1
4

1
Stillinger
4
Klimakalender
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin er Energi og Klimas EU-korrespondent, med base i Brussel. Han har tidligere jobbet i VG og NRK. Kontakt: philippe@energiogklima.no
Publisert 10. februar 2026
Sist oppdatert 2.10.2026, 13:04
EU-korrespondenten

Kan EU endelig klare å strupe Russ­lands olje- og gass­inn­tekter?

Det siste forslaget innebærer en strengere innstramming av russiske skips tilgang til europeiske havner.
Et stort blått lasteskip og en mindre grå patruljebåt seiler på vannet.
Den siste tiden har europeiske land begynt å stanse skip mistenkt for å være en del av den russiske skyggeflåten, som i januar da oljetankeren Grinch ble stanset av den franske marinen utenfor Marseille. Foto: NTB/REUTERS/Manon Cruz
Publisert 10. februar 2026
Sist oppdatert 2.10.2026, 13:04
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin
Philippe Bédos Ulvin er Energi og Klimas EU-korrespondent, med base i Brussel. Han har tidligere jobbet i VG og NRK. Kontakt: philippe@energiogklima.no

Paradokset er der fortsatt, mens fullskalakrigen i Ukraina går inn i sitt femte år: EU regner Russland som sin fiende, men fortsetter å betale for russisk olje, gass og andre råvarer.

EUs medlemsland diskuterer nå kommisjonens 20. forslag til sanksjonspakke mot Russland, samtidig som russisk økonomi opplever svakere vekst.

Forslaget utvider restriksjonene på russisk energi, banker, varer og tjenester. Målet er å stanse Russlands angrepskrig mot Ukraina.

– Når viktige fredssamtaler pågår i Abu Dhabi, må vi være realistiske: Russland vil bare komme til forhandlingsbordet med reell vilje dersom det blir presset dit. Dette er det eneste språket Russland forstår, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en uttalelse.

Sanksjonspakken kommer på toppen av det vedtatte målet i EU om å fase ut russisk gass innen sommeren 2027.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.

Vi deler aldri din e-postadresse med tredjeparter.

Ungarsk motstand

Det er generelt enighet om behovet for å kvitte seg med avhengigheten av russisk energi blant EU-landene, men Ungarn og Slovakia har tidligere blokkert flere forslag på grunn av bekymring for økte priser.

– Så lenge Ukraina forlanger at Ungarn skal miste tilgang på billig russisk energi, så er ikke bare Ukraina vår motstander, men Ukraina er vår fiende, uttalte Ungarns statsminister Viktor Orban under et valgkampstevne i helgen.

Han planlegger dermed å stemme mot sanksjonspakken. Under tidligere runder har Ungarn fått et unntak fra sanksjonene. Hans regjering har også gått til sak mot EUs utfasing av russisk gass i EU-domstolen.

Stenger europeiske havner

Det nye forslaget om sanksjoner mot Russland innebærer et fullstendig forbud mot maritime tjenester knyttet til russisk råolje. Kommisjonen utvider også listen over fartøy på den såkalte skyggeflåten med ytterligere 43 fartøy.

De foreslår også forbud mot vedlikehold og andre tjenester for flytende gass-tankskip og isbrytere. Målet er å svekke Russlands gasseksportprosjekter ytterligere, et grep som skal hindre dem i å bruke europeiske havner.

Pakken innfører videre nye importforbud på metaller, kjemikalier og kritiske mineraler. I tillegg foreslås eksportrestriksjoner på varer og teknologier som brukes i Russlands krigsinnsats, blant annet materialer som benyttes til å produsere sprengstoff.

Synkende inntekter

Russisk flytende gass sto i slutten av 2025 fremdeles for om lag 6 prosent av EUs gassforbruk, mens ytterligere 6 prosent av gassen kom gjennom rør. Samtidig har veksten i russisk økonomi svekket seg til under én prosent.

Salget av russisk olje i EU tilsvarer bare 1,5 prosent av total etterspørsel. Til sammenlikning står Norge og USA for 15 prosent hver.

Russlands krigsøkonomi er hovedsakelig basert på råvareinntekter. Først og fremst olje og gass. Inntektene fra olje og gass sto i 2023 for om lag 30 prosent av russiske statsinntekter.

Men ved utgangen av 2025 hadde tallet sunket til 23 prosent. Blant årsakene er en svært lav oljepris globalt, og at G7-landene har satt en makspris på russisk olje på 40 dollar per fat.

I tillegg har både amerikanske og europeiske sanksjoner begynt å få en svært sterk effekt. I januar publiserte Det internasjonale pengefondet (IMF) nye anslag som setter russisk økonomisk vekst i 2025 til 0,6 prosent, og i 2026 til 0,8 prosent.

Von der Leyen sier at et fall på 24 prosent i Russlands olje- og gassinntekter i fjor bekrefter at sanksjonene virker.

– Vi vil fortsette å bruke dem til Russland går inn i seriøse forhandlinger med Ukraina om en rettferdig og varig fred, understreket hun.

Samtlige EU-land må godkjenne pakken for at tiltakene skal tre i kraft.

Koordinert med USA

Tiltakene er også avhengige av godkjenning fra USA og de andre G7-landene, som tidligere har vært med på å sette begrensninger på oljepris for russiske leverandører i bytte mot tjenester til oljeskipene.

Ifølge kilder til avisen Financial Times har kommisjonen rådført seg med den amerikanske regjeringen før forslaget ble lagt frem.

Forslaget lister også 20 flere russiske regionale banker, samt flere banker i tredjeland som anses å legge til rette for handel med sanksjonerte varer. Tidligere er over 2500 aktører og individer blitt sanksjonert av EU.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Offshore oljeplattform med to skip til havs under en skyet himmel.

Aaslands nye oljetillatelser er et risikabelt prosjekt

Er det de grønne eller energiminister Terje Aasland (Ap) som utgjør den største trusselen for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, spør professor Erling Moxnes.
9. februar 2026
Les mer
En kvinne i svart blazer og støvler sitter ved siden av en mann i dress på en scene, mannen klapper.

Støre: EU må revurdere fossilmoratorium i Arktis

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarer EU om at et forbud mot olje- og gassutvinning i Arktis vil være «veldig synd».
2. februar 2026
Les mer
Brannmenn bærer en båre forbi en skadet bygning, med ruiner og ødeleggelser synlige rundt seg, mens en politibetjent overvåker åstedet.

Blir en fossilfri verden fredeligere?

Raskere elektrifisering gir synkende oljepris – og med det er utsiktene til en fredeligere verden bedre. Det mener NUPI-forsker Indra Øverland. Med visse forbehold.
28. januar 2026
Les mer
En kvinne i blå blazer ser til siden, med en mann med briller bak seg og et uskarpt EU-flagg og -emblem i bakgrunnen.

(U)avhengighet

Varsellampene lyser for EUs økende avhengighet av gass fra USA. Grønn omstilling er den beste motstrategien: Den grønne given kan bli gjenfødt som «frihetsgiven».
21. januar 2026
Les mer
Fire oljeplattformer og et rødt forsyningsskip ligger ute på åpent hav under en overskyet himmel.

Oljeeksporten, – honnør til Greenpeace?

Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.
16. januar 2026
Les mer

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Støtt oss
Støtt oss

Våre støttespillere