EU-kommisjonens forslag til en ny nettpakke inneholder flere kontroversielle endringer. Først og fremst ønsker kommisjonen å øke investeringene i utbygging av nettkapasitet i Europa ved å omdirigere deler av flaskehalsinntektene.

Flaskehalsinntekter oppstår når det er for lite overføringskapasitet mellom to ulike prisområder for strøm. I både Sverige og Norge brukes disse flaskehalsinntektene for å redusere nettleien, og begge land er delt opp i flere prisområder.

Til sammenlikning er Tyskland kun ett enkelt prisområde, og det er dermed relativt sett mindre flaskehalsinntekter å fordele.

– Etter å ha vært på et mørkt sted, har vi likevel sett en vending her i Brussel, fra totalt døve ører til at vi nå er i full forhandling med Kommisjonen, sier Busch, som lovet kamp allerede da kommisjonens forslag ble lagt frem i desember.

Hun er mandag fornøyd med å ha klart å samle støtte fra andre EU-land.

– I tillegg er det uventet bredt støtte fra mange medlemsstater som, selv om de ikke er påvirket av nøyaktig samme situasjon som Sverige, er villige til å støtte Sverige, sier energiministeren.

Hun peker blant annet på et toneangivende land som Frankrike som et av de som er på linje med Sverige.

Les også:

Fornybar Norge støtter EUs nettpakke – men advarer mot mer makt til ACER

Norsk brev

Også Norges energiminister Terje Aasland har vært tydelig i sin motstand mot mye av innholdet i nettpakken. Mandag sendte han et brev til energikommissær Dan Jørgensen.

Aasland mener som Busch at flere av forslagene bør endres eller fjernes. Det er særlig øremerkingen av flaskehalsinntekter han er kritisk til.

– Forbrukerne må dra nytte av sammenkoblede markeder, ikke bare bære kostnadene. Bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleie er et viktig tiltak for å fordele kostnader og gevinster, heter det i brevet til Jørgensen.

Den norske energiministeren uttrykker også skepsis til forslag som innebærer mer sentralisert nettplanlegging og automatiske godkjenninger av prosjekter. Dette mener han kan svekke legitimiteten til energimarkedet og undergrave inndelingen i ulike prisområder.

Lover at penger skal bli hos medlemslandene

Nettpakken er en svært prioritert sak for EU-kommisjonen, som i møte med nok en energikrise etter stengningen av Hormuzstredet forsøker å fordoble innsatsen for å bygge ut fornybar energi og elektrifisere Europa.

– Det er ingen tvil om at spørsmålet om bruk av flaskehalsinntekter til å finansiere ny utbygging, er et forslag som har blitt diskutert. Men jeg vil understreke at vi ikke tar penger vekk fra medlemsstatene. Disse inntektene vil fortsatt være til disposisjon for medlemslandene, og skal brukes i medlemslandene. Dermed tror jeg at vi kommer til å finne løsninger, svarer Jørgensen etter rådsmøtet på spørsmål fra Energi og Klima.

Energikomissæren uttrykker skepsis mot å gjøre endringer i det opprinnelige forslaget.

– Nettpakken vi har lagt frem må behandles i sin helhet, på en måte der finansiering, konsesjoner og planlegging sees under ett. Derfor vil jeg stille meg skeptisk til å fjerne deler av pakken, og jeg håper vi kan finne en enighet, for de er sammenkoblede, fortsetter Jørgensen.

Vil legge til rette for private investeringer

Busch peker på sin side på det private og Den europeiske investeringsbanken (EIB) for å fylle investeringsbehovet i ny nettkapasitet. Forrige uke kunngjorde kommisjonen og EIB at det skulle investeres ytterligere 75 milliarder euro i løpet av de neste tre årene i blant annet nettkapasitet.

– EIB har nå pekt på flere ulike finansieringsordninger for å støtte investeringer i det de kaller ren teknologi, blant annet massiv støtte til nettutbygging. Men i Sverige har vi jo finansiert vår egen nettutbygging, og det ligger i alle lands interesse å sørge for at de har den nettkapasiteten som trengs. Vi må legge til rette for at privat kapital kan kobles sammen med offentlig kapital, sier Busch.

Det er ventet at energipriser vil bli videre diskutert blant europeiske toppledere under et formelt rådsmøte torsdag 19. mars. Ifølge Jørgensen jobbes det med å legge frem flere krisetiltak for å lette presset på europeiske husholdninger og bedrifter.