Rapporten Europas miljøtilstand 2025, ble lagt frem av Det europeiske miljøbyrået (EEA) mandag morgen.

Rapporten publiseres hvert femte år, og siden sist har klimakatastrofer preget kontinentet.

Og det er en skikkelig blåmandag for Europas miljøpolitikere. Rapporten er en omfattende helsesjekk av Europas natur og klima til nå.

Konklusjonen er nedslående: Til tross for store utslippskutt og bedre luftkvalitet, er miljøets generelle tilstand dårlig. EU er kun i rute for å nå to av 22 bærekraftsmål på vei mot 2030.

– For å være ærlig: Det går ikke bra. Klimaendringene akselererer, og Europa er verdens raskest oppvarmede kontinent, sa EEA-direktør Leena Ylä-Mononen på pressekonferansen i Brussel.

Hun advarte om at ekstremvær, naturtap og miljøødeleggelser truer mat- og vannforsyning, helse og økonomi.

Naturtap driver krisen

Visepresident i EU-kommisjonen, Teresa Ribera, pekte på at klima- og naturkrisene forsterker hverandre:

– Hvis Europa, dets økonomi og livsstil skal overleve, må vi handle med klarsyn, besluttsomhet og samhold før det er for sent, sa Ribera.

Hun la særlig vekt på behovet for naturrestaurering og naturbaserte løsninger.

Mer enn 80 prosent av vernede habitater i Europa er i dårlig forfatning, og landbruket pekes ut som hovedkilde til presset på naturressursene.

Situasjonen i Norge: – Høyt fotavtrykk

Rapportens byger på innrapporterte data fra 38 land. Situasjonen for Norge er også alvorlig, viser en oversikt fra Miljødirektoratet.

«Norge har et høyt økologisk fotavtrykk som tærer på naturressurser» heter det i oversikten.

Rapporten viser også konsekvensene av norsk arealutbygging. 90 prosent av truede arter er truet på grunn av ødelagt natur. Antallet truede arter har økt til 280.

Særlig situasjonen i såkalt «semi-naturlige naturområder», altså eng, hei, og slåttemark, er dårlig. Alle naturtyper i disse områdene er truet, ifølge Miljødirektoratet.

Norge går også i feil retning på følgende målestokker, viser landprofilen:

• Total avfallsmengde
• Energiforbruk
• Klimarelaterte økonomiske tap
• Områder brukt til organisk landbruk
• Vernet natur
• Andel gjenbruk av materialer

Fremskritt og forsinkelser

EU-kommissær for miljø Jessika Roswall fremhevet fremskritt: Utslippene er redusert med nesten 40 prosent siden 1990, fornybar energi har mer enn doblet seg, og antallet for tidlige dødsfall fra luftforurensning er nesten halvert.

– Dette er ikke tilfeldig, men resultatet av vedtatt EU-politikk, sa Roswall.

Samtidig viste hun til at planen for sirkulærøkonomi går for sakte, og at en tredel av Europas befolkning allerede lever med vannmangel.

Anklages for somling

Rapporten presenteres i en periode hvor EU sliter med å holde kursen i klimapolitikken:

• Beslutningen om klimamål for 2035 og 2040 er utsatt, og det går mot et mindre ambisiøst 2040-mål enn tidligere antydet.
• Mange land, inkludert Norge, Sverige og Finland, strever med å nå skog- og arealmålene (LULUCF). Flere land ønsker omkamp om kvotesystemet ETS2.
• EU anklages for å fire på miljøkrav i handelsforhandlinger med USA, Mercosur, Indonesia og India.
• Avskogingsdirektivet er utsatt med ett år, offisielt begrunnet med tekniske IT-problemer.
• Kommisjonens «forenklingspakke» for bærekraftsregler kritiseres for å vanne ut kravene.

EUs miljøbyrå advarer mot denne trenden:

«Nylig forskning har vist at en utsettelse av vern av 30 prosent av EUs landområder kan føre til eøkonomiske tap på mellom 11 og 30 milliarder euro i året.»

Behov for mer gjenbruk

Ylä-Mononen peker samtidig på en rekke løsninger i rapporten, som til tider strider direkte med signalene fra kommisjonen og de andre EU-organene.

For eksempel trenger EU en ekte strategi for sirkulærøkonomi som går utover resirkulering av avfall. Rapporten slå fast at EU må:

• Halvere sitt materialforbruk, og sikre en full indre markedsløsning for avfall og sekundære råvarer.

Kommisjonen åpnet for høring om sirkulærøkonomi i august, og er ventet å legge frem en tiltakspakke i 2026. Høringsfristen er 6. november.

Natur må restaureres

Utover bare å verne natur, ber Miljøbyrået om at naturen også tilbakeføres.

EU vedtok i 2023 en naturrestaureringslov som tar sikte på at minst 20 prosent av unionens arealer ryddes og tilrettelegges for gjenvekst av natulige naturtyper.

Forskning viser imidlertid at loven foreløpig ikke lykkes med å reversere forringelse av natur og synkende karbonopptak.

Rapporten argumenterer for at naturrestaurering også kan ansees som klimatilpasningstiltak.

Omdirigering av penger

Å sikre et bedre miljø og et bærekraftig Europa handler ikke bare om nye regler og ambisjoner. Det handler også om penger, slår både Ylä-Mononen, Ribera og Roswall fast.

– Vi trenger å bygge resiliens. Vi trenger å investere. Forslag til klimatilpasning må følges opp med investeringer som sikrer at ingen blir etterlatt i overgangen.

Det vil i første rekke bety å putte penger i EUs Rettferdige overgangsmekanisme (Just Transition Mechanism) og EUs sosiale klimafond.

– Med 35 prosent av EU-budsjettet øremerket klima og miljø i den nye flerårige finansrammen, vil vi kunne støtte omstillingen og tiltrekke private investeringer, sier miljøkommissær Jessika Roswall.

Hun fikk over helgen kritikk av sin kollega Ribera for utsettelsen av avskogingsdirektivet (EUDR). Ribera gjentok mandag viktigheten av å ikke utsette direktivet ytterligere.