Alle Senterpartiets fylkeslag, med unntak av fire, mener partiet må prioritere klimapolitikken høyere.

– Vår klimapolitikk har vært lite kommunisert. Det har vært vanskelig å kjenne igjen hva vi egentlig mener, sier Mattis Høie Minge, gruppeleder i Østfold Senterparti.

Flere fylkesledere etterlyser nå et tydeligere og mer offensivt klimaengasjement fra partiet.

– Det må tas grep. Etterlatt inntrykk hos mange er at Senterpartiet er mer opptatt av dieselpris enn CO₂-utslipp. Det speiler ikke vår vedtatte politikk, sier Jon Folkvord, leder i Vestfold Senterparti.

Jane Bråten, leder i Akershus Senterparti, mener partiet må våge å bli mer offensive i klimadebatten.

– Jeg skulle ønske at vi turte å være mer frimodige i hva grønnfargen i kløveren vår betyr. Det må også bety en rettferdig grønn omstilling. Senterpartiet har den beste klimapolitikken, men våre folk må bli mer offensive i ordskiftet, sier hun.

Bakgrunnen er en resolusjon som ble vedtatt i Oppland Senterparti forrige uke. Også NRK har omtalt saken.

«Senterpartiet må skjerpe innsatsen for miljø og klima, ved å lyfte vår eigen vedtekne klimapolitikk. (...) Senterpartiet må som eit truverdig grønt parti gå i bresjen for effektive klimatiltak. Klimaendringar, tørke og flaum rammer også våre kjerneveljarar i landbruket», heter det i resolusjonen.

Energi og Klima har spurt alle Senterpartiets 17 fylkeslag om de støtter innholdet i resolusjonen om å bli tydeligere i klimapolitikken. Alle fylkeslagene svarte ja, med unntak av Rogaland, som svarte nei, og Nordland, Finnmark og Agder, som av ulike grunner ikke ønsket å ta stilling.

– En marsjordre

Leder i Innlandet Senterparti, Aud Gunnhild Hove, frykter at dersom det ikke tas grep står man i fare for å miste velgere.

I mars har Senterpartiet en gjennomsnittlig oppslutning på 5,1 prosent på stortingsmålingene. Partiet har ligget stabilt mellom 6 og 5 prosents oppslutning siden stortingsvalget, hvor de endte på 5,6 prosents oppslutning.

– Dette er en marsjordre. Vi må bli enda tydeligere på hva våre løsninger på klimautfordringen egentlig er. Det er veldig enkelt at vi havner i skyttergraver i enkeltsaker. Vi er flinke til å si nei til symbolpolitikk, men vi må også løfte frem alternativer, sier Hove og fortsetter:

– Vi er jo imot avgifter, men da må vi være tydeligere på å løfte frem ulike stimuleringstiltak.

Nylig gikk Sp i bresjen for å avskaffe klimanøytralitetsmålet, som de sikret flertall for i Stortinget. Kritikken fra blant andre Ap, Venstre og venstresidepartiene er at Sp ikke kom med noen alternative forslag da de foreslo å skrote målet.

Hove tror at grunnen til at flere i Senterpartiet nå ber om klimagrep er en sum av flere ting, men peker særlig på valgkampen.

– Da ble ting veldig polarisert. I denne valgkampen ble det mye fokus på formuesskatt, og det er ikke akkurat mye klimatiltak i de debattene.

– Ikke diesellukta Sp bør være kjent for

Senterpartiets evalueringsrapport av stortingsvalget i 2025 peker i samme retning. Der understrekes det at partiets kamp for dieselbilen, til tross for å være et «viktig symbol» bidro til at folk oppfattet at partiet ikke tar klimakrisen på alvor.

– Det er ikke diesellukta Senterpartiet bør være kjent for, men lukta av jord og skog, og det må vi jobbe med å formidle på en forståelig måte.

– Hva er det som er så bra med Sps klimapolitikk da?

– Det er veldig mange som bruker lommelykta i klimapolitikken og peker på den og det som roten til klimautfordringen. Vi må skru på taklyset og se ting samlet. Bruker vi lommelykta for mye er det lett at noen blir syndebukker, og da blir det vanskelig å vinne støtte til klimatiltak.

Av konkret politikk viser Hove til en resolusjon fra eget fylkeslag som tar til orde for en ny nasjonal handlingsplan for sirkulær bioøkonomi.

– Dette må ledelsen jobbe med å få inn i budsjettforhandlingene når de en gang kommer. Den handler om hvordan vi mener vi må skape gode, grønne verdikjeder. Frå jord til bord og fra stubbe til tak. Dette er også viktig i forhold til beredskap og forsvar.

 – Hva er det partiledelsen skal ta med seg fra denne marsjordren?

– De må slutte å tenke så mye på enkeltoppslag som kan gi kortsiktig gevinst og jobbe mer systematisk med helheten.

Ikke første gang det bes om grep

Det er ikke første gang interne krefter ber Senterpartiet om å sette klimaspørsmålet tydeligere på dagsordenen. Det skjedde også i 2019.

Vårt Land kunne da melde om at det blant flere i partiet var en blanding av fortvilelse og bekymring over den manglende klimaprofilen til partiet, tross «mange gode partivedtak».

En som gikk hardt ut da, var Viel Jaren Heitmann, daværende leder fylkestingsgruppa i Buskerud. Hun mente ledelsen aktivt valgte å velge bort klimasaker.

Heitmann viste til at Senterpartiet ved flere anledninger hadde gjort vedtak som skulle bidra til miljøtiltak, blant annet bruk av avgifter for å påvirke miljøatferd og for å gjøre biodrivstoff mer konkurransedyktig. Samtidig mente hun «folk oppover i partiet» aktivt valgte å løfte andre saker, som reduksjon i drivstoffavgifter, og at dette bidro til å overskygge partiets egne vedtak på klima- og miljøområdet.

Heitman oppgir til Energi og Klima at hun i dag ikke lenger er medlem av partiet.

Hun vil ikke kommentere saken ytterligere.