Stortinget vedtok i 2016 å forbedre energiintensiteten i norsk økonomi med 30 prosent innen 2030.

Det betyr i praksis at Norge i 2030 skal bruke 30 prosent mindre energi og samtidig klare å skape like mye økonomisk verdi sammenlignet med referanseåret 2015.

I 2024 hadde energiintensiteten forbedret seg med 13 prosent siden 2015. Det er blant annet som følge av elektrifisering av transport og nedleggelse av flere anlegg for aluminiumsproduksjon, ifølge en rapport fra NVE.

Men innen 2030 ligger Norge an til å nå bare 21 prosent forbedring i energiintensitet, ifølge tall Energidepartementet selv har lagt frem. Farten må dermed opp om Norge skal klare å nå sitt eget mål om fire år.

Nå ber en rekke miljø- og bransjeorganisasjoner om at det settes inn flere tiltak for å komme i mål.

– Kraftutbygging tar tid og er konfliktfylt. Å få opp energieffektiviteten er den raskeste og minst konfliktfylte veien til mer kraft slik det ser ut nå, sier Kaja Boye Buxrud, fagrådgiver for energi i Naturvernforbundet.

Energiintensitet er tett knyttet til energieffektivitet, fordi lavere energibruk per produserte verdi vanligvis er et resultat av effektivisert teknologi og industriprosesser.

Naturvernforbundet har sammen med åtte andre klima- og andre bransjeorganisasjoner sendt et brev til Energidepartementet der de ber om en rask avklaring på hvordan dette målet nå skal nås.

I brevet nevner ikke organisasjonene hvilke tiltak de mener må til for å forbedre energiintensiteten frem mot 2030. Ifølge NVE kan tiltak som bidrar til å forbedre energiintensiteten, innebære effektiviseringstiltak som å redusere energien brukt i bygg, økt bruk av varmepumper i boliger og økt bruk av fjernvarme.

NVE-rapporten viser også til at temperaturkorrigert energibruk i bygg har hatt en nokså flat utvikling siden 2015.

Må se til EU

I brevet tar organisasjonenene til ordet for at målet om energiintensitet vanskelig vil kunne nås uten at styringsforordningen i EUs «Ren energi»-pakke implementeres i norsk lov.

Styringsforordningen er EUs regelverk for hvordan energi- og klimapolitikken skal planlegges, følges opp og kontrolleres. Forordningen pålegger blant annet EU-landene å utarbeide nasjonale energi- og klimaplaner, rapportere jevnlig om mål og tiltak, og gir EU-kommisjonen en rolle i å vurdere om landene leverer i tråd med forpliktelsene.

Regjeringen har sagt at de ikke vil implementere forordningen i EØS, hverken i inneværende eller i neste stortingsperiode. Det forklarer de med at man trenger mer tid på å tilpasse lovene til det norske regelverket.

Uten styringsforordningen er det uklart hvordan regjeringen skal kontrollere måloppnåelse, mener organisasjonene. De mener også det er vanskelig å vite hvem som har ansvar for å vurdere om vedtatte tiltak faktisk er tilstrekkelige.

– Styringsforordningen etablerer et rammeverk for helhetlig oppfølging, planlegging og nødvendig rapportering for å sikre måloppnåelse. Det enkleste for Norge er å innføre denne forordningen. Dersom regjeringen ikke ønsker dette, burde den komme frem til et alternativt system som fungerer tilsvarende godt, sier Buxrud.

– Regjeringen har sagt den ikke vil innføre styringsforordningen med det første. Er man avhengig av den?

– Det kan være ulike veier til mål. Men vi må se at en vei gås, sier Buxrud.

Jobber med å gjennomføre EU-regelverk

Energi og Klima har bedt Energidepartementet om svar på hvordan regjeringen  vil kontrollere og dokumentere måloppnåelsen uten styringsforordningen – og hvem som har ansvaret for å vurdere om vedtatte tiltak er tilstrekkelige.

I en epost til Energi og Klima skriver Energidepartementet at regjeringen vil orientere om status for arbeidet med energiintensitetsmålet i forbindelse med det neste statsbudsjettet.

De minner om at dette har blitt gjort jevnlig siden målet ble etablert i 2015. Videre skriver departementet at direktivet om energieffektivitet av 2012 og 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2025.

– Departementet arbeider nå med gjennomføringen av direktivet. Dette inkluderer forberedelse av rapportering på oppfyllelse av bestemmelser i direktivet. Den fremtidige rapporteringen vil være offentlig, skriver Energidepartementet.