Global gjennomsnittstemperatur i november var 1,54 °C høyere enn nivået i førindustriell tid (1850-1900).

Det viser månedstallene fra EUs klimatjeneste Copernicus. November 2025 var den tredje varmeste november siden målingene startet på 1800-tallet.

Etter en svært varm start på året var mai til september noe kjøligere, men både oktober og november var over 1,5 °C varmere enn førindustriell tid. 2025 som helhet ender mest sannsynlig så vidt under 1,5 °C.

2025 ligger an til å bli det nest varmeste eller tredje varmeste året som er målt, etter 2024. Som Copernicus meldte sist måned, vil 2023-25 trolig bli de første tre årene hvor snittet passerer 1,5-grensen.

I november var det særlig varmt i Nord-Canada, Arktis og Antarktis. Det var flere ekstremværhendelser. I Sørøst-Asia førte stormer og ekstremnedbør til flommer og tap av menneskeliv i Vietnam, Thailand og Indonesia.

64,1 prosent av strømproduksjonen i Tyskland var fornybar i 3. kvartal. Vindkraft økte sin andel markant.

Dette var et nytt toppnivå for 3. kvartal, melder Statistisches Bundesamt, Tysklands statistikkbyrå.

Strømproduksjonen fra vindkraft økte med 10,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Vind sto for den største andelen av produksjonen med 26,8 prosent. Solkraft sto for 24,1 prosent. Hurtig utbygging av vind- og solkraftanlegg var hovedårsaken til økningen.

Kullkraftproduksjonen falt med 2,2 prosent og utgjorde 20,6 prosent av produksjonen. Produksjonen av gasskraft gikk opp med 8,1 prosent til en andel på 12 prosent.

Tyskland importerte mindre og eksporterte mer strøm i 3. kvartal i år sammenlignet med i fjor. Landet har fortsatt importoverskudd, men dette falt med 30,3 prosent.

Denne statistikken inkluderer bare strøm matet inn på kraftnettet. Strøm produsert til «egenforbruk» er ikke med. Dette gjelder f.eks. strøm produsert i industrianlegg til direkte bruk der, eller strøm fra solceller som brukes privat i husholdninger.

Per 3. kvartal er det satt i drift 376 GWh fornybar strøm i Norge i 2025. Det er omtrent like mye som på samme tid i fjor da det ble satt i drift 329 GWh.

Vannkraft utgjør 309 GWh mens resten er solkraft. Det er ikke satt i drift noe ny vindkraft i Norge siden første kvartal 2023.

Se utviklingen i etablering av ny fornybar kraft i Norge på tilnull.no.

November var sjette måned på rad at elbiler utgjorde mer enn 95 prosent av nybilsalget.

Bensin- og dieselbiler utgjør en stadig mindre del av nybilsalget i Norge. Seks måneder på rad har andelen elbiler av personbilsalget vært over 95 prosent, når bruktimporterte holdes utenom.

I Norge er det nå 914 263 elektriske personbiler av totalt 2 930 404 biler. Elbilene utgjør dermed 31,2 prosent av personbilparken.

I de andre kjøretøykategoriene er el-andelen lavere. 16,7 prosent av alle busser i Norge og 3,9 prosent av alle lastebiler er elektriske.

Se alle data for kjøretøyparken i Norge og per fylke på tilnull.no

Produksjon av elektrisk kraft og industrien er de to sektorene som står for de største direkte utslippene av klimagasser.

Kraftproduksjon sto for utslipp av 15,6 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser data fra rapporten Emissions gap 2025 fra FNs miljøprogram. Rapporten fordeler utslippene på hovedsektorer av den globale økonomien.

Industrien sto for både utslipp fra energibruk (6,5 milliarder tonn CO₂e) og fra prosesser (5,1 milliarder tonn). Til sammen sto kraft og industri for nær halvparten av de globale utslippene på 57,7 milliarder tonn i 2024.

Deretter følger transport, landbruk og produksjonen av fossilt brennstoff.

73 prosent av klimagassutslippene stammer fra fossil energi og resten fra landbruk, arealendringer (som avskoging) og avfall. Figuren nedenfor tilordner utslippene av de ulike klimagassene til sektorer. Landbruk er den største kilden til utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Industrien er den største kilden til utslipp av fluorgasser.

Les mer: Faktaartikkel om global kraftproduksjon.

Polen har den høyeste veksttakten i elbilsalget blant de europeiske landene.

Andelen elbiler av det totale bilsalget i EU var på 16,4 prosent i perioden januar til oktober 2025, viser nye tall fra den europeiske bilbransjens organisasjon ACEA. Elbilsalget økte med 25,7 prosent sammenlignet med samme periode i 2024.

Tar en med EFTA-landene og Storbritannia, var elbilandelen 18,3 prosent.

De fire største markedene i volum hadde vekst: Tyskland (39,4 prosent), Belgia (10,6), Nederland (6,6) og Frankrike (5,3).

Men det er andre land som peker seg ut når en ser på hvilke land som har størst prosentvis vekst. Polen topper denne statistikken med 124,6 prosent flere solgte elbiler i januar-oktober 2025 enn i samme periode i fjor.

I oktober isolert økte elbilsalget i Polen med hele 319,9 prosent sammenlignet med oktober 2024. Antallet biler er fortsatt relativt lavt: 4812 elbiler ble solgt i Polen, mens salget i Norge var på 10 852.

Flere produsenter har begynt å levere rimeligere elbilmodeller, noe som kan ha bidratt til salgsvekst de siste månedene, skriver Bloomberg. Totalt sett økte bilsalget i Europa med 4,9 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i fjor.

I Norge er det 525 personbiler per 1000 personer. Men Vestland ligger under snittet, og Oslo godt under snittet.

I Oslo er det i dag 339 personbiler per 1000 personer, mens i Vestland er det 496 personbiler per 1000 personer.

I andre enden av skalaen ligger Innlandet med 662 biler per 1000 personer. Her har antall biler per 1000 personer økt med 22 biler siden 2023.

Se utvikling i antall biler per 1000 personer for hele Norge og per fylke på tilnull.no