EU-kommisjonen vil fremdeles forby olje og gass i Arktis – sier Terje Aasland imot
EUs energikommissær Dan Jørgensen mener elektrifisering, fornybar energi og bedre nett er fremtiden. Kommisjonen hans vil fortsatt ha full stans i utvinning av olje og gass i Arktis.
EUs energikommissær Dan Jørgensen vil at EU skal skaffe energien sin selv, og vil helst ikke importere noe gass. Foto: Mathieu CUGNOT / Det europeiske parlamentet.
Mandag åpnet Norges energiminister Terje Aasland (Ap) overfor VG opp for et nytt gassrør til Barentshavet. Han begrunnet planene med det han omtaler som EUs voksende behov for energisikkerhet.
EU-kommisjonen svarer nå til Energi og Klima at de fremdeles vil ha et internasjonalt fullt forbud mot olje og gass i Arktis, og avviser dermed Aaslands påstander. Du kan lese hele svaret fra kommisjonen lenger nede.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Vil redusere “alle” avhengigheter
Sosialdemokraten Dan Jørgensen, som tidligere var dansk statsråd, forsvarte onsdag ettermiddag sine fornybarplaner i EU-parlamentet. Han uttrykte der at han er glad for at EU skal fase ut russisk gass i løpet av 2027, men athan også er bekymret for den stadig voksende andelen amerikansk LNG i den europeiske energimiksen.
Men det betyr ikke at han vil satse alle kortene på Norge. Under en debatt med EU-parlamentets energikomité svarte han på bekymringen om EUs storimport av amerikansk LNG.
– Norge er i dag vår største leverandør av gass. USA er nummer to, og har overtatt plassen som Russland hadde. Vi kunne ikke ha faset ut russisk gass uten amerikansk LNG, men vi må diversifisere mer. Jeg mener fremdeles det er en stor forskjell mellom USA og Russland, som har brukt energi som et våpen, sa Jørgensen.
Han la nylig frem en ambisiøs lovpakke for sammenkoblingen av det europeiske energinettet, kjent som «Grids package» i EU-sjargongen. Han har også planer om å legge frem en pakke for energisikkerhet, og en «ren» investeringsplan i løpet av våren.
– Men det vi har sett den siste tiden, med mer eller mindre direkte trusler fra en nær alliert mot et EU-medlems territorium, Grønland, det har ledet til at noen alarmer har gått av. Det har vært en oppvekker. I fremtiden har vi ikke råd til å være avhengig av noen som helst. Vi må kvitte oss med avhengigheten av gass, og med avhengigheten av fossil energi. Det er sentralt i beslutningene vi må ta i EU, sa Jørgensen.
Vil ikke forplikte seg for havvind – åpner for gassrør
Kommissæren var mandag i Hamburg under et energitoppmøte for Nordsjøen. Der lovet ni europeiske land å sammen bygge ut havvind i Nordsjøen med en kapasitet på 100 gigawatt. Norge var med på erklæringen, men har ikke forpliktet seg til konkrete utbygginger eller investeringer.
Samme dag kunngjorde energiminister Terje Aasland (Ap) at regjeringen vil åpne for å bygge et gassrør til Barentshavet. Dette gassrøret vil kunne sende gass fra nye gassfelt til Europa, noe Aasland begrunner med europeiske behov og ønsker om energisikkerhet.
EU-institusjonene, altså kommisjonen, rådet og parlamentet, vedtok i 2016 og 2021 en Arktis-strategi der EU forplikter seg til å jobbe for et internasjonalt moratorium for olje- og gass utvinning i Arktis.
Med andre ord, EU har allerede to ganger sagt at de ikke vil ha gass fra Barentshavet.
Avviser “demping”
EUs Arktis-strategi skal nå oppdateres, og det er åpent for innspill. Kommisjonen har tidligere vært nølende med å slå fast at moratorieønskene fortsatt er offisiell EU-politikk.
– De har dempet den motstanden litt, uttalte Aasland til VG på mandag da han ble spurt om EUs tidligere moratorievedtak.
Talsperson i EU-kommisjonen for energi og klimasaker, Anna-Kaisa Itkonen, bekrefter samtidig overfor Energi og Klima at EU fremdeles ønsker et moratorium.
– Vi anerkjenner den strategiske og eksepsjonelle miljømessige sårbarheten i den Arktiske regionen. I tråd med våre klimamål og internasjonale forpliktelser har ikke vår posisjon endret seg om et moratorium for olje, gass og kull i Arktis, sier Itkonen.
Hun vil på vegne av kommisjonen ikke kommentere Aaslands uttalelser om ny energiinfrastruktur, men sier følgende:
– Norge er en viktig energipartner for EU, og vi fortsetter å ha en aktiv og regelmessig dialog om energi med Norge.
Eksperter skeptiske
Eksperter har uttalt seg tvilende til Aaslands planer. Forskerne Bård Harstad ved Stanford og Kathinka Holtsmark ved UiO har for eksempel skrevet en forskningsartikkel som viser at en overgang fra kull til gass kan låse EU til en avhengighet og hindre utslippskutt på lang sikt.
Prognoser fra tankesmien Strategic Perspectives viser at det er tvilsomt om det vil være etterspørsel etter gass fra Barentshavet i EU.
Det skyldes at en utbygging av slik infrastruktur gjerne tar 10-15 år, og at prosjektene dermed vil levere gass i en tid der den allerede eksisterende eller planlagte produksjonen i Nordsjøen kan fylle behovet. Analysen er basert på at EU planlegger å kutte klimagassutslipp med 90 prosent innen 2040, og nå netto nullutslipp i 2050. Det forklarer Marin Gillot, analytiker ved tankesmien Strategic Perspectives til Energi og Klima.
Leder i WWF Norge, Karoline Andaur, er også skeptisk til utbyggingen av gassrøret.
– Det er i praksis å vedde mot at EU skal nå klimamålene sine, skriver Andaur på LinkedIn.
