Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, stemmer oftere enn før mot aksjonærforslag ment å fremme bærekraft i selskaper det er investert i.

Dette går fram av rapporten om ansvarlig forvaltning 2025 som Oljefondet la fram torsdag.

I mer enn tre av fire tilfeller stemte fondet ned bærekraftsrelaterte aksjonærforslag som ble fremmet i selskaper fondet er investert i. Fondet stemte mot 77 prosent av slike forslag.

I rapporten begrunnes disse motstemmene med at forslagene «ikke var passende», «var for detaljstyrende» eller «tok ikke opp noe vesentlig».

– Kvaliteten på aksjonærforslagene på klima og miljø spriker veldig. Så den utviklingen er ikke nødvendigvis så kritikkverdig. Det er flere eksempler på lobbyorganisasjoner som kommer med forslag som egentlig virker imot klima og miljø.

Det sier fagrådgiver i Fremtiden i våre hender, Lucy Brooks.

Svekker effekten

Hun er derimot mer bekymret for en annen utvikling. Nemlig at Etikkrådet er satt på pause.

I fjor høst sikret Arbeiderpartiet seg flertall for å endre de etiske retningslinjene for Oljefondet. De nye retningslinjene er ventet i slutten av 2026. Frem til da er Etikkrådets arbeid satt «i bero». Dette innebærer blant annet at rådet ikke skal vurdere om selskaper skal kastes ut, før de nye retningslinjene er på plass.

–  Når muligheten for eksklusjon midlertidig svekkes, svekkes også effekten av dialogen med de største utslippsselskapene. Dialog fungerer best når selskaper vet at det finnes reelle konsekvenser dersom de ikke endrer seg, sier Brooks.

Hun mener det er lite som tyder på at rammeverket vil bli strengere i fremtiden.

– Samtidig har det internasjonale trykket fra investorer blitt mer polarisert når det kommer til klimahensyn. Da blir det enda viktigere at fondet bruker de virkemidlene de fortsatt har – ellers risikerer vi at klimaarbeidet får mindre gjennomslag.

Vil påvirke selskapene

I fjor vedtok oljefondet en ny klimahandlingsplan. Kjernen i denne er at fondet skal drive aktivt eierskap for å støtte og utfordre selskapene i porteføljen til å omstille forretningsmodellene sine til å nå netto nullutslipp innen 2050.

Med aktivt eierskap menes blant annet møtevirksomhet, og påvirkning via stemmegivning og aksjonærforslag.

I 2025 ble det fremmet over 100 000 forslag på generalforsamlinger i selskaper der fondet eier aksjer. Fondet stemte mot 222 av dem. Bare 28 av disse sakene gjaldt forslag som fondet mente kunne ha negative konsekvenser for bærekraft.

– Fondet er veldig konsekvente når de stemmer mot for høy lederlønn. Den samme tydeligheten bør også gjelde for fossile selskaper med vesentlige mangler i håndteringen av klimarisiko, sier Brooks.

Oljefondet er blant de største eierne globalt i flere av de største børsnoterte olje- og gasselskapene med høyest utslipp, som ExxonMobil, Chevron, Shell, BP og TotalEnergies. Samtidig er disse selskapene flagget som «utilstrekkelige» når det gjelder klimajustering, blant annet i analyser fra Climate Action 100+.

Møtevirksomhet trekkes i rapporten frem som en sentral del av fondets påvirkningsarbeid.

Oljefondet hadde 3198 møter med selskaper i 2025. Av disse møtene dreide 20 prosent seg om klima og natur. De resterende dreide seg om alt fra menneskerettigheter til aksjonærrettigheter.

– Bekymringsverdig

Diego Alexander Foss, ved organisasjonen Nordisk Senter for Bærekraftig Finans, mener fondet har en lang vei å gå for før det lykkes med sin aktive eierskaps-strategi. Han viser til at bare halvparten av selskapene Oljefondet er investert i, kan rapportere om tilfredsstillende klimakrav.

– Det er bekymringsverdig når fondet fortsatt sliter med å dokumentere at eierskapsdialogen faktisk fører til de endringene vi trenger fra selskapene, og når det ikke er noen systematisk tilnærming til hvordan man møter selskaper som ikke ønsker å omstille, sier han.

– Det er ikke veldig imponerende når fondet har stilt forventninger og utøvd aktivt eierskap i over 20 år.

Hovedinntrykket Foss sitter med, er at det er lite nytt i rapporten.

– Vi merker oss at de fortsatt vil utvise tålmodighet med selskaper, også når det gjelder hvordan de håndterer klimaendringene, og at de forsøker å tone ned forventningene til hvor mye påvirkningskraft de egentlig har, sier han.

– For påvirkningskraft har de?

– Helt klart. Vi vet at andre investorer følger deres policy, og det har også vært fondets eget argument når de har snakket om stemmegivning. Selv om det stemmer at de er en minoritetsaksjonær, så er de en av de største eierne i de fleste store selskaper, det er klart det har påvirkningskraft.

Skal tjene penger

I 2025 var 11 prosent av Oljefondets portefølje investert i selskaper som er klassifisert som klimaløsninger. Selskaper regnes som «klimaløsninger» når de bidrar til å redusere mer utslipp enn de selv står for. Tilsvarende andel gjaldt også i 2024. Andelen har imidlertid mer enn doblet seg siden 2019.

Eivind Fliflet, leder for miljø i eierskapsavdelingen i Oljefondet, forteller til Energi og Klima at fondet ikke har bestemt å øke dette tallet. Det begrunner han med at det ikke vil gi noen særlig økonomisk gevinst.

– Fondet har ikke bestemt en aktiv allokering for å øke det tallet. Det ville jo kommet med en viss risiko. Generelt har vi funnet at klimarisiko ikke er systematisk feilpriset. Slik det ser ut nå, tror vi ikke vi kommer til å tjene mer penger på det norske fellesskapets vegne ved å øke det tallet. 

I et intervju med Energi og Klima i 2023 sa Fliflet at det er krevende å fastsette en klar grense for hvilke klimagassutslipp som skal anses som etisk uakseptable og føre til eksklusjon av selskaper. Han sa likevel at han var blitt mindre tålmodig med å få på plass en slik grense.

På spørsmål om hva denne «utålmodigheten» har ført til, svarer Fliflet at arbeidet har fortsatt, men at det nå i praksis er satt på vent.

– Dette er et arbeid vi har fortsatt og jobbet lenge med. Men nå er de etiske retningslinjene stilt i bero av Finansdepartementet. Så da kommer det ingen utelukkelser med det første, sier han.

Ingen konkret terskel for klimautslipp

Han bekrefter samtidig at fondet fortsatt ikke har fastsatt noen konkret terskel for hva som regnes som uakseptable klimagassutslipp.

– Norges Bank har ikke formelt vurdert eller besluttet utelukkelse av noen selskaper under klimakriteriet de siste årene. Men vi jobber kontinuerlig med overvåking av selskaper under dette kriteriet, sier Fliflet.

I 2025 besluttet Oljefondet nedsalg i 58 selskaper. Fem av disse som følge av for høy klimarisiko. På spørsmål om hvorfor det ikke var flere slike nedsalg, svarer han:

– Vi tar kontinuerlig investeringsbeslutninger for å kjøpe eller selge aksjer i forskjellige energiselskaper, også basert på hvordan de er posisjonert for klimaovergangen. Vi tror, basert på forskning og egen erfaring, at vi kan påvirke dem mer ved å forbli investert enn å selge oss helt ut. Så er det utenfor vårt mandat å påvirke selskapene til å oppnå visse klimamål, vi er her for å tjene penger til det norske folk.