullet sitt, – lenge før fristen som var satt til 2029. Sterk vekst fra vindkraft bidro til å fylle gapet etter kullet, i fjor satte vindkraften rekord i Finland med hele 27 prosent av kraftmiksen. I juni i fjor sluttet Irland helt å brenne kull. Det er særlig Polen og Tyskland som fortsatt bruker kull i EU, men i begge landene falt forbruket til et historisk lavmål i løpet av fjoråret.

4. Fornybart og elbiler gjør nye kvantesprang i Kina

Et klassisk utsagn fra folk som er skeptiske til å kutte utslipp i Norge, er at «det hjelper ikke hva vi gjør, når de fortsetter med kull i Kina». Ja, kineserne investerer fortsatt mye i kull og annen fossil brensel, – i fjor rundt 260 milliarder dollar. Men landets investeringer i fornybar energi var i fjor fire ganger høyere enn i det fossile – med rekordhøye 1000 milliarder dollar. Det kommer fram i den nyeste analysen til Carbon Brief: Clean energy drove more than a third of China’s GDP growth in 2025. Analysen viser at solenergi, batterier og elbiler – og andre klimaløsninger – bidro til mer enn 90 prosent av økningene i investeringene i Kina i 2025. Industri knyttet til fornybar energi vokser mye raskere enn Kinas økonomi totalt sett. Den årlige vekstraten økte fra 12 prosent i 2024 til 18 prosent i 2025. Kina er med andre ord inne i en voldsom energiomstilling. For noen dager siden meldte Carbon Brief at Kinas CO₂-utslipp har nå vært «flate eller synkende» i 21 måneder» – stemmer dette, har Kina snudd utslippskurven oppnådd 4-5 år før målet som har vært 2030. Energi og Klima omtale nylig disse tallene: – Snart to år uten vekst i Kinas utslipp.

5. Kinas aluminiumsverk flytter bort fra kullregionene

Vi gir oss ikke helt med Kina ennå, jeg vil gjerne ta med en interessant trend som Financial Times skrev om i februar under overskriften: Kinas aluminiumsverk legger ut på en grønn lang marsj. Verdens største produsent av aluminium er Kina, industrien har i mange tiår blitt drevet på kull og har stått for rundt 5 prosent av landets CO₂-utslipp. Men de siste årene har store deler av Kinas aluminiumsindustri vært på flyttefot – bort fra kullområdene i nord til områder med mye rimelig fornybar energi i sør og vest. Rundt 30 prosent av smelteverkene ligger nå i områder med ren energi og lave utviklingskostnader. Flytteprosjektet bidrar til å avkarbonisere en av verdens mest skitne industrier og til å nå flere av Kinas mål: Bedre luftkvaliteten, at utslippskurven snur senest i 2030 og å nå netto nullutslipp i 2060, heter det i artikkelen. Et interessant spørsmål for andre land med mye kraftkrevende industri er jo om land og områder med enorme, rimelige solreserver på sikt vil trekke til seg mye mer av denne industrien.

6. Kapasiteten for batterilagring økte voldsomt i 2025

Dels takket være bedre produksjonsprosesser fortsatte prisen på store lagringsbatterier å falle i 2025. Kina, USA, Australia og Tyskland er de landene som har installert mest, men interessant nok har solrike Saudi-Arabia fått fart på batterilagringen, skriver Financial Times. Hele 40 prosent av all verdens batterilagring som nå er tilknyttet nettet, ble installert i 2025.

I et klimaperspektiv er det en svært oppløftende nyhet at prisen på store batterier falt også i 2025. Når el-systemene får mye mer fornybart, kan overskuddet lagres i batterier, denne kombinasjonen kan mange steder også utkonkurrere kull og gass på pris.

Litt mer om batterier: I 2025 ble det tatt i bruk seks ganger så mange litiumionbatterier som i 2020, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i sin nyeste analyse publisert 13. februar: Global battery markets are growing strongly – and so are the supply risks.

Den dominerende driveren er fremdeles elbiler. Men batterilagring utgjør nå over 15 prosent av etterspørselen etter batterier, «noe som gjenspeiler den økende rollen batterier har i å gi fleksibilitet i kraftsystemer», skriver IEA. Saken er også omtalt på Energi og Klima.

7. Helelektriske biler danket ut de rene fossilbilene i EU

I desember 2025 ble det solgt flere helelektriske enn helt fossildrevne biler i EU. Det skriver Carbon Brief i analysen EVs just outsold petrol cars in EU for first time ever. Når Carbon Brief sammenlikner her, er det kun med bilene som utelukkende går på bensin og diesel. Så er det viktig å understreke at det er de ikke-ladbare hybridbilene – som i praksis er fossilbiler – som topper de totale salgslistene i EU, mens de helelektriske bilene kommer på andreplass. Når bilparken bytter fra fossilt til strøm trenger vi færre og færre fat med olje, noe Norge er et godt eksempel på. I 2025 hadde vi det laveste forbruket av bensin og diesel siden 1992, i hovedsak takket være elbilene, skrev kollega Kirsten Øystese på Energi og Klimas dataside tidlig i februar.

8. Scatec sørger for Afrikas største sol- og batteriinstallasjon

Mulighet til å lagre kraft er avgjørende om verden skal klare seg uten kull og fossilgass i kraftsektoren og på samme tid sørge for at 730 millioner mennesker som er uten strøm i dag, kan få det. Derfor var det en stor nyhet da Finansavisen i januar 2026 skrev at Scatec har signert en 25-årig kraftkjøpsavtale (PPA) med Egyptian Electricity Transmission Company. Scatec skal bygge solkraft i kombinasjon med batterilagringsinstallasjoner (BESS) i Egypt, med en kapasitet på til sammen 1,95 GW (sol) og 3,9 GWh (batteri). Dette er den største solenergi- og BESS-installasjonen i Afrika noensinne.

9. Salg av varmepumper økte med 27 prosent i Storbritannia

Varmepumpe til hjemmebruk er en moden og rimelig klimaløsning som i mange land ennå ikke har fått sitt gjennombrudd. Ja, hver enkelt av disse er små, men til sammen er varmepumpene krutt i arbeidet med utslippskutt. Særlig i land som har gass som stor del av kraftmiksen, er installering av varmepumper en svært viktig klimaløsning. Derfor er det et oppløftende eksempel at salget av varmepumper tok av i Storbritannia i 2025. Jeg fant saken på Linkedin-siden til Jan Rosenow, professor i energi- og klimapolitikk ved Universitetet i Oxford. Rosenow skrev at «Nye tall viser at salget av varmepumper i Storbritannia nådde rekordhøye 125 037 enheter i 2025, inkludert 110 353 vannbårne varmepumper – en økning på 27 prosent sammenlignet med 2024». Økende tillit fra forbrukerne og økonomisk støtte er noe av det som ga resultater. Rosenow trekker også fram at det har vært en økning i produksjonen av selve varmepumpene i Storbritannia, noe som styrker innenlandske forsyningskjeder og skaper arbeidsplasser. Tallene og grafen under har Rosenow funnet hos Heat Pump Association UK.

Rapporten EU fossil fuel imports and CO₂ emissions in 2025 fra Finland-baserte Centre for Research on Energy and Clean Air fra januar 2026 trekker fram installering av varmepumper som et av tiltakene som må få større fart på seg om EU skal nå utslippsmålene i 2030.

Merk: Mens britene først og fremst investerer i vann-til-vann- og luft-til-vann-varmepumper er luft-til-luft-varmepumper det mest solgte systemet i Norge.

I 2026 blir det også veldig interessant å følge med på hvordan det går i utviklingen av varmepumper som kan brukes i industrien. I desember 2025 skrev PV Magazine at en tysk start-up hadde tatt i bruk en industriell varmepumpe som produserte damp som holdt 139 °C, – og med oppløftende resultater: «Systemet øker energieffektiviteten, reduserer gassforbruket med opptil 50 prosent og gjenvinner 20–30 prosent av vannet fra eksosen.»

10. Batterier til utleie for hjem og småbedrifter

Som nevnt var det globalt ved utgangen av 2024 rundt 730 millioner mennesker uten strøm. Det er alt for mange, men likevel nærmest en halvering siden 2010 da 1,34 milliarder var strømløse. Det gledelige fallet i antall strømløse er oppnådd i samme tidsrom som antall folk på kloden har økt med godt over 1 milliard til 8,3 milliarder, og samtidig som verden er i gang med omstillingen til lavutslipp. Det er særlig folk i utviklingsland i Asia som har fått strøm de siste årene. Men Afrika henger etter. Store infrastrukturprosjekter som det i regi av Scatec som jeg nevnte over, må vi ha mange flere av – fort. Men det er også oppmuntrende å lese saken i The New York Times i januar 2026 om markedet for leiebatterier i Sør-Afrika. De stadig lavere prisene på batterier gjør at mange nå får dekket sitt daglige behov for strøm til alt fra enkel næringsvirksomhet som kafeer og frisørsalonger, og til lesing, lading og matlaging hjemme ved rimelig leie av oppladede batterier. Det er oljeselskapet BP som gjennom programmet BPowerd, tilbyr utleie av batterier fra 300 til 1000 wattimer – batterier som kan hentes fulladet på en bensinstasjon utstyrt med solceller. Et praktisk, enkelt tiltak som gir fornybar strøm i hverdagen i et land med et tidvis temmelig ustabilt kraftsystem. Fra et klimaperspektiv må det legges til at nettopp BP – som tilbyr disse batteriene – nå «fokuserer virksomheten sin utelukkende på olje og gass, og forlater tidligere forsøk på å diversifisere til fornybar energi», som det heter i artikkelen i The New York Times.

Oppsummert: Ved starten av dette året er fasiten den samme som ved starten av fjoråret: Heller ikke i året som vi nylig la bak oss, klarte verden til sammen å snu utslippskurven og krype nedover mot netto null. Men mer enn noen gang ser vi omstilling nær sagt «overalt» – og som vist over: I stort og smått. Mye av den hjulpet av at det fornybare ofte utkonkurrerer det fossile på pris. Det betyr at mange av klimaløsningene ikke først og fremst er avhengig av lunefulle politiske prioriteringer. Alle slike saker er kraftfulle lyspunkt ved starten av et år som hittil har dreiet seg om alt annet enn det kritiske behovet for å kutte utslipp – raskt.