Norske aktører samles torsdag for å gi innspill til nye EUs Arktis-strategi. Samtidig har det kommersielle analyseselskapet Rystad Energy kommet med en prognose om EUs fremtidige gassetterspørsel.

Selskapet har tillit til at gassetterspørselen fortsatt vil være høy i Europa etter 2040, forklarer partner i Rystad, Tore Guldbrandsøy, til Energi og Klima.

–  I det bildet trengs det betydelige LNG-volumer. Det betyr at europeisk etterspørsel ikke dekkes fullt ut av rørgass alene, forklarer Guldbrandsøy.

Prognosen strider med andre anslag som Energi og Klima har omtalt, som tankesmia Strategic Perspectives’ Gas Insight. I tillegg har Menon Economics skrevet en rapport om temaet på oppdrag fra Greenpeace.

Foreslår å endre definisjon av Arktis

Rystad tror ikke EU kommer til å åpne døren totalt for olje og gass fra Arktis, men tilbyr EU-kommisjonen en kreativ løsning: å endre definisjonen av Arktis.

Arktis er området som ligger nord for polarsirkelen, altså sirkelen som omkranser Nordpolen litt over den 66. breddegrad. Det er innenfor dette området at det er dager i året med midnattssol og polarnatt. Dette inkluderer Barentshavet, som ligger mellom Hammerfest, Bjørnøya, Svalbard og den russiske øya Novaya Zemlya.

Rystad foreslår at EUs definisjon av Arktis kan endres slik at olje- og gass-aktivitet i Barentshavet kan få et unntak fra et internasjonalt moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis.

–  Poenget er at dersom EU ønsker å redusere avhengigheten av LNG fra USA eller Midtøsten, bør man gi tydelige signaler om hva slags aktivitet som er akseptabel. I dag er begrepet «Arktis» lite presist brukt, og det skaper usikkerhet, sier Guldbrandsøy.

Dermed kan EU si “nei takk” til fossil energi fra Grønland eller Sibir – men “ja takk” til norsk gass fra utenfor Lofoten, Hammerfest og Bjørnøya.

Dette kan forenes med å ha god dialog med samiske samfunn og å sette strenge miljøkrav, ifølge selskapet.

EUs Arktis-strategi blir avgjørende

– Signalene EU sender nå, vil avgjøre hvorvidt nye mengder fra allerede åpne norske områder blir klare innen midten av 2030-tallet, eller om Europa vil avhenge enda mer av global flytende gass i det neste tiåret, skriver Rystad i en pressemelding.

EUs nåværende Arktis-strategi inneholder en ambisjon om å få til et internasjonalt forbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. Strategien skal nå oppdateres, og norske aktører har jobbet hardt for å få EU til å endre sitt synspunkt på gass fra Arktis.

I januar bekreftet EU-kommisjonen at Arktis-strategien fremdeles ligger til grunn, og at EU vil jobbe for et forbud mot gass i Arktis.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland har sagt at de ønsker å utvikle, ikke avvikle norsk petroleumssektor. Aasland har åpnet for mer leting i Barentshavet.

– Det finnes ingen presis definisjon av hva som er Arktis, men Hammerfest ligger i Arktis, uttalte Jonas Gahr Støre på Oslo Energy Forum.

– Å forby import derfra vil i praksis bety å forby norsk gasseksport, fortsatte han.

Tror ikke EU lykkes med klimamål

Analysen til Rystad legger til grunn at det er mest sannsynlig at verden går mot global oppvarming på 1,9 grader over gjennomsnittet for førindustriell tid. Den legger også til grunn at EU ikke vil lykkes med sine klimamål om 90 prosent utslippskutt innen 2040 og netto nullutslipp i 2050.

– Det er et scenario der man ikke når netto null. Gassimporten forsvinner ikke. Skal man ned mot et 1,6-gradersscenario, må det langt kraftigere tiltak til, og vårt grunnscenario ligger nærmere 1,9 graders oppvarming. Det reflekterer utviklingen vi faktisk ser, sier Guldbrandsøy.

Dersom disse antakelsene stemmer, kommer EU til å trenge mye gass. Og Norge kan stå for den største delen av den gassen, dersom det satses tidlig og raskt på gassutvinning i Barentshavet. Disse prosjektene trenger fem til ti år for å komme i drift.

Store mengder gass med «lave utslipp»

Rystad anslår basert på allerede vedtatte lisenser og tilgjengelige letearealer at norsk produksjon i Barentshavet mellom 2026 og 2050 totalt kan være på rundt 2,25 milliarder fat oljeekvivalenter. Også her er det betydelig usikkerhet.

Det tilsvarer ifølge Norsk petroleums energikalkulator nesten 3700 terawattimer (TWh), eller litt over 13 millioner terajoule (TJ).

EUs samlede strømproduksjon i 2023 var til sammenlikning på 3900 TWh.

En stor del av denne produksjonen kan komme fra Wisting-feltet, som ennå ikke har fått tillatelse. Bare dette feltet inneholder 500 millioner fat oljeekvivalenter – og kan ifølge beregninger fra Greenpeace føre til utslipp som er fire ganger større enn Norges årlige utslipp.

Rystad fremhever at EU uansett ser ut til å trenge gass etter 2035, og at norsk rørgass eller LNG har lavere utslipp enn for eksempel amerikansk LNG.

EU satser nå hardt på å redusere avhengigheten av enkeltaktører innen energipolitikken. De siste to årene har LNG fra USA blitt den nest viktigste kilden til gass i EU.

Men tidsperspektivet er svært viktig.

Dersom EU lykkes med klimamålene og gassetterspørselen synker raskt, er det en risiko for at norske investeringer i Barentshavet blir ulønnsomme, sier Guldbrandsøy.

– Det er klart at de selskapene som leter må tro på at gassprisen skal være på et visst nivå. Men de vet det er usikkert. Ulike selskaper har ulike syn på det. Det er både politisk og økonomisk risiko, og det er kanskje en grunn til at noen aktører ikke er så aktive i Barentshavet, sier han.

Strider med 1,5-gradersmål

FNs klimapanel har tidligere slått fast at dersom målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader skal nås, så kan det ikke åpnes nye olje- og gassprosjekter.

I tillegg har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) skjerpet kravene til utredning av nye olje- og gassfelts samlede klimaeffekt. Domstolen mener at også beregnede utslipp ved forbrenning bør veies opp mot internasjonale klimaforpliktelser.

Norge og EU har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å begrense global oppvarming til maksimalt 2 grader, og helst 1,5 grader.