Global Electricity Review 2025 – signert den London-baserte tankesmien Ember – kom 8. april. Ember har spesialisert seg på å holde oversikt over - og analysere – utviklingen i verdens omstilling bort fra olje, kull og gass. I den ferske rapporten står lyspunktene i kø, men vi venter fremdeles på at kraftsektoren skal snu utslippskurven. Også i fjor økte forbruket av kullkraft.

Rapporten er særlig opptatt av å belyse det høye tempoet i utbyggingen av solkraft, der Kina er bjellesauen med stor B. Det er også oppløftende å lese at kostnadene ved å bygge og drifte solenergi i kompaniskap med batterilagring kan konkurrere på pris med nye gasskraftverk.

Her kommer 25 utvalgte grafer fra Embers rapport:

1. Ny milepæl: Mer enn 40 prosent av all verdens strøm er utslippsfri

For første gang siden 1940-tallet er mer enn 40 prosent av produksjonen av all verdens kraft helt utslippsfri, nærmere bestemt 40,9 prosent i 2024. For å presisere: Dette dreier seg om fornybar energi og kjernekraft, der den fornybare sto for 32 prosent og kjernekraft 9 prosent. Produksjonen av fornybar energi økte med hele 858 TWh i 2024. Dette tilsvarer over fem ganger Norges kraftproduksjon i et normalår. Til sammen utgjorde fornybar energi og kjernekraft 12 609 TWh i fjor.

2. Veksten 49 prosent høyere i 2024 enn forrige rekord

Denne økningen i produksjonen av fornybar energi på 858 TWh er på hele 49 prosent i forhold til den tidligere rekorden for global produksjon av fornybar kraft. Den ble satt i 2022 da det ble produsert 577 TWh ny fornybar energi.

Fjorårets store økning skyldes først og fremst mye mer solenergi, men også at vannkraften tok seg opp igjen etter den historiske tørken i 2023.

3. Fornybar dekket mesteparten av den økte etterspørselen

Produksjonen av solenergi økte i 2024 med 29 prosent sammenliknet med året før. Ikke minst takket være veksten i solenergiproduksjonen dekket fornybar energi rundt tre fjerdedeler av den totale globale økte etterspørselen etter elektrisitet i 2024. 

4. Hetebølger påvirket etterspørselen

For: Den samlede globale etterspørselen etter strøm økte også i fjor, - med 4 prosent. Dette tilsvarer 1 172 TWh. Dermed bikket den globale etterspørselen etter strøm i fjor 30 000 TWh.

I 2022 økte etterspørselen med 2,6 prosent, i 2023 med 2,3. Ifølge Ember ble økningen i 2024 større enn de to tidligere årene ikke minst på grunn av de kraftige hetebølgene. Og hetebølger innebærer mer bruk av aircondition.

5. Produksjonen av solenergi tredoblet på tre år

Solenergi var i fjor den energikilden som økte mest, - med rekordhøye 474 TWh. I 2024 ble det satt nok en solrekord, aldri før har det blitt installert så mye ny solenergikapasitet i løpet av et eneste år - faktisk mer enn dobbelt så mye som i 2022.

Kina sto for mer enn halvparten av økningen i den globale solenergiproduksjonen i 2024, nærmere bestemt 53 prosent.

6. Solenergien sparer store mengder utslipp

Det tok åtte år for solenergiproduksjonen å gå fra 100 TWh til 1000 TWh, men bare tre år fra 1000 til 2000 TWh. Denne raske veksten i solenergien er en megatrend som allerede sparer verden for store utslipp.

Den globale solenergiproduksjonen tilsvarer nå den mengden som trengs for å forsyne hele India med elektrisitet.

Med de drøyt 2000 TWh-ene med solenergi som ble produsert globalt i fjor, unngikk verden rundt 1 658 millioner tonn CO₂-utslipp (MtCO₂), et tall så høyt at det tilsvarer USAs samlede CO₂-utslipp fra kraftsektoren. Uten den enorme økningen i solkraft ville Kina etter Embers beregninger i 2024 antagelig måttet produsert 783 TWh mer ved hjelp av klimaverstingen kull.

7. Sol øker – i hele verden

Hele 99 land har doblet mengden elektrisitet fra solenergi de siste fem årene. 58 prosent av produksjonen foregår nå i ikke-OECD-land. Kina alene står for 39 prosent av den globale totalen. I tillegg til Kina som er helt i særklasse, troner USA, India, Japan, Brasil, Tyskland og Spania høyest på listen over land med stor produksjon av solenergi.

Mange land har rom for mye mer sol i sine kraftsystemer.

8. Solenergi tar av i nye markeder – som Pakistan

Solenergien er blitt svært mye rimeligere de siste årene, og det går fort å få den på plass. Derfor kan sol transformere elektrisitetssystemer raskt og effektivt. Et eksempel her er Pakistan. I løpet av bare ett år – 2024 - ble Pakistan et av verdens største markeder for nye solcelleinstallasjoner.

Det er Kina som står for mer enn 80 prosent av produksjonen av det som trengs for å få på plass en solcelleinstallasjon. Data fra Det internasjonale energibyrået - IEA - viser stor eksport av solcellepaneler fra Kina også til andre nye markeder som Midtøsten og Afrika.

9. Noe nær dobbel batterikapasitet – på ett år!

Land som installerer mye sol, kan oppleve at de ikke får brukt all energien straks den produseres. Derfor er det voldsomme fallet i prisen på batterier så viktig nå som det blir mer solenergi.

Embers rapport viser at gjennomsnittsprisen på litiumionbatteripakker falt til 115 USD/kWh i fjor. Det tilsvarer et prisfall på 20 prosent fra året før og et prisfall på 84 prosent på ti år.

Blant annet derfor har også den årlige installasjonen av batterilagringskapasitet økt voldsomt, faktisk med en gjennomsnittlig fart på hele 67 prosent per år det siste tiåret.

I fjor ble det installert 69 GW batterilagringskapasitet globalt, nesten nok til å doble verdens totale batterilagringskapasitet som i 2023 var på 86 GW.

10. Tyskland: Sol + batterier = billigere enn gasskraft

Stadig rimeligere batterier gjør det mulig å integrere mer og mer sol i kraftsystemene. Samlokalisering av batterilagringssystemer og solcelleanlegg bedrer forretningscaset. For Tyskland viser en studie (2024) at kostnadene ved å bygge og drifte solenergi med integrert batterilagring nå har blitt rimeligere enn tilsvarende kostnad for gasskraftverk.

I California lagres nå såpass mye sol på batterier at det kan dekke nær en femtedel av kraftbehovet når etterspørselen er som høyest på kveldstid. Slik erstatter solenergi fossil gasskraft.

Prisfallet på batterier gjør at døgnkontinuerlig bruk av solkraft kan bli en realitet. I Abu Dhabi ble verdens første 24-timers solcelle-PV-prosjekt annonsert i januar i år. Energiselskapet Masdar skal investere 6 milliarder dollar i et prosjekt med 5 GW solenergi og 19 GWh batterikapasitet. Åpningen er planlagt til 2027. Slik kan døgnkontinuerlig bruk av solkraft sørge for forsyningssikkerheten, konkurrere ut de fossile brenslene og simpelthen endevende hele kraftsektoren, slik Ember forklarer det.

11. Elbiler, varmepumper og datasentre krever stadig mer strøm

Men som allerede nevnt, etterspørselen etter elektrisitet øker uvegerlig. Drivere er ikke minst overgangen til elbiler, økningen i installeringen av varmepumper og stadig flere datasentre. For eksempel økte etterspørselen etter kraft til elbiler med 62 TWh – hele 38 prosent – i 2024. Det var opp fra 163 TWh i 2023 til 225 TWh i 2024.

Denne økningen på 62 TWh tilsvarer alene 0,2 prosent av den totale globale etterspørselen etter elektrisitet.

Veksten i etterspørselen etter strøm kommer til å bli høyere det neste tiåret enn det forrige. Da var veksten i gjennomsnitt 2,5 prosent per år.

12. Stor usikkerhet om framtidig strømforbruk

Men det er ikke lett å beregne framtidig strømforbruk, heter det i Embers rapport. Et eksempel på dette er behovet til nye datasentre. Strøm til bruk for å trene KI-modeller er et annet eksempel.

Nylige anslag fra Lawrence Berkeley National Laboratory (LBNL) viser sprik i prognosene for datasentre i USA i spennet 325 til 580 TWh i 2028. I 2023 var behovet 176 TWh. Selve spennet i prognosen for 2028 er så stort at det tilsvarer Australias årlige strømforbruk.

13. Veksten i el-forbruket frakobles forbruket av fossil energi

Kina og India har stått for svært mye av verdens økte forbruk av fossil energi. De siste fem årene har den globale årlige produksjonen av strøm basert på fossil energi økt med 1 165 TWh. Hele 95 prosent av denne globale nettoøkningen sto Kina for – det vil si til sammen 1 104 TWh for perioden 2020 til 2024.

Analyser fra IEA – omtalt av Ember – viser at India kommer til å øke produksjonen av fossil kraft de neste fem årene - med anslagsvis 197 TWh innen 2029. Deretter viser analysene at trenden skal snu.

Den lange og nokså fortvilende trenden med at forbruket av fossil energi uvegerlig øker i takt med etterspørselen av mer elektrisitet – viser tegn til å være frakoblet når det gjelder Kina og India, dette på grunn av store mengder installert fornybar kraft. Men hvordan bildet ser ut framover, det er fremdeles usikkert.

14. Kina bruker mer strøm enn alle andre – Asias forbruk har økt voldsomt

Slik så fordelingen av verdens strømforbruk ut i 2024:

15. Forbruket av fossil energi til kraft øker fremdeles

Som nevnt tidligere steg andelen utslippsfri energi (fornybar energi og kjernekraft) til 40,9 prosent av den globale elektrisitetsproduksjonen i 2024. Men forbruket av fossil energi til strømproduksjon økte også, selv om andelen altså sank til 59,1 prosent. Andelen kullkraft har falt betydelig, fra 40,8 prosent i 2007 til 34,4 i 2024, mest de siste ti årene. Andelen gasskraft har falt noe hvert år i fire år nå.

Men skal vi nå klimamålene, må disse kildene fases ut – mye fortere enn det det ligger an til nå. Her kan du se hvordan utviklingen har vært over tid og hvordan andelene for den enkelte energikilden har endret seg:

16. Utslippene fra kraftsektoren økte i 2024

CO₂-utslipp fra kraftsektoren nådde enda en ny, trist rekord i 2024, og steg med 1,6 prosent eller 223 millioner tonn CO₂ sammenlignet med 2023. Økningen skyldes i hovedsak større utslipp fra kullkraftverkene. Fossilproduksjonen ville bare ha økt med 0,2 prosent fra 2023 dersom vi ikke hadde hatt de voldsomme hetebølgene i 2024. (Men: Hetebølger er jo noe vi risikerer å få mange flere av etter hvert som temperaturen stiger på grunn av de fossile utslippene.)

Heldigvis har utslippene per produserte enhet falt i ni av de ti siste årene, med unntak av 2021 i etterkant av den voldsomme nedstengningen i pandemiåret 2020.

Under punktene 5, 6, 7 og 8 har jeg allerede beskrevet den voldsomme utbredelsen av ny solenergi. I de neste tar jeg derfor først og fremst for meg andre viktige energikilder.

17. Vindkraft økte med 8 prosent i 2024

Verdens produksjon av vindkraft satte ny rekord i fjor - opp 7,9 prosent fra 2023 til en totalproduksjon globalt på 2 494 TWh. Dermed nådde vindkraftens andel av den globale strømmiksen 8,1 prosent i fjor, opp fra 7,8 prosent fra 2023.

Verdens vindkraftproduksjon har tredoblet seg siden 2015. Kina sto i fjor for mer enn halvparten av økningen av vindkraftproduksjonen. 35 land får nå mer enn 10 prosent av kraften sin fra vind.

18. Veldig lite ny vannkraft, mest i Kina

Etter tørkeåret 2023 tok som tidligere nevnt vannkraften seg opp igjen i 2024. Økningen i 2024 skyldes med andre ord ikke først og fremst økning i kapasiteten, snarere værforholdene. 2023 er det siste året med tilgjengelige kapasitetsdata for vannkraften, det året økte den med bare 1,4 prosent. Kina var det eneste landet som installerte mer enn 1 ny gigawatt (GW) i 2023.

Ti land i verden får 84 prosent eller mer av strømmen sin fra vannkraft. Ember-rapporten understreker at vannkraften er unik (den fungerer jo utmerket som balansekraft), men at den også er utsatt for tørke og klimaendringene som biter kraftigere fra seg. Dette kan gi strømbrudd i land som er svært avhengige av nettopp vannkraft. Ecuador nevnes som et nylig eksempel på land som har vært kraftig rammet av akkurat det.

19. Kjernekraftens andel av strømmiksen fortsetter å falle

Produksjonen av kjernekraft økte med bare 2,5 prosent i fjor. Kjernekraftens andel av den globale elektrisitetsmiksen falt til sitt laveste nivå på 45 år. Økningen vi så i 2024 skyldtes at produksjonen steg igjen i Frankrike etter utfordringer med korrosjon og mangel på kjølevann under hetebølgene i 2023.

Det er forventet at den globale produksjonen fra kjernekraftverk fortsatt vil øke. Kina, India, Sør-Korea og flere europeiske land har planer om å installere nye reaktorer. Kina økte sin produksjon av kjernekraft med 10 TWh i 2024, da ble fire nye kraftverk satt i drift.

20. Gasskraften økte til rekordhøyt nivå

Gasskraftens andel av kraftmiksen har falt i fire år nå, inkludert 2024. Men mengden gasskraft som ble produsert i 2024, økte med 1,6 prosent. Ember forklarer dette delvis med at fjorårets hetebølger førte til økt etterspørsel etter strøm.

Globalt har produksjonen av gasskraft økt med 22 prosent siden 2015. USA har siden den gang stått for 43 prosent av denne veksten.

21. Økt kullforbruk også i 2024, Kina er verstingen

Også i 2024 økte forbruket av kullkraft – med totalt 1,4 prosent. Kull er fremdeles den største kilden til verdens totale strømproduksjon. Men kullets andel falt i fjor - ned til 34 prosent. Etterspørselen etter strøm vokste med andre ord raskere enn kullkraftproduksjonen.

Kina sto for 74 prosent av den globale økningen i kullkraftproduksjonen i 2024. Men det er interessant å merke seg Embers analyse som viser at 59 prosent av Kinas vekst i kullkraften i 2024 foregikk i august og september – akkurat da temperaturen var som høyest og behovet for aircondition likeså.

På tampen tar jeg med fire grafer fra noen av de landene Ember-rapporten har gått grundigst igjennom.

22. Kina – mer kull, men enda mye mere sol!

Etterspørselen etter strøm øker og øker i Kina, siden 2000 har behovet sjudoblet seg fra 1 347 TWh til 10 066 TWh i 2024.

I fjor dekket utslippsfri kraft 81 prosent av det økte behovet.

Men landets behov for kull til strøm er fortsatt enormt, produksjonen av kullkraft satte ny rekord i 2024, - opp hele 45 prosent sammenliknet med 2015. Men kullets andel av strømmiksen faller jevnt og trutt, fra 70 prosent i 2015 til 58 prosent i fjor.

Den gode nyheten er at solenergien vokste mer enn dobbelt så mye som kullet. Kina sto for mer enn halvparten av den globale økningen i vind- og solkraft i 2024.

23. USA - mye mer sol og vind, men også mer gasskraft

2024 var solens og vindens år i USA, gjennom året ble det for første gang produsert mer vind- og solkraft enn kullkraft. Solkraften økte med 64 TWh. Men etterspørselen etter strøm økte også med 3 prosent – ikke minst på grunn av hetebølgene, og dermed oppsto behovet for mer gasskraft.

USA sto i fjor for mer enn halvparten av den globale veksten i etterspørsel etter gasskraft, hele 57 prosent.

24. EU produserer nå mer solkraft enn kullkraft

Også i EU tok solkraften gode jafs fra kullet, i 2024 ble det for første gang produsert mer solkraft enn kullkraft i EU. Solkraften hadde en økning på 53 TWh sett opp mot 2023, økningen er på hele 21 prosent i løpet av det siste året. Vindkraften steg med 8 prosent.

Også vannkraft og kjernekraft økte, vannkraften mest på grunn av svært mye nedbør - og kjernekraften fordi det ikke var like mye «nedetid» som i 2023. I Ember-rapporten heter det at EU har bevist at en dyp transformasjon av kraftsektoren er oppnåelig og fordelaktig og at EUs utslipp fra kraftsektoren i 2024 var nede på 585 millioner tonn CO₂ (MtCO₂), under halvparten av toppåret i 2007.

25. India øker stort innen vind og sol – men også kull

I 2024 vippet India Tyskland ned fra pallplassen som verdens tredje største produsent av strøm fra vind og sol. På fem år har India doblet sin produksjon av vind- og solkraft.

Men dessverre for verdens mulighet til å nå klimamålene i tide: Indias kullkraftproduksjon fortsatte å øke i 2024. Fra 2012 til 2024 har den nesten doblet seg til totalt 1 534 TWh. Landet har nå mer enn dobbelt så stor kullkraftproduksjon som USA. Dermed øker naturligvis Indias utslipp fra kraftsektoren, i 2024 var disse 1 457 millioner tonn CO₂ (MtCO₂). Dette gjør India til verdens tredje største utslippskilde for kraftsektoren. Men utslippene per innbygger – de holder seg godt under det globale gjennomsnittet.

Hva får alt dette å bety? I denne podkasten kan du høre relevante analyser av utviklingen i verdens strømproduksjon:

Om du er av de leserne som har kommet deg helt til bunns i denne saken, betyr det antagelig at du er mer enn gjennomsnittlig interessert i emnet! For å få kjempeinteressante analyser av hva mye av det du har lest over faktisk kan få å bety for tempoet i verdens energiomstilling, anbefaler jeg sterkt en podkast min kollega Kirsten Øystese hadde med administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad. Den snaut 37 minutter lange podkastepisoden er fra slutten av februar i år: Jarand Rystad: – Teknologien leverer bedre enn politikken.

Mens Ember først og fremst serverer tall, er Jarand Rystad mer opptatt av å analysere hva utviklingen innen fornybar energi får å si for blant annet muligheten til å nå klimamålene.

Rystad understreker nettopp det som jo har vært gjennomgående også i Embers oversikt: – Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina i fjor, sier han.