At det vil komme færre prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) enn ventet, er en hovedgrunn til at regjeringen nå risikerer å bomme på 2030-målet, skriver Klimarådet i sin nye statusrapport om Danmarks nasjonale klimamål og internasjonale forpliktelser.

Klimarådet mener også at regjeringen undervurderer hvor høye utslippene vil være i 2030 i flere sektorer, og peker spesielt på landbruket.

Danmark har et nasjonalt klimamål om at utslippene skal være 70 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. Alle disse utslippskuttene skal tas innenlands i Danmark. I 2024 var utslippene redusert med 49 prosent.

Klimarådet er et uavhengig, lovfestet ekspertorgan som skal gi den danske regjeringen råd om hvordan omstillingen til et klimanøytralt samfunn kan skje på en kostnadseffektiv måte.

Rådet anbefaler at regjeringen lager en konkret plan B for 2030-målet. «Planen bør innebære en innstramming av gjeldende reguleringer, for eksempel i form av økte eller hurtigere innfasing av avgifter,» skriver rådet.

I et intervju med Energi og Klima sist uke pekte direktør Christian Ibsen i tankesmien Concito også på usikkerheten rundt CCS-prosjekter som en årsak til tvil om 2030-målet vil bli nådd.

«Lite ambisiøst» 2035-mål blir nådd

Den danske regjeringen kunngjorde nylig også et mål for 2035 på 82 prosent utslippskutt. Dette ligger man an til å klare, ifølge Klimarådet.

Allerede med eksisterende politikk forventer regjeringen å nå 79 prosent i 2035, og det er satt av betydelige midler til klimatiltak frem mot 2035, påpeker rådet. Samtidig oppfordrer det regjeringen til å konkretisere hvordan 2035-målet skal nås.

Christian Ibsen mener 2035-målet er for lite ambisiøst.

– Med de pengene som er satt av til landbruket, CCS og andre ting, så burde vi kunne levere et sted mellom 85 og 90 prosents reduksjon i 2035, sier han.

Danmark skal avholde valg til Folketinget i år, og 2035-målet kan bli valgkamptema, tror Ibsen.

Klarer EU-forpliktelsene i 2030

Danmark ligger an til å overholde de fleste forpliktelsene om klima og energi som landet har i EU-samarbeidet, konkluderer Klimarådet.

Utslippene innen transport, landbruk, bygg og avfall er del av den såkalte innsatsfordelingen. Dette er sektorene som ikke er med i EUs kvotemarked. Her må Danmark redusere sine utslipp med 50 prosent sammenlignet med nivået i 2005, og dette ligger en an til å klare.

Også innen sektoren skog og arealbruk forventer Klimarådet at EU-forpliktelsene oppfylles. Energi og Klima skrev i fjor høst at Norge skal kjøpe danske skogkvoter under regelverket for skog og arealbruk (LULUCF) som et bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser.

De fleste av kravene i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet blir også oppfylt, mener rådet. Blant annet skal Danmarks andel av fornybar energi i samlet energiforbruk være på 58 prosent i 2030.

Det er EUs klimamål som ligger til grunn for Danmarks globale forpliktelser under Parisavtalen. EU leverer et såkalt nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) til FN på vegne av alle medlemslandene.

Les også: EU venter kvoteoverskudd: Kan gjøre 2030-mål billigere for Norge