Kan Norge stille penger fra Oljefondet som garanti for et reparasjonslån til Ukraina?

Det mener Arild Hermstad er en selvfølge.

Idéen ble først luftet av økonomene Knut Anton Mork og Håvard Halland i et debattinnlegg hos nettstedet «Project Syndicate» onsdag. Norge har fått kritikk for å være en krigsprofitør på grunn av økte inntekter fra salg av olje og gass etter at Ukraina-krigen brøt ut.

Mye av energiinfrastrukturen, samt boliger og skolebygg i Ukraina har blitt ødelagt i rakett- og droneangrep. Mange distrikter opplever jevnlige strømbrudd, og Ukraina er avhengig av energiimport fra Norge og resten av Europa.

Et reparasjonslån blir sett på som avgjørende for å holde den ukrainske krigsinnsatsen gående og danne grunnlaget for et fredelig og velstående Ukraina når krigen tar slutt.

Den danske avisen Politiken stilte spørsmålet om Norges mulige bidrag til Danmarks statsminister Mette Frederiksen torsdag morgen. Hun beskrev det som en «deilig tanke».

Venstre-leder Guri Melby sa deretter til NTB at hun mener Norge har et moralsk ansvar for å gjøre dette.

Tidligere Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen sier til Politiken at han mener at «Norge har råd og en plikt til å gjøre mye mer og ta ansvar.

– En selvfølge

MDG-leder Arild Hermstad sier til Energi og Klima at dette helt åpenbart er noe den norske regjeringen bør stille seg bak.

– De nøyaktige beløpene må man komme tilbake til, men Norge bør gjøre det. Det mest ryddige hadde vært om Stoltenberg og Støre tok initiativ til et bredt forlik om dette, sier han.

Hermstad peker på at Norge står i en helt eksepsjonell posisjon, og peker på den allerede enorme andelen av statsbudsjettet som finansieres med oljepenger.

– Ekstrainntektene fra de høye gassprisene var på rundt 1400 milliarder kroner – penger som gikk rett inn i oljefondet. De pengene er i realiteten betalt av europeiske husholdninger gjennom høye priser, og også av ukrainske soldaters liv. Når Norge har tjent så mye penger på dette, mener vi det er en selvfølge at Norge bidrar med store summer til gjenoppbyggingen av Ukraina, sier han.

Kan erstatte frosne russiske penger

Dermed har allerede to av de tre EU-vennlige partiene uttalt seg positive til idéen om et norsk bidrag. Hverken Høyre eller Arbeiderpartiet har så langt besvart Energi og Klimas henvendelser om saken.

Idéen fikk bein å gå på da det begynte det å bli klart at belgisk motstand ville gjøre det vanskelig for Det europeiske rådet å lande en enighet om å bruke frosne russiske finansielle midler til å garantere for et reparasjonslån til Ukraina.

De russiske pengene befinner seg hovedsakelig i en belgisk bank. De har vært frosset, altså forbudt å bruke, siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Nå mener mange EU-land at pengene bør brukes for å kompensere for skadene Russland har forårsaket.

Men bruken av slike frosne penger kan få ringvirkninger på europeiske beholdninger i fiendtlige land fremover, frykter Belgias statsminister Bart de Wever.

Zelenskyj avviser diskusjon om oljefondet med Støre

Da den internasjonalt anerkjente nettavisen Politico fikk med seg idéen om at Norge kunne redde reparasjonslånet, ble det en snakkis i gangene på toppmøtet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble i ettermiddag spurt om han snakket med statsminister Jonas Gahr Støre om lånet da han var i Oslo onsdag.

– Vi snakket mest om gass og hva vi kan regne med av støtte i året som kommer, svarte Zelenskyj.

Behandlingen av saken ble utsatt slik at medlemslandene kunne få mer tid til å granske Belgias forslag, uttaler Litauens statsminister Gitanas Nauseda til Politico.