Det er mange saker på dagsorden når klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) besøker Brussel: avløp, klimaavtalen med EU og energipolitikk er bare noen av kodeordene.

Mens statsråden møter miljøkommissær Jessika Roswall og klimakommissær Wopke Hoekstra, møtes energiministrene i EUs medlemsland for å diskutere krisetiltak for å få ned de europeiske energiprisene.

På toppen av listen med tiltak er endringer i EUs klimakvotesystem (ETS), som i snitt står for 15 prosent av energikostnadene i Europa. Til sammenlikning står nasjonale skatter og avgifter for 20 prosent av kostnadene.

ETS skal revideres i løpet av våren, og Italia har ledet an i å foreslå å sette kvotekjøpene på pause inntil videre. Men en gruppe på åtte europeiske land, deriblant de nordiske landene Sverige, Finland og Danmark har advart mot å «ta et bekymringsfullt steg tilbake» ved å sette ETS på pause eller gjøre fundamentale endringer i ordningen.

Også Fornybar Norge og NHO har sluttet seg til liknende opprop.

Advarer mot «unødvendig usikkerhet»

– Jeg kommer til å støtte opp om det oppropet. Det kommer jeg til å si når jeg møter klimakommissæren senere. ETS er bærebjelken i klimapolitikken i Europa, sier Bjelland Eriksen.

Han er ikke fremmed for at det kan gjøres endringer i ETS som er i tråd med langsiktige klimamål og industripolitiske prioriteringer.

– Kommisjonen skal inn i en større revisjon av ETS. Norge har vært tydelige på at det er noen ting man bør se på, som at negative utslipp kanskje bør inn i ETS i fremtiden, fortsetter statsråden.

Han er likevel krystallklar på at ordningen må kunne fortsette å gi insentiver til utslippskutt.

–  Det er utrolig viktig for at industrien skal ha en langsiktighet for å gjøre investeringer og kutte utslipp hvert eneste år. Skal vi lykkes, så må det ikke skapes unødvendig usikkerhet om ETS fremover.

To tanker i hodet samtidig

Flere europeiske medier har nylig skrevet om Norges lobbyarbeid med å få positive signaler fra EU om videre leting etter olje og gass i Barentshavet. Blant annet skriver Politico at Norge «posisjonerer seg som Europas energirike redning».

Bjelland Eriksen sier til Energi og Klima at han også vil diskutere energipolitikk mens han er i Brussel.

– Skader det kredibiliteten din som klimaminister når du kommer til Brussel både for å be om en sterk klimapolitikk, og representerer en regjering som forsøker å åpne for mer norsk fossil energi?

– Nei, jeg vil egentlig kanskje heller si det motsatte. Det er klart at det er noen vanskelige samtaler å ha om energi og klima, og de bør vi tørre å ta. Vi står opp så tydelig for ETS, for det er ETS som gjør at utslipp fra norsk olje og gass er priset både når den produseres i Norge og når den forbrukes i Europa, svarer klimaministeren.

Han mener at ETS vil gjøre det mulig å bruke norsk gass selv etter at EU når sitt klimamål om netto nullutslipp for 2050.

– ETS er avgjørende for å få til investeringene knyttet til karbonfangst og -lagring på europeisk industri, som er avgjørende for at den gassen fortsatt skal kunne brukes i framtiden. Vi vet at et Europa som når klimamålene sine for 2050, fortsatt kommer til å ha behov for fossil energi. Den fossile energien må komme fra et sted, og da er det bedre at den gassen kommer fra et gassrør fra Norge, heller enn fra LNG-transport fra Midtøsten.

– Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, oppsummerer Bjelland Eriksen.

Vil fornye klimaavtale med EU «så raskt som mulig»

Samtidig som klimaministeren forsvarer ETS så tydelig, består det en vesentlig utydelighet i Norges klimasamarbeid med EU.

Norge opererer foreløpig etter langt mindre forpliktende klimamål enn det EU gjør. Det skyldes at EU i 2023 oppdaterte sine klimamål for 2030 i den såkalte «Klar for 55»-pakken. Disse innebærer at utslipp i ikke-kvotepliktig (ESR) sektor må kuttes med 50 prosent i stedet for 40 innen 2030, og at det skal være negative utslipp i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF).

I tillegg skal det kuttes utslipp med 62 prosent innenfor kvotepliktig sektor (ETS), ikke 55 prosent slik Norge foreløpig opererer med.

Ifølge Bjelland Eriksen er det en sterk ambisjon om å fornye klimaavtalen med nye mål «så raskt som mulig».

– Vi jobber for at det skal kunne skje så raskt som mulig, og det skal vi ha en diskusjon om senere i dag. Vi må ha klarhet i hva vi skal gjøre, både innenfor innsatsfordelingen og på skog- og arealbruksregelverket. Det er viktig, understreker klimaministeren.

Han viser til at Norge har et stort underskudd innenfor både innsatsfordelingen og i skog- og arealbruk.

– Det kommer til å bli behov for noe fleksibilitet for at vi skal kunne dekke våre forpliktelser. For å få tak i den fleksibiliteten, så må vi ha det samme regelverket som EU-landene har. Derfor håper jeg at vi kan få på plass det endelige avtaleverket så fort som mulig, sier statsråden.

Denne saken er mandag 16. mars kl. 16.01 oppdatert etter en klarifisering fra Andreas Bjelland Eriksen. I en tidligere utgave av saken sto det at ministeren bekreftet at han ville diskutere olje og gass i Barentshavet mens han var i Brussel. Det riktige er at statsråden bekreftet at han ville diskutere energipolitikk.