I juni 2025 vedtok Stortinget et nytt klimamål for 2035. Norge skal redusere utslippene med minst 70-75 prosent, sammenliknet med 1990. Hittil er utslippene kuttet med 12,8 prosent. I motsetning til målet om klimanøytralitet, som kun var vedtatt av Stortinget og som Stortinget opphevet 26. februar i år, er klimamålet for 2035 lovfestet i klimaloven og meldt inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen.

Det var Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre som sikret et knapt flertall for 2035-målet.

Venstre ønsket i utgangspunktet et høyere mål, men ble med på Arbeiderpartiets forslag, fordi de samtidig fikk Ap og Høyre med på følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.»

Høyre ble med på forslaget fordi de fikk Ap og Venstre med på et annet vedtak som sa: «Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Bekreftet at regjeringen ville følge opp begge vedtakene

I oktober i fjor bekreftet klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i et skriftlig svar til Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen vil følge opp begge vedtakene: «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan det kan planlegges for å sikre at klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge for 2035, vil regjeringen, i tråd med Stortingets vedtak, vurdere konsekvensene og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

En måned senere – i november 2025 – vedtok EU-landene sitt klimamål for 2035 og 2040. EU skal kutte utslippene med mellom 66,25 og 72,5 prosent i 2035. Innen 2040 skal EU redusere utslippene med 90 prosent, men her åpner EU for første gang opp for at deler av målet kan nås med kvotekjøp utenfor EU.

Åpen for å bruke kvoter

Da Norge i januar inngikk en avtale om kjøp av 3,5 millioner tonn utslippskutt i Zambia var Bjelland Eriksen noe mer åpen for å diskutere bruk av kvoter for å nå 2035-målet. På LinkedIn skrev han om planen regjeringen skal legge frem: «…bærebjelken i den kommer helt utvilsomt til å være utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Så åpner jeg til en viss grad diskusjonen om ikke også en andel kan være gjennom kutt utenfor EU, ref også enighet i EU om 2040-målet.»

Venstre og Høyre uenige

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide mener differansen mellom Norges og EUs mål for 2035 bør dekkes med kvoter utenfor EU.

– Da vi ble enige om klimamålet for 2035, var det en forutsetning for Høyre at regjeringen ikke skulle gå lenger enn EU. Det er viktig at norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår med sine europeiske konkurrenter. Regjeringen valgte å melde inn Norges mål før EUs mål var endelig avklart. Konsekvensen er at Norge nå har et mål på 70-75 prosent kutt i 2035 og EU på 66,25 – 72,5 prosent. Dette mener vi regjeringen må rydde opp i. Høyre har pekt på at Norge bør dekke differansen med kvotekjøp i FN-systemet, sier Eriksen Søreide.

Venstres Grunde Almeland, som sitter i energi- og miljøkomiteen, er uenig.
– Vi har en klar forventning om at Ap følger opp enigheten. Det betyr at de må levere en plan for hvordan utslippskutt kan nås uten bruk av tredjelandskvoter. EU landet på et mål som overlapper med vårt. Det er ingenting som tilsier at det ikke skal være mulig å legge frem en plan i tråd med enigheten, sier han.

Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre hadde flertall alene i forrige stortingsperiode. Det har de ikke lenger. Forslaget fra Venstre om at det skal planlegges for å nå 2035-målet med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, fikk også støtte fra SV og Rødt. Disse fem partiene har nok mandater til å danne flertall også i denne stortingsperioden.

Siden vedtaket sier at regjeringen skal «planlegge for» å nå målet med kutt i Norge og i samarbeid med EU, innebærer ikke vedtaket et absolutt forbud mot å bruke kvoter utenfor EU. Dette vedtaket er dessuten ikke lovfestet i klimamålet eller meldt inn som en forpliktelse under Parisavtalen.

Klima- og miljødepartementet bekrefter at de har startet arbeidet med å utarbeide et forslag til hvordan 2035-målet skal nås. Men departementet kan foreløpig ikke si om det vil bli lagt frem i form av en stortingsmelding eller på annen måte. Departementet kan heller ikke si noe om når forslaget er klart.

– I regjeringens plan for Norge sier vi tydelig at vi skal nå våre klimamål og at vi skal legge fram en plan for Stortinget i løpet av året. Hvilken form dette skal ha, vil vi komme tilbake til, sier statssekretær Astrid Hoem (Ap).