Norge har meldt inn et underskudd på 36,4 millioner tonn CO₂ i perioden 2021–2025 under EUs LULUCF-regelverk. Nå skal vi kjøpe kvoter fra Danmark – et land som har etablert en rekordstor støtteordning for skogreising og bygger opp et overskudd av CO₂-kreditter.

Norske skoger hadde et nettoopptak på 18,1 millioner tonn CO₂ i 2022 – tilsvarende 37 prosent av Norges utslipp. Intakte myrer kan lagre ytterligere 1,5 millioner tonn CO₂ årlig. Likevel tillater ikke dagens klimarammeverk at vi fører dette bruttoopptaket inn i klimamålet. Dette er ikke en teknisk nødvendighet, men et politisk valg Norge har gjort gjennom EØS-avtalen.

Si opp EØS-avtalen

Partiet DNI vil si opp EØS-avtalen og ACER-forpliktelsene for å gjenvinne nasjonal kontroll over klimaregnskap og naturressurser. Vi vil deretter forhandle bilaterale avtaler gjennom EFTA, slik at bruttoopptak fra skog, myr, elver, innsjøer og havområder kan føres direkte inn i klimamålet. Samtidig vil vi styrke vern og restaurering av myr, rehabilitere naturlige elveløp og sikre bærekraftig skjøtsel av skog.

Norge tok sitt grønne skifte da vi satset på elvene. Over 90 prosent av vår strøm kommer fra vannkraft – ren, fornybar energi som har bygget landet og elektrifisert industrien. Når vi både har elvekraften, skogen og myrene, er det meningsløst å bruke milliarder på å kjøpe kvoter fra andre land.

Tilnull.no viser at fossil energi utgjør 124 TWh av Norges totale energibruk på 278 TWh – altså rundt 45 prosent. Men dette inkluderer intern energibruk i olje- og gassproduksjonen. Ser vi på sluttbruk – det som faktisk brukes i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor – er andelen fossil betydelig lavere, anslagsvis 20–25 prosent.

DNI foreslår:

• Videreutvikling av små- og minikraftverk i elver
• Elektrifisering av transport og industri med norsk vannkraft
• Bygging av SMR-anlegg (kjernekraft fra små modulære reaktorer) som stabil og utslippsfri energikilde
• Karbonfangst og -lagring for restutslipp

Kvotekjøp outsourcer ansvaret

Danmark har etablert en støtteordning på 4,7 milliarder kroner for skogreising. Dette gir dem et overskudd av CO₂-kreditter som nå selges til Norge. Vi betaler altså for tiltak vi selv kunne gjennomført. Dette er ikke solidaritet – det er outsourcing av ansvar.

Norge trenger ikke kjøpe seg fri. Vi trenger å stå opp for våre egne ressurser, vår egen natur og vår egen selvråderett. Det grønne skiftet er ikke noe vi skal importere – det er noe vi allerede har gjennomført. Nå gjelder det å forvalte det med klokskap og verdighet.