Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fikk selskap av politikere fra Høyre, SV, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Rødt i klimadebatten som Energi og Klima sto som vertskap for torsdag. Debatten ble arrangert som del av klimafestivalen Varmere Våtere Villere.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti var ikke representert i panelet.

Debatten avdekket at de seks partiene var enige i to saker: Økt klimafinansiering av tiltak i utviklingsland, og at det skal bli vanskeligere å bygge ned natur.

– Elendig forhandlingsstrategi

26. februar vedtok Stortinget å fjerne målet om at Norge skal være klimanøytralt i 2030. Frp, Høyre, Senterpartiet, Rødt og KrF stemte for.

Klimanøytralitetsmålet ville i stor grad dreid seg om å finansiere utslippskutt i land utenfor EU ved kjøp av klimakreditter, og godskrive dette Norges utslippsregnskap. Under debatten gikk alle seks partier inn for å veie opp for fjerningen av dette målet ved å bevilge mer penger til annen type klimafinansiering i utviklingsland.

Under debatten kritiserte Bjelland Eriksen Høyre og Rødt for å ha fjernet klimanøytralitetsmålet uten å få noe igjen for det under stortingsbehandlingen.

– Hvorfor akseptere å gi fra seg noe du har, før du får noe tilbake? Det er elendig forhandlingsstrategi, sa klima- og miljøministeren.

Nestleder Sofie Marhaug i Rødt viste til at partiet vil jobbe for klimafinansiering i budsjettforhandlingene.

Høyre vil jobbe for å styrke Klimainvesteringsfondet, sa Kari Sofie Bjørnsen, medlem i Stortingets energi- og miljøkomite.

– Ap og H legitimerer Frp-politikk

De seks partiene i debatten gikk alle inn for å gjøre det vanskeligere å bygge ned natur.

I et stortingsvedtak fra sist uke blir regjeringen bedt om å «gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner.» Her gikk Ap og Høyre sammen med Frp og Senterpartiet om å sikre flertall. Dette har fått enkelte til å frykte at det blir lettere, ikke vanskeligere, å bygge ned natur.

MDGs partileder Arild Hermstad kritiserte Arbeiderpartiet for å være med på å legitimere Frps politikk gjennom dette vedtaket.

– Vi er det første store partiet som har gått til valg på å innføre et prinsipp om arealnøytralitet, og det skal vi følge opp i løpet av denne perioden, sa Bjelland Eriksen.

– Det er for lett å bygge der vi ikke bør bygge, og så er det i mange tilfeller for vanskelig å bygge der vi skal bygge, la han til.

Høyre er for lokalt selvstyre, men kommunene må få bedre kompetanse og rådgivning fra fylkeskommunen og statsforvalteren, fremholdt Kari Sofie Bjørnsen.

Kjøtt og landbruk: – Ikke ett tiltak som virker

Etter karbonfangst og -lagring er det å få befolkningen til å følge de nasjonale kostholdsrådene det klimatiltaket som kan gi mest utslippskutt mot 2035. Det viser Miljødirektoratets analyse. Kostrådene innebærer å redusere forbruket av rødt kjøtt til 350 gram per person i uken. Det ville innebære lavere kjøttproduksjon i Norge.

Dette temaet var politikerne fra de seks partiene ikke enige om hvordan de skulle gripe an:

• Marhaug fra Rødt mente det er uklokt å redusere landbruket i Norge, og foreslo i stedet å styrke importvernet for kjøtt.
• MDG støtter avgift på kjøtt, og viste til at mye av fôret til kjøttproduksjon blir importert. Vi kan legge oss på et forbruk av kjøtt som er i tråd med de hjemlige fôr-ressursene, sa Arild Hermstad. Han ville også gjøre vegetarmat billigere.
• Høyre ser det som en fordel om folk følger kostrådene, men ønsker ikke å gjøre kjøtt dyere. – Folk må få velge selv. Det er masse folk der ute som vi skal ha med oss på grønn omstilling, og da må vi ikke ha for mange pekefingre, advarte Kari Sofie Bjørnsen.

Grunde Almeland (V), medlem i energi- og miljøkomiteen, viste til at Stortinget nylig vedtok å stoppe bruken av metanhemmere i landbruket, et tiltak som regjeringen hadde lansert som et av de viktigste for å kutte utslipp i sektoren.

– Akkurat nå klarer Stortinget kun å bli enige om å ta bort tiltak, sa Almeland.

Han viste til at Norge er lenger unna å nå klimamålene – gapet øker mellom det man planlegger å kutte av utslipp og det vedtatte klimamålet.

– Dette er den store elefanten i rommet i klimadebatten. Vi må på område etter område klare å finne konkrete tiltak som bidrar til å kutte utslipp. Og da er landbruksområdet kanskje det beste eksemplet på hvordan vi ikke klarer å bli enige om ett eneste virkningsfullt tiltak, sa Almeland.

Venter på omstillingskommisjonen

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen ville ikke røpe når den varslede omstillingskommisjonen – et resultat av høstens budsjettforhandlinger – blir presentert. Kommisjonen skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, og den skal følges opp av en strategi for omstilling av økonomien.

– En omstillingskommisjon må ikke bare si hva som skal fases ut, men også hva som skal fases inn, og hvordan vi kan bruke muligheten til å skape nye næringer og satse på det vi vet er vårt fortrinn – kompetansen i petroleumsindustrien og den maritime kompetansen, sa SV-leder Kirsti Bergstø.

Bjelland Eriksen bekreftet at regjeringen også vil lage en egen melding som ser klima- og energipolitikken i sammenheng.