Oljeeksporten, – honnør til Greenpeace?
Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.

Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen ble satt i drift i 2019 og er det tredje største oljefeltet på norsk sokkel målt i reserver. (Foto: Ints Kalnins/Reuters/NTB.)
Greenpeace skal ha honnør for at de har fått staten til å bedre hvordan nye oljefelt utredes. Staten har allerede begynt å praktisere dette. I tillegg har Lagmannsretten krevd at utredningene blir bredere med å inkludere blant annet klimabudsjett.
Staten har anket saken til Høyesterett, Høyesteretts ankeutvalg skal snart bestemme om de vil behandle saken.
Jeg håpet jeg også kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium». Det er blant annet fordi hvert land skal ha incentiv til å redusere egne utslipp. Den europeiske menneskerettsdomstolen understreket dette i klimadommen om Sveits vs. de sveitsiske «seniorinnen».
Norge har ansvar for å beregne utslippene fra vår eksport. Hva mener Greenpeace om Norges ansvar for utslipp fra bruken av dette i andre land? Dette er klima- og energirådgiver i Greenpeace Norge, Andreas Randøy, uklar om her på Energi og Klima 6. januar i år: «Norge er ansvarlig for utslippene fra vår olje. […] Men det er rettssystemet i disse andre landene som må regulere at deres oljeproduksjon er i tråd med klimamålene.» Dette høres bra ut, men «produksjon» burde vært byttet med «forbruk».
Randøy skriver videre: «Lagmannsretten gjør det klart at Norge har ansvar for alle klimagassutslippene fra vår olje og gass». Men dette er feil. For her mangler det «å utrede». Jeg håper det er en trykkfeil, ellers har Greenpeace misforstått noe helt sentralt i denne saken.
Hvorfor så negative, Greenpeace?
Hvorfor er Greenpeace så negative til en rapport som de tidligere har skrytt av? I sitt svar til meg unngår Randøy behendig å kommentere faglig utredningene om nettoutslipp. Han sår heller tvil om forfatternes kompetanse. Randøy mener at Vista Analyse (som Greenpeace selv engasjerte), bruker «spekulative konsulentmodeller». Det er litt trist at Greenpeace med det dårlige presisjonsnivået ovenfor her, omtaler en seriøs institusjon slik. Vista har oppdrag fra viktige aktører i det norske samfunnet og bidrar jevnlig til den internasjonale forskningsfronten på flere tema.
Randøy fortsetter å kritisere sin «egen» Vista-rapport, ved å hevde at den type rapporter ble «slått ned på av retten». Det har ikke retten gjort, – den har tvert imot sagt at man «har anledning til å ta med tilleggsopplysninger som kan være relevante for den vurderingen som skal foretas».
Litt enighet til slutt
Randøy har rett i at domstolene hittil har vært samstemte om at «Staten plikter å utrede klimaeffekten av forbrenningsutslipp før nye oljefelt godkjennes». Men for Greenpeace så handler dette tydeligvis kun om antall CO2-molekyler til slutt, ikke om reisen dit.
Bruttotallene for ulik olje og gass globalt er ganske like. Slike tall skjuler veldig ulik utnyttelse av energien i disse. Jo mer energi du får ut av en liter olje, jo færre liter trenger du. Og jo mindre blir bruttoutslippene. Dette er i kortform det nettotallene beskriver og som gir et grunnlag for prioriteringer av klimatiltak.
Olje og gass blir ikke borte i morgen, – vi må bruke disse slik at utslippene blir minst mulig på veien til fornybarsamfunnet. Det er underlig at Greenpeace ikke vil se helheten som blir uttrykt gjennom også å beregne nettoutslippene.