Strømforbruket i Norge har økt fra 105 TWh i 1990 til 139 TWh i 2024. I gjennomsnitt har forbruket dermed økt med 1 TWh i året.

Det er i petroleumssektoren og i husholdningene at forbruket har økt mest.

Sokkelen elektrifiseres

Forbruket av strøm i produksjon av olje og gass, inklusiv forbruket i oljeraffineri, var på kun 0,5 TWh i 1990. Forbruket økte til 11,9 TWh i 2024. I løpet av denne perioden er 12 oljeplattformer og feltområder på norsk sokkel blitt tilknyttet strømnettet på land. Ytterligere to plattformer får strøm fra lokal havvind.

9 TWh mer strøm til boliger

Det samla strømforbruket i husholdningene har økt fra 30,3 TWh i 1990 til 39,1 TWh i 2024. Det er befolkningsvekst og vekst i antall husholdninger som er årsak til økningen.

Industrien bruker like mye strøm i dag som i 1990

I 2024 brukte industrien 46 TWh. Det er like mye som i 1990. I løpet av hele perioden har forbruket av strøm svingt noe. Forbruket var på det høyeste i 2005 (52 TWh) og på det laveste under finanskrisen i 2009 (41 TWh).

Under 4 TWh strøm i transportsektoren

I 1990 ble strøm nesten utelukkende brukt i tog- og banetransport i Norge. Elbilveksten har endret dette. I desember 2014 var det mindre enn 40 000 elektriske personbiler i Norge. Frem til desember 2024 økte antallet til nesten 800 000. Dette er hovedårsaken til at strømforbruket i transportsektoren har økt fra  0,5 TWh i 1990 til 3,8 TWh i 2024.

Økt forbruk i primærnæringene og tjenesteytende næringer

Innen primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har strømforbruket økt fra 0,7 TWh i 1990 til 2,5 TWh i 2024. På samme tid har strømforbruket i tjenesteytende næringer økt fra 19,7 til 25,2 TWh.

...

2025 var det tredje varmeste året på jorden siden målingene begynte rundt 1850, og de tre siste årene har vært eksepsjonelle. Global gjennomsnittstemperatur er nå 1,38 °C høyere enn i førindustriell tid.

Det viser en beregning gjort for Energi og Klima av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene («trend» i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930).

Trenden gir et riktigere bilde av temperaturutviklingen over tid enn om man hadde valgt temperaturen i et enkeltår, skriver klimaforsker Drange i en bakgrunnsartikkel om beregning av temperaturøkningen, datasett og metoder.

– Kan gå mot ny rekord i 2027

Global temperatur ligger altså nå like under 1,5 grader sammenlignet med nivået i førindustriell tid. Innen få år kan Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, bli brutt.

– Gitt pågående La Niña-situasjon i Stillehavet, kan en forvente en global temperatur i 2026 rundt 2025-nivå. Dette blir i så fall det fjerde året på rad med global temperatur godt over alle foregående år med temperaturmålinger, sier Drange til Energi og Klima.

En La Niña-hendelse i Stillehavet i 2025 bidro til at global temperatur ble noe lavere enn i rekordåret 2024. I 2023 og 2024 bidro El Niño-hendelser til høyere temperatur.

– Dersom La Niña-situasjonen i Stillehavet svekkes i første halvdel av 2026 – som projeksjonene tilsier – ligger det an til solid temperaturrekord i 2027. Dette kan gi en oppvarming i  2027 på +1,6 grader eller mer (relativt til førindustriell tid). Langtids, global oppvarming vil i dette tilfellet ligge like under 1,5 graders oppvarming, sier Drange, som også viser til klimaforsker James Hansens analyse.

Målinger fra fem forskningsgrupper

Fire av fem forskningsgrupper som måler global temperatur, konkluderer med at 2025 var det tredje varmeste året som er målt. Det femte instituttet, NASA, anser 2023 og 2025 som like varme. 2024 er det varmeste året som er målt.

Dermed er de tre siste årene også de tre varmeste som er målt siden systematiske målinger begynte på 1800-tallet.

• Les mer om globale temperaturmålinger på egen faktaside.

Tre ekstreme år

«Oppvarmingstoppen observert i 2023 til 2025 har vært ekstrem og antyder en akselerasjon i jordens oppvarmingshastighet», konkluderer klimaforskningsinstituttet Berkeley Earth i sin 2025-rapport.

I 2023 og 2024 bidro altså El Niño-hendelser i Stillehavet til den sterke økningen i global gjennomsnittstemperatur. 2025 var et La Niña-år, som vanligvis gir en viss avkjøling av global temperatur, men denne effekten var i beste fall moderat i 2025, skriver Berkeley Earth.

De tre rekordårene 2023-25 antyder at det tidligere tempoet i oppvarming ikke lenger kan brukes til å forutsi fremtidig oppvarming på en pålitelig måte, legger forskerne til.

I tillegg til effekten av menneskeskapte globale klimagassutslipp har redusert opptak av karbondioksid på land og i havet bidratt til den eksepsjonelle temperaturøkningen, skriver EUs klimatjeneste Copernicus i sin rapport.

Videre har overflatetemperaturer i havet nådd svært høye nivåer, påvirket både av naturlige variasjoner og klimaendringer.

Reduksjon i lavt skydekke og svovelutslipp fra skip har også spilt inn, fremholder både Copernicus og Berkeley Earth.

Nye internasjonale regler innført i 2020 reduserte svovelutslipp fra store skip brått med rundt 85 prosent. Aerosolene (partiklene) reflekterer solstråler og har dermed en kjølende effekt. Utslippene har dermed tidligere maskert deler av effektene av global oppvarming.

Havets varmeinnhold på rekordnivå

Havets varmeinnhold øker år for år, med 2025 som nytt rekordår. Helge Drange fremhever varmeinnholdet i havet som en sentral klimaindikator.

– Dette er det klareste, observasjonsbaserte beviset på at det globale klimasystemet er i rask endring. Faktisk er mer enn 90 prosent av jordsystemets økte varmeinnhold lagret i form av økt temperatur i havet. Denne enkeltfaktoren er styrende for langtids klimaendring på jorden: Selv med store, raske kutt i de menneskeskapte klimagassutslippene vil global lufttemperatur forbli høy i lang tid grunnet langsom frigjøring av akkumulert varme i havet, sier Drange.

– Sammen med netto smelting av innlandsisen på Grønland og i Antarktis, samt havets stadig økende varmeinnhold, fører dette til stadig høyere havnivå. Denne utviklingen forventes å fortsette, fra mange hundre til flere tusen år frem i tid, legger han til.

Vil du gå dypere? Les 2025-rapportene fra de fem forskningsgruppene som måler global temperatur.

Met Office: 2025 continues series of world’s three warmest years.

Berkeley Earth: Global Temperature Report for 2025.

NASA: NASA Releases Global Temperature Data.

NOAA: 2025 finishes as third warmest globally and upper ocean heat content was record high.

Copernicus: Global Climate Highlights 2025.

...

Det er mulig at verden allerede i dette tiåret vil bryte målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid, slår EUs klimatjeneste Copernicus fast.

En ny rapport fra Copernicus viser at de tre siste årene i gjennomsnitt var varmere enn 1,5 grader over nivået i førindustriell tid. 2023, 2024 og 2025 er de tre varmeste årene som er målt.

– Dette betyr ikke at vi har brutt Parisavtalen, som er koblet til et gjennomsnitt over flere år, typisk 20 år. Men det betyr at vi nærmer oss svært raskt. Og det er mulig at vi vil nå 1,5 grader i henhold til Parisavtalen før slutten av dette tiåret, sier direktør i Copernicus Carlo Buontempo i en pressemelding.

Det er over et tiår tidligere enn det som ble beregnet da Parisavtalen ble signert i 2015.

2024 er det varmeste året som er målt til nå. 2023 var 0,1 grader varmere enn 2025, ifølge Copernicus. Også Berkeley Earth måler 2025 til det tredje varmeste året til nå. De siste 11 årene (2015-2025) er også de 11 varmeste som er målt, melder Berkeley Earth.

I 2025 var det rekordvarmt i Antarktis, og Arktis hadde sitt nest varmeste år siden målingene begynte, skriver Copernicus. Rekordtemperaturer ble også målt i flere andre regioner: Det nordvestlige og sørvestlige Stillehavet, Nordøst-Atlanteren, det nordvestlige og den østligste delen av Europa og Sentral-Asia.

9,1 prosent av jordens overflate opplevde en rekord i gjennomsnittstemperatur i 2025, ifølge Berkeley Earth.

I tropene var luft- og sjøtemperatur lavere enn i 2023 og 2024, og bidro til å trekke årsgjennomsnittet nedover.

Vil du gå dypere? Copernicus og Berkeley Earth er to av fem ledende forskningsgrupper som måler global temperatur. Alle forskningsgruppene publiserer sine tall for 2025 onsdag 14. januar. Energi og Klima vil publisere en samlet oppdatering og analyse når alle dataene er publisert.

...

Klimagassutslippene ble redusert med 1,5 prosent i 2025. Tempoet fra de siste årene har avtatt. Utslippene fra bygg og transport økte.

Utslippene gikk ned med 9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) til 640 millioner tonn, ifølge foreløpige tall fra tankesmien Agora Energiewende.

Tyskland har dermed redusert utslippene med 49 prosent siden 1990. Det lovfestede målet for 2030 er 65 prosent. Tempoet må opp igjen hvis målet skal nås. De neste fire årene må utslippene ned med 36 millioner tonn i året i gjennomsnitt, altså fire ganger mer enn det Tyskland klarte i 2025.

I 2025 var det særlig lavere aktivitet i energiintensiv industri og rekordhøy produksjon av solkraft som førte til utslippskutt. Problemsektorene er fortsatt bygg og transport, men det er lyspunkter.

Industriomstilling: USAs tollpolitikk, global overkapasitet på stål- og kjemiprodukter og svak etterspørsel innenlands traff energiintensiv produksjon særlig hardt. Tysk industri trenger sårt å investere i klimanøytral modernisering av produksjonen, ifølge direktør Julia Bläsius i Agora Energiewende.

Mer sol: Andelen fornybar av brutto kraftforbruk økte svakt til 55,3 prosent. Lite vind trakk ned, mens mye sol og fortsatt stor utbygging av solkraft trakk opp. Solkraft var i 2025 for første gang nest største kraftkilde etter vind. De neste årene er det ventet betydelig økning i vindkraftutbygging, og Tyskland har fortsatt gode muligheter til å nå 80 prosent fornybarandel innen 2030.

Varmepumper pop: Selv om utslippene fra bygg økte noe, ser Agora Energiewende fremskritt. Rundt 300 000 varmepumper ble solgt, og for første gang ble det omsatt flere varmepumper enn gassfyringsanlegg. Dermed er en strukturell endring på gang: Varmepumpe er standardvalget for nybygg. I eksisterende bygg dominerer stadig gass som varmekilde.

Flere velger elbil: Utslippene fra transport økte med 1,4 prosent. Men lavere priser og bedre modellutvalg gjorde at andelen elbiler av personbilsalget økte til 19,1 prosent. Tempoet i elektrifiseringen er likevel fortsatt for lavt til at Tyskland vil klare sektormålet for transport.

Hva skjer videre? Innen mars skal regjeringen legge frem en klimapolitisk handlingsplan. Der må den vise frem troverdige strategier for bygg og transport, skriver Clean Energy Wire.

Regjeringen har varslet endringer i støtteordningene og reglene for oppvarming av bygg. For industrien vil regjeringen innføre en subsidiert strømpris.

Vil du gå dypere? 1. Les hele rapporten fra Agora Energiewende (på tysk).

2. Spørsmål og svar om Tyskland og klimapolitikken.

...

Datasentre i Norge brukte 2,79 TWh strøm i 2025, 70 prosent mer enn året før. Den største veksten kom i Sørøst-Norge (prisområde NO1).

Strømforbruket økte fra 1,64 TWh i 2024 til 2,79 TWh i fjor, viser tall fra Elhub.

Dermed sto datasentre for rundt 2 prosent av det totale norske strømforbruket i 2025, mot i overkant av 1 prosent året før.

Fordelt på prisområde er forbruket klart størst i Midt-Norge (NO3) med 1,35 TWh i 2025, en økning på 65 prosent. I Sørøst-Norge (NO1) økte forbruket til 0,85 TWh i 2025. Den prosentvise veksten var her størst med 143 prosent.

Som Energi og Klima skrev i oktober, er datasentre blant forbruksgruppene som er ventet å bidra mest til veksten i strømbehovet fremover. Prognosene fra ulike analysemiljøer for forbruket i 2030 spriker stort, fra 4 til 9 TWh.

Dersom veksten i 2026 blir like høy som i fjor, vil datasentre bruke 4,7 TWh strøm i år.

I rapporten Energy Transition Outlook Norway 2025 anslår DNV at strømforbruket fra datasentre vil nå 7 TWh i 2030. Så venter DNV en ny dobling det neste tiåret, til et forbruk på 15 TWh i 2040.

...

I desember 2025 ble det registrert 36 535 nye personbiler i Norge. Det er 6000 færre enn i desember 2022.

Hver eneste måned fra januar 2023 til og med november 2025 er det registrert færre enn 20 000 nye og bruktimporterte personbiler i Norge. Men i desember 2025 økte salget til 36 535. 97,1 prosent var elektriske. (Se alle data for bilsalget på tilnull.no.)

Kun i desember 2022 var bilsalget høyere. Den måneden ble det registrert nesten 43 000 nye personbiler i Norge. Den gang var årsaken at det fra januar 2023 ble innført vektavgift på alle nye elbiler og moms på kjøpsbeløpet som oversteg 500 000 kroner. Fra 1. januar 2026 er det moms på beløpet over 300 000 kroner. Dermed var veksten i bilsalget i desember 2025 ventet.

32,1 prosent elbiler på norske veier

Med veksten i bilsalget i desember er det nå 945 179 elbiler på norske veier, mens det er i overkant av 2 millioner fossile personbiler. Elbilene står dermed for 32 prosent av alle personbiler i Norge.

...

Auksjonering av kvoter i EUs kvotemarked brakte i 2025 inn rundt 500 milliarder kroner til medlemslandene og EU-fond. Pengene brukes til klimatiltak.

En kvote i EUs kvotemarked (EU ETS) gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂-ekvivalenter. Kvotemarkedet dekker sektorene kraft- og varmeproduksjon, energiintensiv industri, luft- og skipsfart, og er EUs viktigste klimapolitiske verktøy. Norge har deltatt i EU ETS siden 2008.

Tall fra markedsplassen EEX viser at auksjonering av kvoter i 2025 ga samlede inntekter på 43,2 milliarder euro, om lag 500 milliarder kroner. Norge hadde inntekter på om lag 2,3 milliarder kroner (199 millioner euro).

Den største delen av auksjonsinntektene, 23,9 milliarder euro, går rett til medlemslandene. Resten finansierer EUs ulike fond for klima- og energiomstilling.

Kvotene som skal auksjoneres ut, allokeres til medlemslandene – og Norge – basert på hvor punktutslippene er fysisk lokalisert. EU-landene er forpliktet til å bruke alle inntektene fra kvotesalget til klimatiltak. Denne regelen gjelder ikke Norge, fordi budsjettspørsmål ikke er en del av EØS-avtalen.

Strammere marked

Prisen på en utslippskvote i EU ETS, på fagspråket European Union Allowance (EUA), har steget de siste månedene, og passerte 88 euro nå rundt jul. Kvoteprisen har ikke vært høyere siden sensommeren 2023.

Energi og Klima har spurt Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i analysebyrået Veyt, om bakgrunnen for prisoppgangen.

– Det er i første rekke forventningen om et strammere marked i nær fremtid som spiller inn på prisen nå på tampen av året. Fra 2026 blir den årige markedsbalansen stram. Etter kraftig nedgang i industriaktivitet, har dette flatet ut i 2025 og vi forventer at dette fortsetter utover neste år, skriver Fjellheim i en epost.

– EUs «karbontoll», CBAM, innføres fra 1. januar. Vil dette påvirke kvoteprisene?

– Dette tror vi har liten innvirkning nå på kort sikt, det er i første rekke den overordnede balansen med årlig knapphet som gir seg utslag i økte priser.

– Markedsprisen på gass har falt ganske mye de siste månedene, men det slår altså ikke ut i prisfall på utslippskvoter i EU ETS?

– Det har tidligere vært en sterk korrelasjon mellom gass- og karbonpriser, men siden i sommer er denne sammenhengen brutt. Det er to fundamentalt forskjellige markeder med svært ulik dynamikk: Der tilbudssiden i gassmarkedet er generøst, er karbonmarkedet drevet av forventninger om knapphet på kvoter i 2026 og også i årene deretter, sier Fjellheim.

Senker kvotetaket – og utslippene

Utslippene i kvotesystemet skal i 2030 være 62 prosent lavere enn i 2005. Dette oppnås ved at taket – den totale mengden kvoter – senkes år for år. Figuren under viser hvordan kvotetaket har blitt senket siden starten i 2005. Figuren er hentet fra EU-kommisjonens årsrapport for kvotemarkedet i 2024.

...