1
5

1
Stillinger
5
Klimakalender
Klimadesken
Data
I denne seksjonen finner du nyhetssaker basert på viktige data om klima- og energiomstillingen fra Norge, Europa og verden.
✕ Lukk

Laveste bensin- og dieselforbruk siden 1992

5. februar 2026 av Kirsten Å. Øystese

Samlet forbruk av bensin og diesel i veitrafikken i Norge har ikke vært lavere siden starten av 1990-tallet.

Til tross for at vi kjører mer og har flere kjøretøy går forbruket av bensin og diesel i veitrafikken ned. Årsaken er at biodrivstoff og strøm dekker en stadig større del av energibruken.

I 2015 nådde bensin- og dieselforbruket i veitrafikken et toppnivå med 38,6 TWh. Siden da er forbruket redusert med 27 prosent.

Over 1 million elektriske kjøretøy

Det er nå mer enn 1 million elektriske kjøretøy i Norge. De aller fleste – 944 815 – er personbiler. Elbilene står for en stadig større del av transportarbeidet.

I 2019 sto elbilene for mindre enn 10 prosent av alle kjørte kilometer med personbiler. Andelen økte til 31 prosent i 2024.

Siden 2009 har det vært et krav om at en viss mengde av drivstoffet som selges i Norge, må være biodrivstoff. I 2009 utgjorde biodrivstoff mindre enn 3 prosent av total energibruk i veitrafikken. Andelen økte til nesten 13 prosent i 2024.

Sammen med vekst i strømforbruket og bruk av biogass, har andelen fornybar energi i veitrafikken økt fra under 3 prosent i 2009 til 22 prosent i 2024.

Elbiler er mer energieffektive

Biodrivstoff erstatter bensin og diesel. Det gjør også strøm, selv om strømforbruket i veitrafikken fremdeles er beskjedent. Den store fordelen ved elbiler – i tillegg til at de ikke slipper ut eksos og CO₂ ved bruk – er at strøm er mer energieffektivt enn bensin og diesel.

SSB beregner at en gjennomsnittlig elbil bruker ca. 2 kWh per mil, mens en fossil personbil bruker ca. 5,5 kWh på samme kjørelengde.

Elbiler er mer energieffektive enn bensin-og dieselbiler. Mens en elbiler omtrent bruker 2 kWh energi per mil, bruker en bensin- og dieselbil ca. 5,5 kWh per mil.

I 2023 var det totale energiforbruket i veitrafikken i Norge 37 TWh. Dette inkluderer bensin, diesel, strøm, biodrivstoff, biogass og en liten andel andre petroleumsprodukter.
Hadde veitrafikken vært 100 prosent elektrisk, ville det kun vært behov for 12,8 TWh strøm til samme transportmengde.

Hvis alle biler, busser, lastebiler, mopeder og andre kjøretøy hadde vært elektriske i 2023, ville det bære vært behov for 12,8 TWh energi mot 37 TWh.
Del
Kilde: tilnull.no

Bio­drivstoff: Regjeringens valg betyr mye for Norges utslipp

1. november 2026 av Kirsten Å. Øystese

Regjeringen har skissert fire baner for innblanding av biodrivstoff mot 2030. Velges «Høy bane» kan Norges utslipp kuttes med 3,4 millioner tonn CO₂ innen 2030. «Alternativ bane» gir bare 0,8 millioner tonn i utslippskutt.

...
Del
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027

«Kina-kutt» av globale utslipp øker

30. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.

...
Del
Kilde: Carbon Brief

2026 blir trolig fjerde år på rad med under 1 TWh ny kraft

29. oktober 2026 av Kirsten Å. Øystese

I årets åtte første måneder ble det satt i drift 0,2 TWh fornybar kraft i Norge. 2026 ligger an til å bli fjerde år på rad der vi får mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon.

...
Del
Kilde: tilnull

Hetebølger tar liv og truer matsikkerhet

29. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Klimaendringene er årsaken til en rask økning i hetebølger, som tar hundretusener av liv hvert år. Sammen med tørke er hetebølgene en økende trussel mot global matsikkerhet.

...
Del
Kilde: Lancet Countdown

Klimavakten

Nøkkeltall om klimaendringene og energiomstillingen

Se alle
Utslipp

Kvotemarked: EU og verden

88,7€/t
CO₂-pris EU uke 44
Les mer: Kvotemarked: EU og verden →
Klima

CO₂ i atmosfæren

429,6ppm
CO₂-innhold september 2026
Les mer: CO₂ i atmosfæren →
Klima

Issmelting i Arktis og Antarktis

-33%
Arktis: Avvik fra normalnivå 2026
Les mer: Issmelting i Arktis og Antarktis →
Ny energi

Global kraftproduksjon

34%
Andel fornybar 2025
Les mer: Global kraftproduksjon →
Klima

Global havstigning

3,6mm
Økning havnivå pr. år
Les mer: Global havstigning →
Klima

Global temperatur

+1,38°C
Over førindustriell tid
Les mer: Global temperatur →
Utslipp

Utslipp: Sektorer

27%
Andel globale utslipp fra kraft
Les mer: Utslipp: Sektorer →
Utslipp

Karbon­budsjettet

4år
Igjen på 1,5°C-budsjettet
Les mer: Karbon­budsjettet →
Utslipp

De største utslipps­landene

32%
Kinas andel av globale CO₂-utslipp
Les mer: De største utslipps­landene →
Utslipp

Globale utslipp

38,1Gt
CO₂ (prognose 2025)
Les mer: Globale utslipp →
Klima

Ekstremvarme og hetebølger

577mrd.
Tapte arbeidstimer 2025
Les mer: Ekstremvarme og hetebølger →

Strøm­forbruket: Datasentrene er jokeren

28. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Strømforbruket i Norge er ventet å øke fremover. Hvor mye det øker, er avhengig av hvor mange datasentre vi får, ifølge prognoser fra Statnett.

...
Del
Kilde: tilnull

Studie: Hete tok over 50 000 liv i Europas byer

23. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Serien av intense hetebølger førte til over 50 000 dødsfall i europeiske byområder i sommer, ifølge ny studie.

...
Del
Kilde: Grantham Institute

Hete og tørke sendte vannkraft til bunnivå

21. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Hetebølger og lite regn ga rekordlav vannkraftproduksjon i Europa i tredje kvartal. I Østerrike gikk produksjonen av elvekraft ned med 71 prosent.

...
Del
Kilde: Montel

FN-rapport: 1,7 grader det beste vi kan klare

21. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

1,5 grader er umulig – «peak warming» er i beste fall på 1,7–1,8 grader, ifølge ny FN-rapport. Med massiv satsing på karbonfjerning har verden en sjanse til å returnere til 1,5 grader innen år 2100.

...
Del
Kilde: UNEP

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss