Torsdag 26. februar avholdt Utenriksdepartementet (UD) et innspillsmøte om EUs strategi for Arktis.

EU er i gang med å oppdatere Arktis-strategien, og kommisjonen skal legge frem et nytt forslag til sommeren.

Et stort spørsmål er om EU vil fortsette å arbeide for et internasjonalt moratorium for utvinning av olje og gass fra Arktis. I tidligere versjoner av strategien har klima- og miljøhensyn stått sentralt, og ønsket om et moratorium ble gjentatt av kommisjonen i januar.

Samtidig har den norske regjeringen kunngjort planer om å utvikle norsk petroleumsindustri i Barentshavet, som etter de fleste definisjoner i sin helhet ligger i Arktis.

Ber EU om å åpne opp

Flerparten av de norske aktørene som ga innspill til regjeringen, var samstemte i at arbeidet med et forbud må opphøre.

– Det finnes ingen europeisk energisikkerhet uten arktisk energi, uttalte Geir Seljeseth fra fagforeningen Styrke under møtet.

– Våre kunder er opptatt av at tilgangen fra olje og gass, og gass spesielt, også fra Nord-Norge, fortsetter i framtiden. Og som det er blitt sagt: Vårt perspektiv på Barentshavet går mot 2050, sa Andreas Wolff fra Vår Energi.

Også Offshore Norge, NHO og LO løftet behovet for å «utvikle» petroleumssektoren i nord.

– Ressursene skal forvaltes bærekraftig. Men det skal ikke legges dødt. Arktisk energi, fra gass til framtidige havvind- og hydrogenprosjekter, vil spille en viktig rolle for Europas energiforsyning, var beskjeden fra LO.

– EU-kommisjonen må sikre at det er samsvar mellom den arktiske politikken og energisikkerhetspolitikken, sa internasjonal leder, Erling Kvadsheim, på vegne av Offshore Norge.

NHO uttrykte støtte til dette innspillet.

Endre definisjon av «Arktis»

Flere aktører pekte på mulighetene for å endre definisjonen av Arktis for å komme seg rundt moratorieplanene. Der den vanligste definisjonen er områdene nord for polarsirkelen, vektlegger andre definisjoner klimatiske forhold sterkere. Å omdefinere Arktis ble også foreslått i en rapport av Rystad Energy nylig.

– I dag kjøper EU om lag en tredjedel av sitt gassforbruk fra Norge. En betydelig del av dette produseres i nord. Legger vi “Amap”-området, som er den mest omfattende av definisjonen av Arktis, til grunn, så ble 34 prosent av denne gassen i 2025 produsert i Arktis, en andel som kan øke til 50 prosent, sa Kvadsheim under innspillsmøtet.

– Den reviderte arktiske politikken må reflektere at de områdene som er åpne for olje- og gassvirksomhet, ikke har arktiske klimaforhold. Aktivitetene foregår utelukkende i isfrie områder, og de operasjonelle forholdene er tilsvarende som andre deler av norsk område, fortsatte han.

Også Rederiforbundet ba om en tydeligere definisjon av hva som utgjør Arktis i strategien til EU.

– Her er det utydelighet for meg. Et moratorium er et ganske sterkt inngrep. Det å ha utydelighet når det står mellom 10 og 40 prosent av gasstilførselen, det er ikke god forutsigbarhet for næringen eller lokalsamfunnene, sa Rederiforbundets rådgiver Kai Simon Eikli Yuen.

«Aggressivt»

Innspillsmøtet ble avholdt med en ukes varsel, og det var få representanter fra klima- og miljøbevegelsen til stede.

Blant de fremmøtte var Greenpeace og WWF, som brukte sin taletid på å be EU om å bevare klimafokuset i strategien.

– Norge bør støtte EUs arbeid for å beskytte Arktis, ikke forsøke å svekke det. I forbindelse med denne revisjonen ser vi et betydelig press fra norsk side for å få EU til å moderere politikken sin, uttalte WWF-rådgiver Guro Lystad.

Hun understreket at kun en mindre del av norsk gassproduksjon i dag kommer fra felt som ligger nord for polarsirkelen. I tillegg pekte hun på at ny norsk produksjon i Barentshavet kan bli produktiv først når EU har elektrifisert energisektoren.

– Når Norge aggressivt pusher arktisk gass på EU, så vil det ødelegge både for EUs klimamål og EUs energisikkerhet. Gass fra ny infrastruktur og prosjekter i Barentshavet vil ikke være i produksjon før Europa allerede er på godt vei mot netto nullutslipp, advarte Lystad.

Det samme poenget formidlet Paal Frisvold fra Greenpeace.

– Jo raskere EU-landene klarer å eliminere forbruket av fossil gass, enten fra rør eller LNG, dess mer konkurransedyktig blir de i forhold til USA og til Kina, sa han.

Prishopp etter Iran-angrep

De norske diskusjonene kommer i en tid der energiprisene i Europa nok en gang skyter i været etter de amerikanske og israelske angrepene mot Iran. Iran har stengt Hormuzstredet som svar, og dermed er det store mengder olje og gass fra Midtøsten som ikke når frem til det globale markedet.

Den europeiske gassprisen økte med over 50 prosent mandag, og Equinor-aksjer steg med 10 prosent. Samtidig er fyllingsgraden i europeiske gasslagre mye lavere enn før. Investeringsdirektør Knut Hellandsvik i DNB Asset Management sier til Dagens Næringsliv at det er for tidlig å si hvordan de langvarige effektene vil bli som følge av Midtøsten-krisen.

– En god nyhet å ta med seg er at vi bare har en måned igjen av oppvarmingssesongen, sier talsperson for EU-kommisjonen Paula Pinho mandag.

Høringen for EUs Arktis-strategi avsluttes 16. mars.