Stemningen var amper da EUs ledere tuslet innover i Europa-bygningen i Brussel torsdag for toppmøtet i Det europeiske råd.

En av dem, den ungarske statsministeren Viktor Orban, satte foten ned mot å gi kriselånet til Ukraina. Dét til tross for en god dose voksenkjeft fra en rekke andre ledere, og at Orban allerede godtok låneavtalen i desember.

Etter 90 minutter måtte Det europeiske råd konstatere at den første, viktigste saken på dagsordenen ville forbli uforrettet.

Ifølge en EU-diplomat skal Belgias statsminister Bart de Wever på dette punktet ha sagt at «EU stadig likner mer på Belgia. Det tar evig lang tid å bli enige om et politisk vedtak, og det blir uansett aldri implementert».

Den neste store saken var energi, et tema som skulle diskuteres i lange timer frem til midnatt. To leire hadde tydelig markert seg i disse diskusjonene på forhånd.

Steile fronter

«Vennene av industrien», med Italias statsminister Giorgia Meloni i spissen, vil lempe på EUs klimakvotesystem ETS. Det betyr at man i praksis kutter karbonkostnadene til tungindustri og gasskraftverk, som i snitt står for 11 prosent av energikostnadene i EU. Andre land i gruppen har foreslått mer langsiktige endringer i ETS, som å innføre flere gratiskvoter enn planlagt, eller slakke på tidslinjen for når det ikke skal være lov å slippe ut mer CO₂.

– Dersom Det europeiske rådet skal bruke ti år på å innse at det er nødvendig å endre ETS og gi unntak for kraftkrevende industri, så kommer det til å være for sent, sa Tsjekkias statsminister Andrej Babis på vei inn til møtet, og advarte mot industrifraflytting.

Den andre gruppen utgjøres av de nordiske og iberiske landene, med Slovenia, Luxembourg og Nederland. De har tatt ETS i forsvar, et opprop som utenforlandet Norge har sluttet seg til. Blant annet mener de at ETS legger til rette for investeringer i utslippskutt og overgangen til fornybar energi, og at det er viktig å verne om forutsigbarheten for næringslivet.

– La meg være tydelig. ETS har vært livsviktig for å få fortgang i det grønne skiftet i Europa. Uten ETS så hadde vi nå måttet importere milliarder og milliarder i fossil energi fra utenfor Europa. Jeg er villig til å forbedre klimapolitikken vår, men vi skal ikke avskaffe tiltak som er nøkkelen til å gjøre kontinentet vårt grønnere og sterkere på lang sikt, sa Nederlands ferske statsminister Rob Jetten på vei inn til møtet.

Norge har deltatt i ETS siden 2008, og tiltaket beskrives av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) som en bærebjelke i klimapolitikken.

Lover frikvoter og mer prisstyring

De tøffe forhandlingene måtte til slutt vike for et enda viktigere hensyn: Rådspresident Antonio Costa har jobbet iherdig for at rådsmøtene aldri skal vare i mer enn én dag, i stedet for de to dagene som egentlig er satt av for møtet.

To kompromisspregede og motstridende konklusjoner ble derfor til slutt lagt frem.

– Krisen i Midtøsten viser at vi må bli mer uavhengige og selvforsynte med energi. Utslippskutt og lokale energikilder er den rette veien å gå, sa Costa på den avsluttende pressekonferansen.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen stemte i.

– EUs kvotesystem fungerer. Det har massivt redusert forbruket av gass, og takket være det har det redusert avhengigheten vår og sårbarheten vår.

Så varslet hun en rekke tiltak som vil svekke insentivene for å kutte utslipp, og dermed åpne opp for mer forbrenning av kull, olje og gass enn tidligere planlagt:

• Standardverdiene for å gi ut gratiskvoter skal oppdateres for å «ta hensyn til industriens bekymringer». Hva betyr dette?
• «Slagkraften» i markeds­stabiliserings­mekanismen (MSR) skal økes i løpet av de neste dagene for å redusere svingninger i prisene for klimakvoter. Hva betyr dette?
• På lang sikt skal det innføres en «mer realistisk» kurve for utfasingen av gratiskvoter. Industrien skal få gratiskvoter også etter 2035.
• Det skal bli «rettferdige» konkurransevilkår for maritim sektor. Hva betyr dette?

De to første tiltakene skal presenteres “innen kort tid”, mens de to siste tiltakene skal legges frem under revisjonen av ETS i juni 2026.

I tillegg gir rådet et oppdrag til kommisjonen om å samarbeide med medlemsland som er særlig hardt rammet av prisstigningene for olje og gass. Italia er et av disse, og der har regjeringen kunngjort at de vil kompensere gasskraftverk for ETS-kostnadene. Signalet fra rådsmøtet er at EU-kommisjonen må akseptere slike ordninger.

Flere land og EU-kommisjonen selv var veldig fornøyd med at ETS består som et viktig redskap i klimapolitikken. Men miljøorganisasjonen Bellona er ikke så sikre.

– Dette svekker prissignalene for karbonutslipp i Europa, og undergraver utslippskutt over hele linjen. Dette har direkte konsekvenser for andelen fornybar i systemet, som vil holde Europa hekta på fossil. – ansvarlig for de akutte prissvingningene. Dette forverrer problemene vi møter i dag, det løser dem ikke, kommenterer politisk rådgiver i Bellona, Francesco Lombardi Stochetti.

Svorsk strømseier

Blant løsningene kommisjonen tidligere har lagt frem for å akselerere utbyggingen av fornybar energi i Europa, er å styrke sammenkoblingen av strømnettet med den nye Nettpakken.

Nettpakken er mye omtalt i både Norge og Sverige fordi kommisjonens forslag innebærer at flaskehalsinntekter – penger som oppstår når strøm krysser over i ulike prisområder – skal brukes til å investere i ny nettkapasitet.

Sverige og Norge er inndelt i flere prisområder for strøm, og dermed oppstår det langt mer flaskehalsinntekter i denne delen av det europeiske strømmarkedet enn noe annet sted. Store deler av disse pengene brukes allerede til å investere i nytt nett, men også til å redusere nettleien for forbrukerne.

Sverige og Norges regjeringer har vært sterkt kritiske til tanken om at skandinaviske penger skal gå til å finansiere utbygging av nett, potensielt i andre land.

Rådet konkluderte natt til fredag med at flaskehalsinntektene skal kunne fortsette å brukes til å redusere nettleien, og at nettpakken skal ta «nasjonale særforhold» i betraktning».

Det innebærer at svenske penger skal bli i Sverige, ifølge Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M).

– Det fantes et forslag om at Europa skulle bruke 25 prosent av alle flaskehalsinntekter. Problemet er at Sverige har de aller fleste, fordi vi har gjort det EU har bedt om. Den risikoen er nå borte, sier Kristersson.

Det betyr at svenske nettoperatører kan fortsette å bruke flaskehalsinntekter akkurat på samme måten som før, forsikrer statsministeren.