Åtte EU-land slår ring om kvotemarkedet før viktig toppmøte
I et felles notat publisert før EU-toppmøtet 19.–20. mars avviser lederne i Danmark, Finland, Luxembourg, Nederland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige forslaget om å sette kvotemarkedet på pause.
Dokumentet er sendt til medlemslandene som et innspill til diskusjonen i forkant av toppmøtet i Det europeiske råd, ledet av rådspresident António Costa.
Landene beskriver EUs klimakvotesystem (ETS) som «hjørnesteinen i EUs klimapolitikk», og advarer mot å svekke eller suspendere systemet.
– Å gjøre grunnleggende endringer i ETS eller sette ordningen på pause vil være et svært bekymringsfullt tilbakeskritt, heter det i dokumentet.
Energi og Klima har henvendt seg til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vedrørende brevet. Han har foreløpig ikke besvart henvendelsen, men forsvarte under klimafestivalen Varmere Våtere Villere kvotesystemet som et av de viktigste tiltakene for norsk klimapolitikk.
Svar på italiensk offensiv
Utspillet er en direkte reaksjon på en motsatt kampanje ledet av Italia.
Den italienske regjeringen til Giorgia Meloni har sammen med en gruppe på elleve land som kaller seg «venner av industrien», tatt til orde for å fryse kvotesystemet mens det reformeres.
Landets industriminister, Adolfo Urso, har omtalt ETS som «en ekstra skatt på europeisk industri».
Også Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har åpnet for en omfattende revisjon av systemet.
Debatten har hatt tydelige utslag i markedet. Kvoteprisen, som passerte 90 euro per tonn CO₂ i januar, falt til under 70 euro etter utspillene.
Frykter investeringsbrems
Landene bak støtten til kvotesystemet mener en pause eller kraftig revisjon kan få store konsekvenser for investeringer i europeisk industri.
Årsaken er enkel: Mange selskaper har investert i teknologi som grønt hydrogen, grønt stål og elektrifisering nettopp fordi karbon har fått en høy pris.
Hvis systemet svekkes eller settes på pause, vil karbonprisen falle, og investeringene kan ende opp med å ikke være like lønnsomme.
– Risikoen er at vi svekker prissignalene som støtter investeringer og markedsstabilitet, skriver landene i uttalelsen.
De advarer også om at endringer i systemet kan straffe selskaper som allerede har investert i utslippskutt, samtidig som etterslepende aktører får en fordel.
Også miljøorganisasjoner mobiliserer
Samtidig har en bred koalisjon av klima- og miljøorganisasjoner sendt et brev til EU-lederne før toppmøtet.
Blant organisasjonene er Carbon Market Watch, Climate Action Network Europe, European Environmental Bureau, Transport & Environment og WWF.
Organisasjonene ber EU-lederne beskytte «integriteten og forutsigbarheten» i kvotemarkedet og holde fast ved den planlagte utslippsbanen frem mot 2030 og 2040.
De advarer mot politiske inngrep som kan svekke karbonprisen, og ber samtidig om at inntektene fra kvotesalg brukes til å finansiere investeringer i elektrifisering, fornybar energi og industriell omstilling.
Tidligere har de nordiske energiprodusentene og næringslivsorganisasjonene stilt seg bak liknende opprop. Det inkluderer NHO og Fornybar Norge.
Åpner for mindre justeringer
Landene bak det nye notatet avviser ikke at kvotesystemet kan justeres.
Men eventuelle endringer må være målrettede og ikke svekke systemets grunnleggende funksjon.
– En revisjon av ETS bør støtte avkarbonisering, investeringer og arbeidsplasser i Europa, samtidig som risikoen for karbonlekkasje minimeres, heter det i dokumentet.
Dermed tegner det seg et stadig tydeligere skille i EU mellom land som vil holde fast ved karbonprisen som hovedverktøy i klimapolitikken, og land som ønsker å lempe på systemet for å gi industrien kortsiktig avlastning.
