Vi snakker med:

Gunnhild Søgaard er avdelingsleder for Skog og klima ved NIBIO. Hun leder arbeidet med klimagassregnskapet for skog- og arealbrukssektoren, som rapporteres årlig til FNs klimakonvensjon.

I likhet med Finland og Sverige, som også har hatt store opptak i skogen i mange år, er nemlig nettoopptaket i skogen på retrett i Norge. I Finland har arealbrukssektoren som helhet vært en utslippskilde i noen år, og de siste årene har skogopptaket i netto faktisk også bikket null.

– Vi er ikke der ennå, men nedgangen har vært raskere enn ventet, sier Gunnhild Søgaard i NIBIO.

Hun baserer seg på tallene Norge rapporterer årlig til FN i det nasjonale klimagassregnskapet. Tallene for 2023 ble sendt inn i vår. De viser at det er stadig mindre opptak i levende biomasse i skog enn det var for 10-20 år siden. Mens mer av det som er under null på kurven – altså der det er netto karbonlagring – er dødt materiale. Samtidig kryper det som er oppå kurven – utslippene – langsomt litt oppover.

Energi og klima: – For dere som har jobbet med nettoopptaket i skogen i noen år – hvor tydelig er egentlig trenden?

Gunnhild Søgaard: – Det kan selvsagt hende den flater ut etter hvert. Det er litt årlige variasjoner, og det er vanskelig å få med all hogsten fra siste del av året, og derfor blir opptaket kanskje litt overestimert siste året vi rapporterer for. Men trenden siden 2010 er veldig tydelig. Det er ingen tvil om at opptaket i levende biomasse har gått kraftig ned.

– Og vi ser jo at det som på figuren kalles «levende biomasse» kan være i netto null allerede, hvis vi bruker 1990 som referanseår. Og da sitter vi igjen med døde trær og strø på opptakssiden. Hva betyr det egentlig?

– Nedgangen i opptak i levende trær skyldes blant annet at det dør flere trær enn før. Når trær dør, flyttes en del av karbonet over i død ved og strø, hvor strø rett og slett er alt som er mindre enn 10 cm, og død ved det som er større. Karbonet blir altså igjen i organisk materiale som blir liggende i skogen. Men både død ved og strø brytes ned over tid, så selv om noe blir igjen som jordkarbon, så er det ikke et varig lager.

Alder, hogst og selvtynning

– Men … grunnen til at levende biomasse går ned, er at flere trær dør?

– Ja, det er en viktig årsak. Det ser vi tydelig. Og når trær dør, øker mengden død ved og strø. En del av grunnen er vær og klima. For eksempel tørkesommeren i 2018 og stormen i 2021. I tillegg har vi en strukturell kjensgjerning: mye av skogen som ble plantet tett etter andre verdenskrig, er nå blitt gammel. Den vokser mindre, men det er også høyere konkurranse mellom trærne slik at flere trær kan dø på grunn av det.

– Hva mener du?

– Vi har omtrent tre ganger så mye stående volum nå som for hundre år siden. Skogen som ble plantet etter krigen, ble plantet tett, og den er nå i en alder der konkurransen mellom trærne øker. Da får vi det vi kaller «selvtynning» – trærne konkurrerer seg imellom om lys og næring, og flere dør. Og så er det rett og slett mange flere trær som kan dø nå.

I tillegg har hogsten økt jevnt siden 2009. Og det er kanskje den viktigste årsaken til den raske nedgangen.

Hogger vi trærne for tidlig?

– Hogsten, ja. Det noen andre skogforskere har sagt til oss i en årrekke, er at det gunstigste for klimagassregnskapet hadde vært om man ikke hogget trærne mens de var på sitt mest produktive for CO₂-opptak, men heller ventet et par-tre år?

– Eller ti til femten år. Joda, fra et karbonperspektiv er det nok grunnlag for å si at en del skog hogges for tidlig. Samtidig er bildet komplekst. En del av det som registreres som hogst, kan være skog som allerede har blåst ned – og som hentes ut før tømmeret taper verdi. I så fall hadde det uansett ikke hjulpet på opptaket å la det bli liggende. Men hovedbildet er at hogst og tredød er de viktigste driverne bak nedgangen i opptak.

– Og nå går vi altså i samme retning som Finland. Men de har det litt annerledes?

– Trenden i levende biomasse er lik i Norge, Sverige og Finland – bare at utviklingen har gått raskere der. Men, Finland har mer skog på drenert myr og høyere utslipp fra jord på grunn av det. Samtidig som at opptaket i levende biomasse har gått raskt ned, så har utslippene fra drenert myr økt. Og det er den kombinasjonen som er årsaken til at skogen har blitt en netto utslippskilde i Finland. Vi har mye mindre skog på drenert myr.

Mindre skog, mere utslipp

– Og så blir det mindre skog, som vi har snakket om før?

– Ja. Ikke dramatisk, arealet går svakt ned, men det som forsvinner, er ofte skog med stort opptakspotensial – for eksempel produktiv skog nær bebyggelse. Det som kommer til, er gjerne gjengroing i fjellområder, med mye lavere opptak. Så selv om endringen i areal ikke er stor, forsterker den denne negative trenden i karbonbalansen.

– Og så ser vi at mens opptaket nærmer seg 1990-nivå, har utslippene endret seg mindre dramatisk – men i helt feil retning?

– Ja, de er høyere nå enn de var i 1990. Utslippene fra nedbygging, nydyrking og dyrka mark på drenert myr har økt. Hvis man ser hele perioden under ett, er det altså ikke noe igjen å «hente» sammenlignet med 1990 – og dermed lite å kompensere med dersom man skulle regne arealbrukssektoren inn i Norges NDC.

Når opptaket ikke lenger dekker utslippene

– Hva skjer hvis opptaket i skog faller videre, til under fem–seks millioner tonn?

– Da vil ikke skog-opptaket være stort nok til å dekke utslippene i sektoren fra nedbygging, nydyrking og dyrka mark på drenert myr. Da blir hele arealbrukssektoren netto positiv – en utslippskilde.

Mange har sikkert sett en figur over hele klimagassregnskapet, der LULUCF-sektoren vises som et gult felt under nullstreken. Det er den sektoren som noen håper kan kompensere for utslippene i de andre sektorene. Det feltet har blitt stadig mindre. Selv om opptaket i skog fortsatt er flere millioner tonn, må det kompensere for utslippene fra avskoging og drenert jord. Hvis ikke vi gjør noe med den utslippsdelen, kan det gule feltet i praksis gå ned til null.

Nedbygging av natur

– Det er jo en del politikere fra noen partier som stadig vekk foreslår at vi «regner inn skogopptaket» i klimamålene. Litt uklart om de mener netto- eller bruttoopptaket. Uansett: Er det noe som kan bite oss i baken, hvis trenden fortsetter?

– Det er fortsatt litt uklart hvordan Norge vil ende opp med å rapportere for utslipp og opptak i sektoren. Formuleringen i NDC-en viser til addisjonelle utslipp og opptak. Hvis vi regner «addisjonelle opptak» ut fra 1990 som referanseår, som for de andre sektorene, er vi altså omtrent i null allerede nå. Og fortsetter utviklingen, så vil det være et netto utslipp sammenliknet med 1990.

– Så hva kan vi gjøre? Hvor ligger nøkkelen for å stanse dette?

– Jeg tror vi må se mer på naturtapet. Det er jo et teknisk i prinsippet enkelt problem – vi trenger ingen ny teknologi for å løse det. Vi må bare slutte å bygge ned natur. Men det har vi ikke gjort. Og det er det jo grunner til, så jeg sier ikke at det er enkelt.

Men det er viktig å se på utslippsdelen av sektoren, ikke bare skogen. Om skogen i seg selv blir en utslippskilde i Norge, er vanskelig å si. Men hvis opptaket faller videre og utslippene fra blant annet utbygging og nydyrking fortsetter på samme nivå, så vil sektoren som helhet bli det.