Bort med plast, sement, og bensin. Inn med naturbaserte løsninger som trevarer, biodrivstoff, pappemballasje.  

Slik vil EU-kommisjonen skape økonomisk vekst, forhindre forurensning og redusere avhengigheten av fossil energi. Kommisjonen vil bygge en bioøkonomi. 

– Bioøkonomien er ikke science fiction. Den er her, rundt oss, og jeg har den på meg. I en verden der vi leter etter smartere og renere måter å leve på, så bruker bioøkonomien fornybare og bærekraftige materialer for å løse dagens utfordringer, sier den svenske miljøkommissæren Jessika Roswall. 

Iført klær av ull og omgitt av trebaserte produkter, lanserte hun torsdag EUs nye strategi for bioøkonomi. Den erstatter den gamle fra 2012.

Den er ikke til å forveksles med den nært relaterte strategien for en sirkulær økonomi, som handler om å redusere avfall og øke gjenbruk.

Vil investere og forenkle regler 

Strategien er kun et signal om hva slags politikk som vil komme på dette feltet fremover, og har ikke i seg selv noen lovendringer i seg. Noen av de viktigste tiltakene EU-kommisjonen vil innføre, går ut på:  

• Å redusere byråkratiet og kravene til godkjenning for organiske produkter gjennom såkalte forordninger for bioteknologi (Biotech Acts) 

• Å samle store europeiske selskaper som forplikter seg til kollektive innkjøp av organiske produkter.  

• Å finansiere industrielle anlegg for biologiske produkter og tjenester.  

• Å sette av penger i EUs flerårige budsjett til økonomisk støtte til prosjekter innen bioøkonomi.   

Vil lage system som belønner skogbruk som binder CO₂ 

I tillegg har kommisjonen utviklet et eget rammeverk for å sikre økt karbonopptak gjennom skogbruk, kalt Rammeverk for sertifisering av karbonfjerning og karbonbindende landbruk (CRCF). 

Rammeverket for sertifisering handler om å forbedre bokføringen og kvalitetssikringen av bruken av trevarer og skogbruk for å fjerne karbon fra atmosfæren. Dermed vil det bli lettere for skogeiere å få betalt for å forvalte skogene sine på en måte som suger opp mest mulig CO₂.  

• Les også: Ekspertintervju: Finske tilstander i norske skoger? Netto­opp­taket kan gå mot null

Mindre forurensning og fossilavhengighet 

Ifølge tall fra EU-kommisjonens forskningssenter (JRC), skapte bioøkonomien verdier på 2700 milliarder euro i 2023. Det tilsvarer omtrent 30 000 milliarder kroner, og 5 prosent av EUs brutto nasjonalprodukt, et tall kommisjonen nå ønsker å øke. 

Fordelen ved denne delen av økonomien er at den kommer fra Europa, den hindrer overforbruk av plast, og den reduserer under de riktige omstendighetene klimagassutslipp. Ulempen er at den utøver press på naturområder, vannressurser og dyrearter.  

Satt på spissen: Et tre kan hugges ned for å lage materialer til bygg som er langt mer bærekraftige enn stål eller sement. Men det samme treet vil ikke lenger lagre nytt karbon, og det vil ikke lenger bo ekorn, fugler og biller i det.  

Europeisk natur truet 

– Europas biologiske ressurser er begrensede. Derfor er det nødvendig med et hierarki over biologiske ressurser, slik at vi vet hvordan vi får mest mulig nytte av ressursene. Med økende press på våre jorder og skoger, så må vi prioritere, sier Carolina Rodgriguez Balda, rådgiver i miljøorganisasjonen Bellonas Europa-kontor.  

Strategien kommer også samtidig som Europas naturområder er truet av avskoging, nedbygging og klimaendringer.  

EUs miljøbyrå advarte i september om at EU kun er i rute for å nå to av 22 bærekraftsmål på vei mot 2030, og 80 prosent av vernede habitater er i dårlig forfatning.  

Dette medfører blant annet at europeiske land sliter med å nå målene om å øke det naturlige karbonopptaket i skogene sine. 

Kommisjonen har blitt beskyldt for å gå vekk fra sine ambisjoner om naturvern ved å foreslå en utsettelse og forenkling av avskogingsdirektivet.  

I parlamentets plenumssesjon på onsdag gikk de konservative i EPP sammen med partiene på ytre høyre for å utsette innfasingen av avskogingsdirektivet.   

Ikke alle detaljene på plass 

Miljøkommissær Roswall sier strategien forsøker å ta høyde for dette presset på naturområdene.  

– I strategien så har vi forskjellige verktøy som skal sikre opptak av karbon i skogene, men også i materialene rundt oss, sier hun, og viser til rammeverket for sertifisering av karbonfjerning (CRCF). 

En høytstående kilde i kommisjonen sier til Energi og Klima at ikke alle detaljene er på plass ennå.  

– Vi ser at det ligger en del utfordringer foran oss, og vi har ikke alle løsningene ennå, sier EU-diplomaten.