Klimaminister Bjelland Eriksen (Ap) sendte i oktober et brev til EUs klimakommissær Wopke Hoekstra, der han ba om avklaringer rundt hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser under klimaavtalen med EU.

– Vi ønsker en tett og nær dialog med kommisjonen, og Hoekstra vet at vi venter på tilbakemelding fra dem på en del punkter, forklarer Bjelland Eriksen til Energi og Klima.

Avstanden fra Norges delegasjon til EU, til EU-kommisjonens hovedsete, er kort. Men selv et to dagers besøk strakk ikke til for å trenge inn i den svarte boksen som er EUs klimapolitikk.

Samtidig med besøket diskuterer de 27 EU-landene ytterligere kursendringer i EUs kvotesystem (ETS) og energimarkedet.

Trenger å dekke utslippsgap

Usikkerheten ligger i at Norge har et stort underskudd på nærmere 13 millioner tonn CO₂ i å kutte utslipp i «ikke-kvotepliktig», altså alle sektorer utenom tungindustri- og kraft. Enda større er underskuddet innenfor karbonopptak fra skog og arealer, som er på nesten 40 millioner tonn CO₂.

Til sammenlikning er Norges årlige utslipp på omtrent 50 millioner tonn CO₂.

– Vi vet, etter alle solemerker, at vi kommer til å ha et underskudd. Uansett må vi dekke det med fleksibilitet, innrømmer Bjelland Eriksen.

Fleksibilitet betyr at Norge kan kutte store deler av dette underskuddet for skog og arealer dersom EU som helhet lykkes med sine klimamål for 2030. Dette kalles for en automatisk kompensasjonsmekanisme. I tillegg er det mulig å flytte et overskudd fra kvotesystemet til ikke-kvotepliktig sektor. Bjelland Eriksen har jobbet for å forberede Norge på siden han begynte i jobben som klimaminister.

Venter på svar

Men det har vist seg å være en særdeles vanskelig oppgave å få svar på hvor mye fleksibilitet Norge faktisk kan benytte seg av. Brevet til Hoekstra ga ingen avklaring. Det gjorde heller ikke Brussel-besøket.

– Det er krevende for Norge at det tar lang tid å få klarhet, at det tar lang tid før landene vet hvilke overskudd man har eller ikke har. Det tar lang tid før man vet om EU oppfyller sitt generelle mål, og om den automatiske kompenseringsmekanismen blir utløst eller ikke, forklarer statsråden.

Likevel er han tydelig på at Norge er pent nødt til å jobbe med EU i klimapolitikken.

– Klimasamarbeidet med EU skal fortsatt være grunnplanken i norsk klimapolitikk. Norge har ikke noe annet valg enn å fortsette, for det som skjer i det indre markedet er nøkkelfaktoren for hva norsk industri kan bære, sier Bjelland Eriksen.

Lavere klimamål

EU har presentert et klimamål for 2035 som er mindre ambisiøst enn Norges, på 66,25 til 72,5 prosent utslippskutt sammenliknet med 1990. I tillegg stiller eksperter seg tvilende til at EU kan nå klimamålene dersom de nå innfører lettelser i EUs kvotesystem, slik flere land nå jobber for.

Det kan bety at Norge ikke trenger å anstrenge seg så veldig for å være på linje med EU, tror ministeren. Norges klimamål er på 70 til 75 prosent utslippskutt innen 2035. Han må i løpet av året komme tilbake til Stortinget med en oppdatering for Norges klimamål for 2035.

– Med de anslagene vi har i dag, er vi jo på vei mot 66 prosent utslippsreduksjoner fram mot 2035. Det betyr at vi ligger omtrent der EU-målet ligger, sier han.

Vil ha saktere løp for avløp

Uklarhet karakteriserer også diskusjonene rundt en annen type utslipp, som statsråden hadde på agendaen. Krav til mindre norske kommuner under EUs reviderte avløpsdirektiv innebærer utbygging og oppgradering av renseanlegg på en meget stram tidslinje. Estimert prislapp? 50 milliarder kroner.

Det kommer på toppen av et allerede eksisterende mega-etterslep innen oppgradering av rørnettet i Norge, med en estimert prislapp på 500 milliarder.

Bjelland Eriksen har jobbet for å få gehør for en justert tidslinje for implementering av avløpsdirektivet i Norge, ettersom det norske embetsverket har holdt på med EØS-vurdering av direktivet de tre siste årene.

– Vi trenger mye bedre tid for de minste anleggene dersom vi skal kunne lage en fornuftig og kostnadseffektiv implementeringsplan, sier han.

Om EU-siden er villig til å gi en slik utsettelse er foreløpig usikkert. Det såkalte «handlingsrommet» i EØS-avtalen er ikke slik det en gang var.

– Jeg tror vi må skjønne at handlingsrommet er begrenset fordi det indre markedet avhenger av at man har felles regelverk. Hvis handlingsrommet var enormt, så ville vi ikke hatt felles regelverk og likest mulig konkurransevilkår.