To av EUs største skogland, Sverige og Finland, advarer om at de ikke vil klare å oppfylle sine forpliktelser for karbonopptak i skog. 

– Ettersom våre respektive land har blitt tildelt betydelige krav under retningslinjene og analysene som foreligger, så ligger både Finland og Sverige an til å mislykkes i å nå målene våre, advarer Sveriges statsminister Ulf Kristersson og hans finske motpart Petteri Orpo i brevet.  

Må hogge mindre

Forpliktelsene Orpo og Kristersson nå varsler at de kommer til å bryte, følger av EUs regler for karbonopptak knyttet til skog og arealbruk. Dette regelverket er også omstridt i Norge, og har det klingende navnet LULUCF.  

Bakgrunnen for brevet er at Kommisjonen nå har begynt dialog med medlemslandene for å sikre seg at de etterlever kravene i regelverkets første periode mellom 2021 og 2025. Sverige og Finland ligger ikke an til å nå målene, noe som kan utløse drastiske krav om handling. 

Skal finnene og svenskene kunne nå målet for opptak, må de kort og godt hogge mindre tømmer. 

Samtidig ble en stor offentlig utredning om svensk skogspolitikk nylig lagt frem. Den advarer mot en forverring av kvaliteten på ung skog, manglende vern av natur, kortsiktighet i oppnåelsen av klimamål og vage miljømål for skogbruket.  

Orpo og Kristersson mener at EUs mål om opptak fra skog må ta hensyn til at skogbruk sysselsetter mer enn 200 000 svensker og finner. Sektoren står for 10 prosent av all eksport fra Sverige, mens den utgjør 20 prosent av finsk eksport.  

– En kraftig redusert felling vil innebære dyptrekkende konsekvenser for våre økonomier, skriver statsministrene.  

Les også:The EU’s inclusion of forest uptake explained 

Peker på klimaendringer og krigen i Ukraina 

Skogbruket er også truet av klimaendringene, som rammer nordlige skoger hardere. Tørke, skogbrann og skadedyr rammer oftere, og skogen vokser langsommere, advarer de.  

De viser videre til at krigen i Ukraina har skapt større etterspørsel for trevarer. Orpo og Kristersson mener det er uaktuelt å pålegge skogbruket å felle mindre og dermed redusere sin aktivitet, ettersom dette vil føre til ledighet og økonomiske konsekvenser.  

I tillegg peker de på at trevarer er nødvendige for å nå klimamål i bygg- og energisektoren. EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi, avfallsdirektivet og bygningsenergidirektivet er noen av lovene som anerkjenner dette.  

Sammenfaller med norske innvendinger 

Norge er også et stort skogland, og 44 prosent av landets areal er skog.  

Norge sluttet seg til EUs regelverk gjennom en egen klimaavtale i 2019, ettersom skogbruk og arealpolitikk faller utenfor EØS sitt virkeområde. Da lå det et annet tallgrunnlag til grunn, og målet var at netto opptak av CO₂ fra de berørte sektorene skulle være likt sammenliknet med referanseperioden.  

Les også:Skogopptaket kan ikke redde oss 

Reglene handler nå i motsetning til mye av klimalovgivningen i EU ikke om å kutte utslipp, men om å øke opptak av karbon. Under EUs Klar for 55-pakke ble målet at opptak gjennom LULUCF skulle utgjøre 310 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.  

Dette setter store krav til skogland som Sverige, Finland og Norge.  

I sitt innspill til Kommisjonen fra juli i fjor, ber Klima- og miljødepartementet også om endringer som tar hensyn til norske forhold. I brevet signert avdelingsdirektør Are Lindegaard, advares det om at valget av referanseperiode fører til en forskjell på 40 milloner tonn opptak.  

– Dette kan sette hele klimalovverkets legitimitet i fare, skriver Lindegaard.  

Ber om flere kvoter, mindre variasjon i referanseverdier 

Tilpasningene Norge ber om, er i stor grad likelydende med det Sverige og Finland ønsker: mer bruk av kvoter, samt at referansenivåene bedre reflekterer naturlige svingninger i skogens opptak, og at klimagevinsten ved bruk av trevarer anerkjennes i større grad.  

Senterpartiet er så langt det eneste partiet som mener at Norge skal tre ut av LULUCF-regelverket som konsekvens. Samtidig ønsker de, sammen med Fremskrittspartiet, at karbonopptak fra skog skal regnes med i Norges klimamål. Det ville gitt rom til en kraftig nedtrapping i klimatiltak på andre felter, samlet sett en kraftig nedjustering av den reelle utslippsreduksjonen.  

Arbeiderparti-regjeringen har varslet at de ønsker å slutte seg til det oppdaterte regelverket, avhengig av at det kommer tilpasninger. Ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen foreligger det et utkast til EØS-komitébeslutninger i saken.  

Saken ligger ikke på sakslisten for møtet i EØS-komitéen fredag 19. september.