Norske myndigheter har lenge ivret for mer olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Hvor risikabelt er dette, sett i lys av den nye, anspente geopolitiske situasjonen og Norges nærhet til Russland?

Spørsmålet har i liten grad vært et tema. Når det snakkes om energisikkerhet her til lands, handler det som regel om at vi må selge mest mulig gass til Europa. Men spørsmålet om energisikkerhet har flere sider, og det er på tide å ta debatten.

«Særlig risikabelt» 

Russland-ekspert Aage Borchgrevink har skrevet notatet «Barentshavet i spill: Sikkerhetspolitisk risiko for olje og gass i Arktis», publisert av Norsk klimastiftelse. Han viser at Russland utgjør en klar trussel, og at norsk olje- og gassvirksomhet er utsatt.

Borchgrevink er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, og har jobbet med Russland, menneskerettigheter og sikkerhetsspørsmål siden tidlig 1990-tall. Som forfatter har han skrevet bøker om Equinor og Russlands president Vladimir Putin.

I det nye notatet skriver han at: «Olje- og gassvirksomhet i Barentshavet vil antagelig være særlig risikabelt, på grunn av nærhet til Russland og økende skipstrafikk langs Den nordlige sjøruten. Det vil kreve ekstra investeringer i sikkerhet av både selskaper og staten».

Sannsynlig med sabotasje

Nylig kom de årlige trusselvurderingene fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene. De maler samme bilde som Borchgrevink: Det er en varig, forhøyet risiko på norsk sokkel. I fjor varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for første gang at det var sannsynlig med russiske sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i løpet av året.

Vi har allerede hatt et kabelbrudd i Barentshavet, utenfor Svalbard i 2022, rett etter at en russisk tråler hadde kjørt fram og tilbake i området.

I Østersjøen ble gassrør kuttet av, sannsynligvis med eksplosiver, i 2022. En gruppe ukrainere har vært mistenkt, men mange har pekt på Russland, mens Russland selv har sagt at USA eller andre vestlige aktører sto bak. Dette er typisk for hybrid krigføring: Man vet som regel ikke helt hvem som egentlig står bak.

Fossil-forbud i Arktis?

Det er ikke målet å underkjenne den betydningen norsk gass har hatt for Europa de siste årene, eller betydningen den vil ha, de nærmeste årene. Europa trenger sårt norsk gass nå, og behovet vil ikke bli mindre med det første. Innen sommeren 2027 skal EU fase ut all russisk gass.

Men at Norge blir en ekstra viktig leverandør, kan også gjøre oss til et ekstra fristende mål. Russland eller andre land og aktører, kan ramme Europa hardt ved å ramme norsk petroleumsutvinning.

Og det er høyst usikkert hvor lenge EU vil etterspørre den norske gassen, særlig den fra Barentshavet. EU-kommisjonen har i disse dager en høring for å få innspill til sin nye Arktis-strategi. I tidligere Arktis-strategier har EUs posisjon vært at det ikke bør drives olje- og gassutvinning i Arktis. De vil ha et «moratorium» på fossil energi i Arktis.

Energi og Klima intervjuet nylig EU-kommisjonens talsperson for energi- og klimasaker, som bekreftet at EU fremdeles vil ha et slikt mål. «Vi anerkjenner den strategiske og eksepsjonelle miljømessige sårbarheten i den arktiske regionen. I tråd med våre klimamål og internasjonale forpliktelser har ikke vår posisjon endret seg om et moratorium for olje, gass og kull i Arktis», sa Anna-Kaisa Itkonen.

Energi-usikkerhet

For EU handler energisikkerhet i stor grad om en omstilling vekk fra gass, olje og kull. Fossil energi gir energi-usikkerhet. Ren, hjemmelaget energi er et tryggere valg.

I stedet for å stritte imot EUs grønne omstilling, og komme med påstander om at et fossil-moratorium vil være «som å forby norsk gasseksport», bør statsminister Støre og Norge tilpasse seg en ny tid.

All risikoen knyttet til videre satsing på olje og gass i Barentshavet er ikke verdt det. Det er for stor usikkerhet både knyttet til fysisk risiko, og til det usikre markedet.

I Borchgrevinks notat anbefaler han at Norge skaffer seg en sikkerhetsgaranti fra Europa, om det skal satses videre på mer olje og gass fra Barentshavet. Det kan være nødvendig, nå som Trumps USA er uforutsigbart. Det kan også være mulig, ettersom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har gitt uttrykk for at hun vil styrke sikkerhetssamarbeidet med Norge.

Det beste vil imidlertid være å stoppe videre utbygging i nord. Det er det tryggeste alternativet.