EU må kutte klimagassutslipp. EU er avhengig av importert energi fra andre land. Energiprisene i EU er fremdeles for høye. Det går utover husholdninger og bedrifter. Enigheten om at noe må gjøres, er stor.

Men hva dette noe er, er ikke alle helt enige om. I desember la EU-kommisjonen frem sitt forslag til en ny nettpakke, på engelsk kjent som «Grids package».

Kort oppsummert går forslaget ut på:

• Kortere konsesjonstid og enklere saksbehandling for nye kraft- og nettprosjekter, med et mulig prinsipp om stilltiende aksept når konsesjonstiden har utløpt.

• At kommisjonen skal utarbeide en sentralisert plan hvert fjerde år, som skal veilede nettoperatørene i utbygging av nye nettforbindelser.
• Utbygging av åtte forskjellige «motorveier for energi», hovedsakelig i Sør- og Øst-Europa, men også mellom den danske øya Bornholm og Tyskland, der overføringskapasiteten skal bli kraftig styrket.
• En omdirigering av flakehalsinntekter fra manglende nettkapasitet til investeringer i ny utbygging av nett. Disse inntektene brukes i dag i land som Norge og Sverige til å redusere nettleien. Det er særlig dette punktet som har vært omdiskutert her hjemme.
• I tillegg vil kommisjonen massivt øke investeringene gjennom EUs flerårige budsjett og infrastrukturfondet CEF, som er foreslått øket til rundt 30 milliarder euro.

Forslaget inneholder blant annet en revisjon av energiinfrastrukturforordningen TEN-E, merket som EØS-relevant. Tidligere utgaver har ikke blitt merket som aktuelle for Norge å innføre.

• Les også: Fornybar Norge støtter EUs nettpakke – men advarer mot mer makt til ACER

Frankrike: Katastrofal fremlegging

Forslaget har nå blitt sendt videre til de to andre EU-institusjonene, parlamentet og rådet. Det er disse institusjonene som har siste ordet, og flere aktører har allerede signalisert motstand.

– Både når det gjelder form og substans, så var fremleggingen av nettpakken katastrofal, sier en fransk diplomat til Politico.

Allerede i desember uttrykte de fem største medlemslandene i EU sterke motforestillinger mot innholdet i nettpakken. Tysklands viseambassadør til EU Helen Winter sa for eksempel at hennes regjering ikke er positiv til idéen om sentralisert EU-planlegging.

Sverige: Vi har våre egne problemer

Svenskene er særlig kritiske til forslagene om å bruke flaskehalsinntektene for å finansiere nettutbygging.

– Forslaget her er egentlig at vi skal ta 20 prosent av våre egne penger for å løse problemer et annet sted, samtidig som vi har våre egne problemer, sier Maja Lundbäck, statssekretær for energi til nettstedet Omni.

Statnett: Bekymret for maktforskyvning

Nettpakken har vært på høring i Norge, og mange av de samme motforestillingene er å finne hos norske aktører og politiske partier.

– Innledningsvis vil vi påpeke at vi mener det er klokt å beholde ansvaret for både utvikling av nett og drift av kraftsystem samlet hos TSO-ene, skriver Statnett i sitt høringssvar.

«TSO» står for nettoperatørene, slik Statnett er i Norge. Operatøren ønsker også å fortsette å bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettleien.

Statnett er imidlertid positive til prinsippet om mer effektiv konsesjonsbehandling, og skriver at det er «mye positivt i forslaget», blant annet at «sikkerhet integreres i planleggingen av grensekryssende forbindelser».

NHO: Støtter felles europeisk strømmarked

NHO er overordnet veldig positive til nettpakken.

– Europa må gå fra en samling nasjonale «energiøyer» til et omforent, markedsbasert nett som behandler strøm som en virkelig paneuropeisk vare, skriver organisasjonen, og benytter anledningen til å belyse Norges betydelige etterslep i innføring av EUs energiregler.

De mener derimot kommisjonens forslag bommer på å skape nye prisområder for strøm, selv om dette har blitt anbefalt gjentatte ganger av Acer.

LO: Advarer mot EØS-uklarhet

LO er på sin side mest kritisk til planene om forenklet konsesjonsbehandling og stilltiende aksept, og at kommisjonen skal overta oppgaver fra nettoperatørene.

LO er skuffet over at det ikke har blitt gjort noen konsekvensutredning av forslaget, og at dette burde vært en del av høringen. Dette er særlig viktig for Norge, der deler av regelverket ikke er tatt inn.

– Føringer, fullmakter og pålegg på tvers i dette regelverket er krevende å forstå rekkevidden av. Det er ikke gitt at kommisjonens forslag blir stående slik de er foreslått, heter det i LOs høringssvar.

I motsetning til mange andre saker har ikke regjeringen skrevet noe detaljert høringsbrev om Nettpakken, og det har foreløpig ikke blitt avholdt noe åpent høringsmøte.