Norge har siden 2019 frivillig deltatt i EUs regler for karbonopptak fra skog og andre arealer, kjent som LULUCF. 

LULUCF-regelverket bestemmer hvordan opptak og utslipp av karbon fra skog og arealer skal regnes inn i landenes klimamål.  

Men i det siste har skogene underprestert sammenliknet med det som var forventet, og det setter land der det er mye skog i en skvis.  

Mye hogst, aldrende skog og klimastress har de siste årene bidratt til at norsk skog tar opp mindre karbon enn den historisk har gjort – og dermed ligger ikke Norge an til å nå målet i LULUCF-avtalen for perioden 2021 til 2025. 

• Les også: Hva er det som skjer med skogen vår? 

– Norge hadde sitt høyeste opptak rundt 2009, med rundt 35 millioner tonn CO₂. Nå ligger opptaket på rundt 20 millioner tonn. Skogen er hogstmoden, og det har blitt større etterspørsel etter trevirke, forklarer Lars Gulbrandsen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). 

Gulbrandsen har forsket på dilemmaene som har oppstått for norsk skogpolitikk med LULUCF-regelverket.  

Intensjonsavtale med Danmark 

Norge vil nå i praksis betale for at Danmark planter og verner skog, mot at Norge kan telle opptaket inn i sitt regnskap. 

– Jeg er glad for at vi kan stå sammen med Danmark om å oppfylle forpliktelsene våre. Dette vil kunne komme begge landene til gode, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Hvor mye kvoter Norge skal kjøpe, er foreløpig uklart. 

– Avtalen med Danmark er en intensjonsavtale om å samarbeide, og ikke en kjøpsavtale, opplyser Klima- og miljødepartementet i en e-post til Energi og Klima. 

At det nettopp er Danmark Norge vender seg til, er ifølge Gulbrandsen ikke tilfeldig: 
– Det kan virke paradoksalt at Norge må kjøpe skogkreditter fra Danmark. Men Danmark har lenge drevet med påskoging, og har nylig vedtatt å plante ytterligere 250 000 hektar skog. På den måten har de kreditter å selge, mens land som Sverige og Finland sitter i samme skvis som oss. 

Store underskudd i vente 

Ifølge LULUCF-reglene må norsk skog ta opp like mye karbon som den historisk har gjort mellom 2021 og 2025. 

Det vil si at den skal ta opp i snitt 20–25 millioner tonn CO₂ årlig. Men foreløpige beregninger peker mot et underskudd på 36 millioner tonn CO₂. Det endelige underskuddet vil regnes ut i 2027. 

– Det er ingenting man kan gjøre nå for å snu dette før 2025. Selv massiv planting ville ikke gitt effekt på kort sikt. Derfor er kjøp av kreditter den eneste løsningen, sier Gulbrandsen. 

Svensk og finsk varsko 

Det samme er tilfellet for andre nordlige skogland. Sverige og Finland har sendt brev til EU-kommisjonen der de varsler at de ikke kommer til å innfri målene. Landenes miljøministre tok også opp sine utfordringer med LULUCF da de debatterte klimamålet for 2035 i EU-rådet. 

– Dette handler om en bredere europeisk trend. Mange snakker nå om «Europas synkende karbonopptak i skogene». Når opptaket faller i så mange land, er det få kvoter tilgjengelig, forklarer Gulbrandsen. 

Mer krevende neste periode – men ikke for Norge 

Målet for neste periode, 2026 til 2030, er enda mer ambisiøst. Da skal EU-landene samlet øke opptaket i skog og andre arealer til netto 310 millioner tonn CO₂. Norges andel er anslått til 17,5 millioner tonn i året. 

– Det interessante er at Norge kommer mye bedre ut i den perioden, fordi EU endrer regnemåten og bruker en nyere referanseperiode. Skogen er den samme, men tallene ser helt annerledes ut. Det viser hvor avgjørende selve bokføringen og regelverket er, sier Gulbrandsen. 

Norge har også etterlyst flere «fleksibilitetsmekanismer», altså måter å kjøpe seg ut av plutselige karbonunderskudd på. Samtidig understreker Klima- og miljødepartementet at det fra norsk side «jobbes langs flere spor for å oppfylle sine forpliktelser i tråd med regelverket». 

– Reglene gir vanskelige dilemmaer. På den ene siden vil EU øke skogens opptak. På den andre siden etterspørres biomasse og treprodukter som klimatiltak i andre sektorer. Ligningen går ikke helt opp, sier Gulbrandsen.