Hvis alle nordmenn spiser ett rødt kjøttmåltid mindre i uka, kan vi gjennomføre et av de mest effektive tiltakene for å få ned de nasjonale utslippene.

Mer konkret: I dag spiser en gjennomsnittsnordmann 473 gram rødt kjøtt i uka. Hvis dette reduseres til 350 gram i uka, i tråd med nasjonale kostholdsråd, vil Norges samlede utslipp vil være 2,2 millioner tonn CO₂ lavere i 2035 sammenlignet med i dag, ifølge Miljødirektoratet.

Det høres lett ut. I hvert fall hvis man legger til grunn at nærmere 40 prosent allerede har et forbruk av rødt kjøtt som er i tråd med kostrådene, og kjøttforbruket nå er på sitt laveste siden 1992.

Men så enkelt er det vel aldri?

– Utfordringen er at man veldig fort havner i en moraliserende og polariserende debatt. Det er mange hensyn man skal veie mot hverandre.

Det sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Energi og Klima. Av alle tiltakene Miljødirektoratet har utarbeidet, tror han et av de vanskeligste å få gjennomslag for, vil være å få nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt.

Ser man litt nøyere på Miljødirektoratets rapport, kan man ane hvorfor debatten er så polariserende.

Skulle et gjennomsnittlig norsk kjøttforbruk vært i tråd med kostholdsrådene, vil flere bønder måtte se seg om etter annet arbeid.

Miljødirektoratet legger til grunn at tiltaket, ved full implementering, vil redusere antall årsverk i norsk landbruk med rundt 13 450 årsverk. Det er ett av fire årsverk i norsk landbruk. Og da er det tatt høyde for økt sysselsetting i produksjonen av frukt og grønt.

Dyrere kjøtt og billigere grønt

Lederen i Framtiden i våre hender, Tale Hungnes, er derimot mer optimistisk.

– Å få ned forbruket av rødt kjøtt avhenger ikke av en masse teknologisk utvikling, og en masse penger. Den største utfordringen er, som Eriksen påpeker, at det er en unødvendig polarisert debatt.

– Hvordan får man løst den da?

– Offensiv og klok politikk. 

Mer konkret ser Hungnes for seg to ting. For det første må det offentlige bli pålagt å kjøpe mer norsk frukt og grønt.

– Dersom forsvaret, fengsler, helseinstitusjoner og lignende må kjøpe mer frukt og grønt, da får vi etterspørselen kraftig opp og vi kan se begynnelsen på et omstilt landbruk.

Det andre hun ser for seg, er en sunn skatteveksling.

– Slik det er nå, subsidierer frukt og grønt forbruket av rødt kjøtt. Dette må snus. Frukt og grønt må bli billigere, rødt kjøtt må bli dyrere. Uten dette blir det vrient å endre forbruksvanene.

– Ett av fire årsverk i norsk landbruk kan ende med å gå tapt om dette blir en realitet. Det virker som en politisk nærmest umulig oppgave? Hva er løsningen?

– Det er en selvfølge at det må bli mer lønnsomt for bøndene å produsere grønnsaker, noe vi jobber for å få bred politisk støtte til. Vi snakker også godt sammen med Norsk Bondelag i dag.

– I framtiden må vi produsere og spise mer frukt og grønt, av hensyn til klima, helse og selvforsyning. For å lykkes med det må bondeinntekten opp, vi trenger flere folk i landbruket og det må være gode rammebetingelser for frukt- og grøntproduksjonen.

Mye bra som skjer

Klima- og miljøministeren er tydelig på at det er mye bra som skjer når det gjelder å følge kostholdsrådene, og viser til at kjøttforbruket er på sitt laveste siden 1992.

– Det er bra i seg selv og for klimaet. Det må vi stimulere til på en positiv måte fremover.

Men vi må unngå en moraliserende tone i den videre debatten, mener ministeren.

– Vi må få det til å bli en sunnere debatt, hvor vi får landbruket med på en positiv form for innstilling. Vi må lage grunnlaget for en omstilling som landbruket vil være med på, og heie på, sier Eriksen.