Finansminister Jens Stoltenberg advarer mot å tro at Norge tjener på den pågående krigen i Iran. Dette til tross for økte olje- og gasspriser.

Han viser blant annet til at Norge har gått fra å være en oljenasjon til en investornasjon der en betydelig del av våre inntekter kommer fra investeringer i aksjemarkedet.

Resonnementet som er gjengitt i en rekke medier, er som følger:

Om oljeprisen stiger 10 prosent, vil verdien av norske olje- og gassforekomster øke med 400 milliarder kroner, men samtidig kan vi tape 2000 milliarder kroner på svekkede aksjemarkeder om det blir en varig nedgang i verdipapirer vi har investert i.

– Lett å spytte på blyanten

Kalle Moene, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, er ikke helt overbevist.

– Det er lett å spytte på blyanten, sier Kalle Moene når Energi og Klima ringer.

– Stoltenberg legger vekt på at aksjekursen i finansmarkedene går ned. Det kan være en overreaksjon, sier han.

Utviklingen i aksjemarkedene er gjetning, påpeker Moene. Derfor kan man heller ikke si at det er tap av verdier. Men de faktiske oljeinntektene som følge av krisen, er penger rett i kassa, påpeker Moene.

– Så å sammenligne økt oljepris, og si at den ikke tjener inn gapet på tapet i oljefondet, blir ikke helt riktig.

Moene påpeker også at man gjentatte ganger har sett at aksjemarkedene internasjonalt overvurderer betydningen av global ubalanse.

– Når uroen er over, stiger forventningene igjen og derved også aksjekursene. Under finanskrisen og under covid tjente oljefondet på å være en langsiktig investor. Vi taper bare når vi selger til lav kurs.

– Vi blir en ufrivillig krigsprofitør

Når Stoltenberg advarer folk mot å tro at Norge tjener på Iran-krigen, viser han også til at Norge er en liten, åpen økonomi som er tjent med en internasjonal regelbasert orden.

Dette er Moene enig i.

– Det er jo sant at alle åpne økonomier som den norske taper på at verdensøkonomien kan gå inn i en midlertidig krise. Men der er vi heldige som har oljeinntektene. Det har ikke så mange andre land som også rammes av den krisen i verdensøkonomien. Så vi kommer bedre ut enn de fleste.

Å komme bedre ut enn de fleste bør medføre mer ansvar, mener Moene.

– Vi blir en ufrivillig krigsprofitør. Det er andre som må betale for det som i noen grad redder oss. Også fattige land og land som er i en egen fattigdoms-krise rammes. Olje, energi, og kunstgjødsel blir dyrere og dermed maten til de mest sårbare gruppene i verden. Vi får håpe at regjeringen også tenker på disse gruppene når budsjettene til bistand og nødhjelp skal bestemmes.

Statssekretær i Finansdepartementet, Ellen Reitan, understreker i likhet med Moene at Norge er heldige som har oljefondet.

Hun mener imidlertid at han tar for lett på at fondet kan falle i verdi.

– Over tid er verdien og avkastningen på fondet knyttet til selskapenes evne til verdiskaping. Svekkes verdensøkonomien, svekkes også fondets verdi og avkastning. Det er tapte inntekter for oss på samme måte som endringer i petroleumsinntektene, skriver hun i en e-post til Energi og Klima.

Hun understreker videre, som finansminsteren, at vi er ikke bare en «petroleums- og skipsfartsnasjon, vi er også en investornasjon».

Tjener 1,1 milliarder mer på olje og gass daglig

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, er raskt fremme med kalkulatoren når Energi og Klima ringer. Han regner ut to ting.

Hvor mye har oljefondet sunket i verdi og hvor mye har Norge tjent på økte olje- og gasspriser siden invasjonen av Iran. Han kommer frem til følgende:

• Norge tjener 1,1 milliarder kroner mer daglig på olje og gass enn før angrepet på Iran. Samlet sett noe over 11 milliarder.
• Oljefondets verdi har sunket med 220 milliarder siden invasjonen.

Næss understreker at dette er anslag, men er trygg på at gapet mellom lavere verdi i oljefondet og økt oljepris vil minke.

– Aksjeemarkedene er på vei opp igjen og steg med 1 prosent i går. Samtidig er det grunn til å anta at olje- og gassprisene vil holde seg noenlunde stabile.