Nordea trenger hjelp fra sine klimabevisste aksjonærer. Bankens beskyttelse av Arktis er nemlig på tynn is, etter at banken i fjor vannet ut policyen sin for fossil energi. Derfor oppfordrer vi nå Nordeas aksjonærer til å stemme for en ny, sterk beskyttelse av Arktis under bankens generalforsamling 24. mars.

Økosystemene i Arktis er allerede svært sårbare, da temperaturøkningen foregår nesten fire ganger raskere her enn i resten av verden. Den raske issmeltingen i Arktis destabiliserer lokale økosystemer og påvirker klimaet globalt.

Derfor må Arktis få være i fred, særlig fra oljeselskaper som borer i det sårbare marine miljøet i håp om nye funn som kan utløse en arktisk oljeboom.

Bryter med klimamålene

For det første slår klimavitenskapen fast at alle nye olje- og gassfelt bryter med klimamålene. For det andre taler de enorme miljørisikoene i Arktis for seg selv. Et oljeutslipp i Arktis kan destabilisere økosystemene i Arktis og dermed true hvaler, sel, delfiner, fugler og fisk.

Dersom et oljeutslipp skjer om vinteren, vil opprydding sannsynligvis være umulig på grunn av frost, tett tåke, mørketid, og bølger på opptil ti meter.

Med dette som bakteppe, bør Nordens største bank, som har Arktis i sin egen bakgård, ta et tydelig standpunkt mot arktisk olje og gass. Dette er særlig viktig fordi banken har investert tungt i klima- og miljøvern og nylig stolt annonserte at de har vunnet flere priser innenfor bærekraft.

Nordea fjernet Arktis-krav

Dessverre fjernet Nordea i fjor et kriterium som satte en begrensning på hvor mye penger et selskap kan tjene på arktisk olje og gass. Dette skjer samtidig som den norske regjeringen presser hardt på for å øke letingen etter ny olje og gass i den norske delen av Arktis.

Faktisk er det nettopp oljeselskapene som leder jakten på olje og gass i Norges arktiske områder, som Nordea – til tross for sine bærekraftsløfter – har valgt å fortsette å gi lån til. Konkret gjelder dette de norske selskapene Equinor, Aker BP, samt Enis norske datterselskap Vår Energi.

Vi ber derfor Nordeas aksjonærer om å stemme for kravet fremmet av ActionAid Danmark og Naturskyddsföreningen: Neste gang ett av Nordeas spesielt utvalgte svartelistede selskaper borer nord for polarsirkelen eller bestemmer seg for å bygge et nytt felt i området, må Nordea kutte pengestrømmen til selskapet.

Andre vil ikke gi lån til Arktis-prosjekter

Banken vil ikke være alene om et slikt grep. Fem av Nordeas nordiske konkurrenter har allerede innført tilsvarende begrensninger: Danske Bank, Handelsbanken, Swedbank, OP Financial Group og Nykredit. I tillegg har 17 nordiske investorer ekskludert selskapene.

Til tross for dette kommer Nordea til å oppfordre aksjonærene til å stemme mot forslaget vårt. Nordea kursendringene og de fortsatte lånene ved å hevde at EU er avhengig av norsk gass i arbeidet med å frigjøre seg fra russisk energi.

Selv om EU trenger norsk gass i en overgangsperiode, kan ikke dette rettferdiggjøre en jakt etter ny olje og gass i Norge. På den norske sokkelen tar det i gjennomsnitt 13 år fra funn til feltet settes i produksjon. Innen den tid skal EU ha redusert utslippene sine med 90 prosent.

EU vil ikke ha arktisk olje og gass

EU har dessuten nylig gjentatt at de ikke ønsker arktisk olje og gass. Tvert imot ønsker de et internasjonalt moratorium på olje og gass fra Arktis – definert som nord for polarsirkelen. Målet deres er å bli selvforsynt med fornybar energi så fort som mulig.

Nordea svikter altså ikke EU hvis de innfører den røde linjen vi krever. Tvert imot vil de heller svikte klima- og bærekraftsløftene sine hvis de ikke gjør det.

I tillegg vil de løpe en stor økonomisk risiko. Prosjektene i Arktis er blant de mest kapitalintensive og tidkrevende fossile prosjektene i verden, og er derfor særlig utsatt for kostnadsoverskridelser, forsinkelser og overgangsrisikoer knyttet til strengere klimapolitikk.

Et intervju fra 2017 viser at Nordea lenge har vært klar over denne risikoen. Her sa Nordeas sjefsanalytiker for bærekraft, Thina Saltvedt, at hun . At norske politikere, i sin iver etter å gjenopprette oljens tidligere storhet, undervurderte markeds-, klima- og omdømmerisikoen. Likevel har banken siden den gang økt støtten sin til Norges arktiske aktiviteter.