I forrige #Klimaleder drøftet jeg om det pågår en energitransisjon eller «bare» en energiaddisjon. Også september-utgaven handler om dette temaet, men med litt andre innfallsvinkler.

Klima er høyt på dagsordenen under FNs generalforsamling i New York, men ikke i Parisavtalens tillitsbaserte ånd. Donald Trump leverte en tale full av løgn om klimaendringer og vrøvl om fornybar energi. EU har ikke klart å samles om et kraftfullt mål for 2035 og mister derfor rollen som global leder. Dørene åpnes dermed for Kina. Xi Jinping leverte onsdag denne uken en plan som var svakere enn mange håpet, men som likevel innebærer løfter om faktiske utslippskutt. Kina skal kutte utslippene med 7-10 prosent innen 2035 fra «toppnivåene», men sier ikke når toppen vil bli nådd eller hvor høy den vil være.

Dette er det store bildet akkurat nå – som inkluderer to konkurrerende visjoner for vårt århundre. Donald Trump tror USA kan styre verden med hegemoni innen fossil energi og presse andre til å gjøre som han vil. Kina er på vei til å bli verdens første «elektrostat» og dominerer alle teknologier som kan redusere bruken av fossil energi, og dermed også klimautslippene. EUs interesser knyttet til klima- og energiomstillingen er grunnleggende de samme som Kinas, men både intern uenighet og behov for å tekkes Amerika av sikkerhetspolitiske årsaker gjør det krevende å ta en lederrolle.

• Les intervjuet Energi og Klimas Olav Anders Øvrebø har gjort med Ole Adolphsen, som er forsker ved Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin. Han mener USA under Donald Trump systematisk motarbeider den globale energiomstillingen.

Altfor mye kull, olje og gass

I forbindelse med FNs høynivåuke i New York kommer en rekke rapporter – blant dem 2025-utgaven av Production Gap Report. Den viser hvor mye kull, olje og gass verdens land planlegger å produsere fremover. Samlet forventet produksjon er skyhøyt over det som trengs hvis 1,5°C -målet skal nås, og også mye mer enn det som det er plass til under mindre ambisiøse mål om å holde temperaturøkningen «godt under» 2°C.

Forventet produksjon fremover er også høyere nå enn den var i 2023-versjonen av rapporten. Det tyder på mindre «angst» for at fossile ressurser kan bli ulønnsomme.

Selv om ingen land har fulgt USA ut av Parisavtalen, er det ikke tvil om at Trumps retur til makten i Washington er en sterk faktor bak forventningen om at det vil være marked for kull, olje og gass veldig lenge. Parisavtalen – og mekanismene rundt den – ville fungert mye bedre i en verden som samarbeidet tillitsfullt, overholdt internasjonale avtaler, presset hverandre til økt innsats, og fulgte rådene fra den Internasjonale domstolen i Haag.

Mer usikkerhet om tilgangen på energi på grunn av krig og handelskonflikter stimulerer også land med egne fossile ressurser til å planlegge for økt utvinning. Norge er ikke alene om å ville produsere den «siste olje».

For den store majoriteten av verdens land, som importerer fossil energi, er det derimot bare satsing på fornybar energi som kan dempe og etter hvert fjerne de kostbare avhengighetene import av fossil energi representerer.

Elektrisitet – mer effektivt og smartere

Den konkurrerende visjonen til Donald Trumps tro på hegemoni gjennom fossil energi er det tankesmien Ember kaller «The Electrotech Revolution».

Dette er fortellingen om energitransisjonen.

Ember viser hvordan energitransisjonen pågår, og i realiteten kan utkonkurrere fossil energi på nesten alle områder. Nøkkelen er at elektrisitet kan levere tjenester mer effektivt, billigere og smartere enn fossil energi.

Når kraftsystemene avkarboniseres og vi bytter ut olje og gassfyrt oppvarming med varmepumper – og elbilene overtar i transport – så faller behovet for olje og gass i alle ender av energisystemet. Med fallende kostnader og stadig bedre teknologi styrkes overgangen.

Embers narrativ skiller seg både fra fossilfortellingen om at «alt» fortsetter som før og klimafortellingen som er fokusert på mål om utslippskutt.

En svært viktig opplysning i Embers nye rapport handler om produksjonskapasitet for solceller og batterier. Den er omtrent dobbelt så stor som forventet i IEAs «net zero»-scenario fra 2021. Det betyr at utrullingen av solenergi og batteriteknologi kan gå mye fortere enn forventet for noen år siden.

Ember viser at en veldig stor andel av det samlede energisystemet nå kan elektrifiseres, mens sol og vind kan dekke stadig økende deler av kraftproduksjonen. Det er de siste 10-15 prosentene som virkelig er krevende, slik Michael Liebreich peker på i del II av sitt essay «The pragmatic climate reset». Jeg lenket til del I i forrige #Klimaleder.

I denne historien hører det også med at direkte elektrifisering er mye billigere og enklere enn teknologier som hydrogen og e-fuels. Derfor vinner elektrisitet foran de «molekylbaserte» alternativene.

Det store spørsmålet er hvor fort «The Electrotech Revolution» vil finne sted, særlig i Kina, men selvfølgelig også i andre land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Og selvsagt i Europa.

USA vil dominere – med fossil energi

Donald Trump driver ikke bare målrettede angrep på klimapolitikken og utbyggingen av fornybar energi internt i USA. Han ser også ut til å tro at USA kan dominere verden ved hjelp av hegemoni innen fossil energi.

Talen Trump holdt til FN, med voldsomme angrep på fornybar energi, og dommedagsprofetier overfor Europa, var dystre saker. Innvandring og klimapolitikk gjør (Vest) Europa til et helvete, ifølge den amerikanske presidenten. Retorikken sammenfaller med fortellingen fra det ytterste høyre på vårt kontinent. 

USA forsøker å tvinge andre land – EU, men også for eksempel Brasil, Sør-Afrika og India – til å danse etter sin pipe, enten det gjelder rapporteringskrav for selskaper, handelspolitikk og toll, eller gassinnkjøp.

Selskaper som Exxon har sterk støtte fra sin regjering. Antakelig vil vi se mange eksempler på at amerikanske selskaper går til Trump for å be om hjelp, og slik får betaling i et politisk system som blir mer og mer autoritært for hver dag som går.

At IEA nå i høst gjør en endring i World Energy Outlook og gjeninnfører «Current Policies Scenario» som en del av sin vifte over mulige energifremtider, er en del av den samme fortellingen. Dette skjer ifølge Bloomberg som et resultat av amerikansk press. Dette scenarioet antar en mye sterkere vekst i etterspørselen etter fossil energi enn det som samsvarer med Parisavtalens mål og det landene har lovet å kutte.

Trump vil også tvinge Verdensbanken til å finansiere mer fossil energiproduksjon.

Production Gap Report, som jeg nevnte tidligere i teksten, setter søkelys på tilbudssiden, altså hvor mye kull, olje og gass som er planlagt produsert.

Rapporten viser hvordan verdens store produsenter av olje og gass, først og fremst USA, Russland og Saudi-Arabia, vil være taperstater i en verden hvor etterspørselen etter olje og gass faller raskt.

Kull er en annen historie, der sitter Kina på de største reservene og er den absolutt største konsumenten. Men Kina er, som kjent, også i førersetet når det handler om teknologier som kan erstatte olje og gass – altså energitjenester levert ved hjelp av elektrisitet.

Det er tiltak på etterspørselssiden som i hovedtrekk vil bestemme hvor lønnsomt det blir å utvinne olje og gass, og som i sin tur kan frata petrostater – som USA og Russland – politisk makt over andre land.

Og det er som følge av endringer på etterspørselssiden vi kan håpe på lavere klimagassutslipp – ned mot Parisavtalens mål om en temperaturøkning på «godt under» 2°C.

Norges inntekter fra olje og gass vil selvfølgelig påvirkes sterkt av hvordan etterspørselen utvikler seg, ikke minst i Europa.

Mer fornybar energi eneste vei for Europa

Det er et nederlag for EU at man ikke klarte å bli enige om et «hardt» mål for 2035 og derfor ikke kan fremstå på scenen i FN som en ubestridt leder på klimafeltet. Intern strid og motstridende interesser endte med utsettelse av beslutningen både om mål for 2040 og 2035.

Håndteringen av USA og Ukraina-krigen er også en del av bildet. Europa trenger fortsatt USA som garantist for vår sikkerhet.

Å bruke vesentlig mer penger og ressurser på forsvar er nødvendig gitt trusselen fra Russland.

Kostnadene ved klimaendringene blir også mer og mer synlige.

Samtidig er store og viktige land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike alle preget av svak økonomi og politiske kriser. Velgerne slutter opp om ytre høyre-partier i et omfang som ikke tidligere har vært sett, og disse partiene deler i hovedsak Trumps syn både på klima og innvandring.

Tilgangen og prisen på energi er en viktig faktor både når det gjelder den svake økonomiske utviklingen og velgernes vandring mot høyrekanten.

Midlertidig gir det god mening å bytte ut russisk LNG med amerikansk, men det løser ikke den langsiktige utfordringen: Det er umulig for Europa å bli energiuavhengig ved hjelp av ressurser regionen ikke besitter. EUs importregning var i 2024 på 427 milliarder euro. Også britene importerer fossil energi for store summer.

Det er ikke tvil om at denne regningen tynger økonomien både i EU og hos #brexit-britene. Det er bare frigjøring fra fossil energi som kan redusere importregningen. Det vil samtidig bringe klimagassutslippene ned.

I sin «State of the Union»-tale forleden brukte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen store ord: Det står om Europas uavhengighet, om demokratiets fremtid.

Hun kobler demokrati, suverenitet, velferd og velstand til at den grønne omstillingen lykkes.

Å få «The Electrotech Revolution» til å skje på en måte som fremmer vanlige folks interesser og samtidig styrker Europas konkurransekraft, er den store oppgaven. Lykkes dette, vil også Europas politiske makt styrkes – overfor både Russland og USA.

Alternativet er dystert. Donald Trumps tale til FN er et bevis på det.