Geopolitisk er verden i ulage. Skikkelig ulage, må man vel kunne si. Verden har ikke sett så mye væpna konflikt siden andre verdenskrig, og spådommene om hva som venter, er ofte dystre. Så la oss for denne sakens skyld legge en heller lys fremtidstro til grunn.

På klima- og energifeltet tilskrives denne som regel teknologioptimistene. Bare vent til den og den nyvinningen kommer, så vil ting løse seg, nærmest av seg selv. Nye planer for teknologiske framskritt lansert de seneste årene har nok sendt forventningene til flere av dem til værs. Bokstavelig talt. Kina planlegger for solenergi i verdensrommet. Flere teknologigiganter vurderer datasentre på månen. 

For flere skal det nok likevel holde med et finsk selskap, med opprinnelse i motorsykkelindustrien, som angivelig kommer til å revolusjonere batteriteknologien om få uker. Nok skjer, med andre ord. Og en verden der alle land er godt selvforsynt med fornybar energi, virker – i hvert fall om du er optimist på teknologiens vegne – stadig mer innenfor rekkevidde.

Forsker Indra Øverland leder Senter for energiforskning ved NUPI og er Associate Fellow ved Oxford Institute for Energy Studies. (Foto: Mats Bakken/NUPI)

– I en slik verden. Har vi noe å slåss om da?

 – Jada. Mer enn nok, sier Indra Øverland, leder for energiforskningen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). 

Så mye for det lyse framtidsscenarioet, altså. Resonnementet er som følger:

– Verdensfreden er avhengig av global handel og den gjensidige avhengigheten den skaper. Vi kan godt krangle og krige innimellom, men vi vil alltid ende opp med at det er mer givende å drive business med hverandre. En uventet logisk konsekvens av det er at når energi ikke lenger blir handelsvare, vil den globale handelen få seg et realt skudd for baugen. Med mindre handel, mer grunn til å krige. Men.

– Ja? 

– Det er andre ting som kan tyde på det motsatte.

– Utdyp.

– Andre vil ha det til at stater er mer eller mindre iboende egoistiske og konfliktorienterte. Gitt at de blir selvforsynte på energi, reduseres behovet for å utøve makt utover egne grenser for å sikre vitale ressurser. 

– Og hva lander du på?

– Vel, det jeg skisserer nå, er karikerte versjoner av to tradisjonelle teorier om internasjonal politikk. Etter min mening er teorier om internasjonal politikk en av de svakeste delene av samfunnsvitenskapen, så jeg vet ikke hvor mye hjelp det er i disse teoriene. Men hvis vi likevel skal forsøke å relatere dem til dagens utvikling, lurer jeg faktisk på om sistnevnte er mest nyttig – til min egen overraskelse.

Vi skal komme tilbake til hvorfor Øverland ender på sistnevnte. Men før det må vi se på hvorvidt og når energiomstillingen eventuelt fullbyrdes.

Kina-løsning

Et raskt blikk på den globale kraftmiksen kan tyde på at man fortsatt har en lang vei å gå. 32 prosent av verdens kraftproduksjon er fornybar, og kurven er økende. 9 prosent kommer fra kjernekraft. De resterende 59 prosentene er fossil. Her er kurven også økende. 

Øverland mener mye står og faller på hvordan verden reagerer på det som skjer i Kina.

–  Kina er på linje med verden for øvrig og har hatt en massiv vekst i både fossil og fornybar energiproduksjon. Men på eksportsiden er det en annen sak. I 2025 har Kina eksportert en uhorvelig mengde solcellepaneler. Og alt ligger nå til rette for at de kan fortsette. De trenger ikke mer kapital. Fabrikkene står der alt og er klare til bruk. Dermed er Kina nå klar til å vippe den globale utviklingen i favør av fornybar energi.

– Så da er det vel bare for Kina å lede an?

– Muligheten er der. Men det kommer an på resten av verdens vilje og evne til å kjøpe det de har å by på. Det er vanskelig å spå hvordan handelen mellom Kina og USA blir fremover. Og så kommer det an på hvordan u-land vurderer oppkjøp av kinesiske solceller som en potensiell trussel mot egen industri og sysselsetting. 

Når batterier blir arvegods

Mens vi venter på hvordan Kina skal forholde seg til verden og verden til Kina, kan vi se til det finske selskapet nevnt innledningsvis. Når vinden stilner og sola går ned, har ikke solceller og vindmøller så mye de skulle ha gjort. Ikke før batterier i stor skala klarer å lagre overskuddsenergi kan vi virkelig snakke om et grønt skifte. Her er Øverland optimistisk.

– Hver uke varsles det om nye fremskritt på batterifronten. For eksempel er det som skjer med saltbatterier, særlig i Kina, veldig spennende. 

Energi og Klima har fra før gjort et ekspertintervju om en annen ny utvikling på batterifronten, de varslede faststoffbatteriene til finske Donut Lab.

Selskapet hevder å ha funnet opp verdens første faststoffbatteri – klart for masseproduksjon. Publikasjoner i inn- og utland mener dette kan være det store, teknologiske gjennombruddet i batteriverdenen, fordi faststoffbatteriet er så mye mer energitett – og dermed mye mer effektivt – enn litiumionbatteriene vi i dag stort sett bruker i bil og til større lagring. 

– Det er gode argumenter både for og imot at Donut Lab har greid å lage batteriene de påstår. Hva som er sant, er vanskelig å si. Men stemmer det, er det stort. Da kan det fort hende at batterier får så lang holdbarhet at de blir arvegods. 

Oljeprisen vil i så fall få seg et skudd for baugen, ifølge Øverland.

– Ikke all olje blir brukt til transport, men transport utgjør en såpass stor del av oljeforbruket at når oljeforbruket til transport i stor grad elektrifiseres, vil oljeprisen synke. Om man mister bare så mye som 20 prosent av oljeforbruket, så vil det ha konsekvenser for oljeprisen. 

– Og derigjennom petrostater?

– Ja. Men vi må nok også legge inn et forbehold. Når prisen går ned, står man i fare for å stimulere etterspørselen – såkalt Jevons paradox. Det var det som skjedde med kull på 1800-tallet. Da kull i sin tid fikk konkurranse fra andre energikilder, sank prisen på kull, og da steg etterspørselen igjen.

Det forbeholdet ryker om Donut Lab holder det de har lovet. 

– Da vet jeg ikke om Jevons paradox er relevant lenger. Til det ville det teknologiske fremskrittet rett og slett være for stort og elektrisitet vil få en for stor fordel over olje. Donut har lovet at kundene skal ha de første batteriene innen slutten av mars, så det er ikke mange ukene til vi får se om dette er en revolusjonerende teknologi eller en revolusjonerende svindel.

– Og hva så med en fredeligere verden?

– Da er den kanskje nærmere rekkevidde. Hvis vi tar Sovjetunionen/Russland som eksempel, har deres utenriksaggresjon flere ganger sammenfalt med høy oljepris. Det var tilfellet da de invaderte Afghanistan i 1979, Georgia i 2008, okkupasjonen av Krym og Donbas i 2014 og til en viss grad da de startet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. 

– Men dette avhenger også av hvilken teori om internasjonale relasjoner du legger deg på.

Mineraler gir mindre avhengighet

En vanlig innvending er at oljeavhengighet byttes ut med mineralavhengighet. Hva geopolitisk uro og krangling over ressurser angår, er vi med andre ord like langt.

Men det stemmer ikke helt, ifølge Øverland.

– En del av de kritiske mineralene brukt i fornybar energi er mer utbredt enn man skulle tro.

– Ofte er det foredlingen av mineraler heller enn den geologiske tilgjengeligheten som er flaskehalsen. Og så har jo mineraler et fortrinn til over fossile brensler: Brukte mineraler kan resirkuleres, nesten opp til 100 prosent om ønskelig. Mens fossile brensler som brennes, er borte for alltid. Og en av hovedmålsetningene for mye teknologisk forskning er nettopp å gjøre seg mindre avhengig av dyre mineraler, og her er det stadige fremskritt.