Rapporten Skog og skogbruk i Norge gir en bred fremstilling av norsk skog- og skogsdrift. Et kapittel i rapporten er viet klima og karbonkretsløp. Det begynner slik: «Skog er en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som karbonlager og gjennom opptak av CO₂ fra atmosfæren.»

Gunnhild Søgaard er forsker ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og en av forfatterne bak dette kapittelet. Det sentrale spørsmålet er altså hvordan skogen virker i det nasjonale klimagassregnskapet. Hvor mye CO₂ tar skogen opp, og hvor mye slipper den ut?

– Opptaket har gått ned både i Norge og i våre naboland Sverige og Finland. I Norge er vi fremdeles på pluss-siden, mens i Finland er utslippene fra skogen nå høyere enn opptaket, forteller Søgaard.

For å holde rede på dette regner ikke hun og kollegene bare på ryddige trær som vokser pent opp av bakken. De må også forholde seg til død ved, kvist og kvast, jordsmonn og hva tømmeret som blir tatt ut av skogen, blir brukt til.

Energi og Klima: – Kan du med enkle ord forklare hvordan dere måler skogens evne til å ta opp og lagre CO₂?

Gunnhild Søgaard: – Det gjør vi ved det som heter Landsskogtakseringen. Rundt 25 feltarbeidere er ute fra mai til oktober og måler trær over hele landet. De måler både i skog og på andre arealer som myr og annen utmark hvor det vokser trær. I alt har Landsskogtakseringen over 22 000 prøveflater over hele landet, – i skog og på andre arealtyper. En femtedel blir oppsøkt hvert år, og så kommer de tilbake på de samme flatene igjen fem år senere.

– Så dette skjer ved fysisk måling ute i skogen?

– Ja, på prøveflatene måler feltarbeiderne akkurat de samme trærne i brysthøyde. De sjekker hvor mye de har lagt på seg utover og oppover siden sist. Så registrerer de om det er kommet inn noen nye trær, og om noen av trærne har dødd. Trærne er det enkleste når det gjelder endringer i karbonlager, dem har vi veldig gode data om gjennom disse målingene.

– Vi registrerer også mye mer når vi er ute. For eksempel grøfting av myr og andre ting som kan påvirke utslipp av metan, lystgass og CO₂. For mineraljord og død ved og strø, altså de andre karbonlagrene, bruker vi en modell. Men for å kunne kjøre modellen bruker vi data fra Landsskogtakseringen, så den er viktig for dette også.

Store endringer siden 2010

– Hva sier denne siste rapporten om norsk skogs virkning i klimagassregnskapet?

– Den viser at det fortsatt er en god del netto karbonlagring i norsk skog. Samtidig har nettolagringen minket veldig mye siden 2010. Dersom man går bak tallene og ser hvor karbonlagringen skjer, så har det skjedd en ganske stor endring fra rundt 2010. Da var mesteparten av karbonlagringen i trær. Det vil si at karbonlageret i levende trær økte mest. Nå ser vi derimot at stadig mer av karbonlagringen er i død ved og strø. Dette er alt som havner på skogbunnen og råtner.

– Det står i rapporten at det årlige nettoopptaket av CO₂ i norske skoger økte frem til 2009, men at de siste årene har vist en avtakende trend. Hvorfor er det slik?

– De to viktigste årsakene er økt hogst og at flere trær dør naturlig. Hogsten har økt voldsomt, også i 2024 og 2025. I 2009 hadde vi finanskrise og lavkonjunktur, som resulterte i mindre hogst. Så har vi sett store skogskader i Canada og i Europa, og krigen i Ukraina har redusert tilgangen på russisk tømmer. Alt dette har drevet tømmerprisen oppover, og gjør det mer attraktivt å hogge i norske skoger.

– Men også tap av skogareal bidrar. Det har vært mye snakk om økt tilgroing. Men dette er typisk i fjellet, uproduktiv skog som vokser veldig sakte. Faktum er at det totale skogarealet går litt ned. Og hvis man ser på det skogarealet som har potensial for god vekst og dermed også mye CO₂-opptak, så er nedgangen langt mer tydelig.

100 millioner planter

– Vil denne trenden fortsette?

– Jeg er ikke markedsanalytiker, og det er vanskelig å spå. Men poenget er at dette henger sammen med utviklingen i verdensøkonomien. Og så er det viktig å ha med seg at dersom man ser på skogstrukturen, så er det egentlig ganske naturlig at vi har nådd en topp, og at opptaket går ned. Det er ikke realistisk å ha et kjempehøyt nettoopptak over lang tid.

– Og det høye nettoopptaket av CO₂ har dessuten en historisk forklaring. Det ble hugget kjempehardt frem til inngangen av 1900-tallet. Så kom skogplantingen i gang for alvor etter krigen, da det var på høyden ble over 100 millioner planter satt ut hvert år. Dette har bidratt til at volumet i norsk skog har tredoblet seg siden Landsskogtakseringen ble opprettet i 1919. Det er denne historiske utviklingen som har gitt det høye nettoopptaket av CO₂. Men ingen tre vokser inn i himmelen. Når skogen blir eldre, minker tilveksten og karbonlagringen.

– Så hogst er ikke bra i klimaregnskapet?

– Det er ikke nødvendigvis slik. Dette avhenger blant annet av hva som skjer i det grønne skiftet. Hovedutfordringen i klimasammenheng er at vi tar karbon fra det langsomme kretsløpet og ut i det raske. Dersom tømmeret som hogges, brukes til substitusjon, altså til å erstatte fossilt karbon, vil det ha en varig positiv effekt. Dersom man bruker biodiesel på bilene, eller har biodrivstoff på fly, og så gjør akkurat det man ellers ville gjort, så er det substitusjon. Men om du tenker at jeg kan jo fly til Syden, nå som det er biodrivstoff på flyet, blir det merforbruk. Da mister man den positive virkningen.

– Jeg tenker at når man skal si noe om skogens rolle i klimagassregnskapet, så er det veldig viktig at man ikke avgrenser det til karbonlagring i økosystemet. Man må også se på rollen skogen kan spille for å begrense utslipp.

– Hva skal til for å øke skogens opptak og lagring av karbon?

– På kort sikt er det enkelt, på papiret i alle fall. Det er bare å kutte hogsten og stoppe tapet av produktive skogsområder. Utslippet fra avskoging, der skogarealer blir gjort om til annet bruk hvert år, er rundt 2,5 millioner tonn CO₂. Det er jo betydelig!

– Er det slik at plantet skog har et høyere opptak av karbon enn det dere nå kaller skog med urskogskarakter?

– Akkurat dette er vanskelig å svare kort på. Både urskogsnær skog og forvaltet skog vil etter hvert nå en metning på landskapsnivå. Det betyr at netto karbonlagring vil flate ut. Den urskogsnære skogen er økologisk viktig, og har et høyere karbonlager.

– Men når det gjelder klima, så kommer jeg tilbake til at det er viktig å kutte utslipp av fossilt karbon ved substitusjon. En urskogsnær skog kan brenne og forårsake store utslipp. Den karbonlagringen kan altså være reversibel. Det er bare å nevne de enorme skogbrannene vi har sett i Canada, for eksempel. Men hvis du kjører til og fra jobben hver dag, og dette er noe du uansett hadde gjort, og du bruker biodiesel, så er det unngått utslipp til atmosfæren for evig tid. Det er altså ikke reversibelt.

Skogen ingen hvilepute

– Det er en løpende diskusjon om hvordan skogen skal telle med i det nasjonale klimagassregnskapet. Noen vil mene at skogens positive virkning blir tillagt for lite vekt. Hva tenker du?

– I det nasjonale klimagassregnskapet, som vi sender til FN, er jo alt opptak og utslipp i skogen med. Og det tenker jeg er viktig for å ha en god oversikt over utviklingen og hva som skjer. Skogen er også med i klimaforpliktelsene, både i klimaavtalen med EU, og den var med i Kyoto. Her er det ulike tekniske regneregler, og de skal andre få kommentere. Det jeg vil si, er at skogens rolle må ses i sammenheng med de andre sektorene, ikke som en isolert sak.

– Så tenker jeg at skogen ikke skal være en hvilepute for ikke å gjøre noe med hovedutfordringen, som er utslipp av fossilt karbon. Det er heller ikke sikkert det er så mye å hente, for de som eventuelt skulle ønske det. Med den nedgangen i CO₂-opptaket vi har sett, så er skogopptaket nå tilbake til nivået i 1990, som er målepunktet for alle andre sektorer under Parisavtalen.

– Det siste aspektet jeg vil nevne, er at både hogst og skogsskader kan gi ganske store årlige variasjoner i netto opptak, det er derfor også en sektor hvor årlig opptaksnivå kan være vanskelig å forutsi.

– Stadig viktigere med klimatilpasning

– Dersom du skal se fremover, hvordan vil klimaendringene vi vet vil komme, påvirke skogens evne til å ta opp og lagre CO₂?

– Med de dramatiske framskrivningene for hvordan klima vil kunne utvikle seg, så tenker jeg at vi vel egentlig ikke aner helt hvordan skogen vil respondere på det. I utgangspunktet kan mer CO₂ og høyere temperaturer være positivt for veksten. Vi ser likevel at varmere klima er en utfordring for granskogene i sør. Samtidig kan det være at det gir rom for andre vekster som drar fordel av varmen, og utvider vekstområdene for gran i nord.

– Vi vet også at det blir mer tørke og flere stormer, og det kan bli større utfordringer med insekter og sopp som gjør skade på skogen. Dermed blir det stadig viktigere med klimatilpasning.

– Hvordan kan skogen klimatilpasses?

– Det kan for eksempel gjøres ved større variasjon. Vi vet ikke helt hva som kommer, og ved å plante flere treslag, for eksempel, sprer man risiko. Det kan også handle om å plante trærne med større mellomrom i vindutsatte områder, for å gjøre dem mer stormsterke. Med de rette grepene kan man forhåpentlig ha en skog i fremtiden som er litt mer robust.