Uavklart i Danmark: Her er klimasakene som venter
Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:
- Ungarn: Sol, batterier og russisk gass – klima- og energipolitikk fra ytre høyre
- Danmark: De grønne sakene på den neste regjeringens bord
- Sverige: Kristersson-regjeringen har gjort det vanskeligere å nå klimamålene
- Kvotesystemet: Politiske angrep foreløpig avverget
Ungarn: Klimapolitikk fra ytre høyre
Nyheten: Under Viktor Orbán har Ungarn kuttet utslipp, hatt sol-boom og satset tungt på batterifabrikker. Samtidig er landet Putins beste venn og det mest korrupte i EU.
Bakgrunn: I et ekspertintervju med Energi og Klima forklarer klimapolitisk ekspert István Bart hvordan en tilsynelatende ambisiøs klimapolitikk henger sammen med Orbáns uttalte mål om å skape et «illiberalt demokrati».
Mer eller mindre tilfeldig ble Ungarn i 2024 den største produsenten av solkraft i Europa og verden, sier Bart. Kinesiske og koreanske selskaper har investert stort i batteriproduksjon. Men viktigst for Orbán og det regjerende partiet Fidesz er å holde energiprisene lave ved hjelp av russisk gass.
– Fidesz’ kjernebudskap til velgerne er fortsatt at det er de som sørger for at folks strøm- og gasspriser er lave. Mens Brussel og opposisjonen vil øke dem fordi de er onde og forrædere, i lommen på den internasjonale konspirasjonen, og så videre. Og måten vi holder strøm- og gassprisene lave på, er ved å ha en flott spesialavtale med Putin. Det er i grunnen den politiske fortellingen, sier Bart.
Opposisjonen kan vinne: Etter fire store valgseire på rad har Orbán nå fått en farlig konkurrent. Péter Magyar forlot Fidesz i 2024 og ble leder for sentrum-høyre-partiet Tisza. Partiet leder på målingene og er som en proeuropeisk, yngre og mindre korrupt versjon av Fidesz, sier Bart. Det appellerer til mange velgere.
Giftpiller: Hvis Tisza vinner, venter nye utfordringer, det Bart kaller «giftpiller»: Orbán har benyttet tiden til å skrive om grunnloven og plassere lojalister i viktige posisjoner.
Vil du gå dypere? Statsviteren Palma Polyak har en svært lesverdig analyse av Orbáns politiske og økonomiske system. En viktig grunn til at han nå kan tape, er at økonomien går dårlig, skriver hun. Det store veddemålet på batteriproduksjon har ikke slått til, bransjen sliter med svak etterspørsel og global overkapasitet.
Uoversiktlig Folketing: Hva med de grønne sakene?
Nyheten: Dansk politikk er enda mer fragmentert etter folketingsvalget. Klimamål og forurensning blir blant de tunge sakene på klima- og energifeltet.
Valgresultatet: De gamle styringspartiene, Socialdemokratiet og Venstre, gjorde et historisk dårlig valg. Grønne partier hadde fremgang, men mest frem gikk høyrepopulistene i Dansk Folkeparti.
Nå begynner det vanskelige arbeidet med regjeringsdannelse. Du kan selv prøve deg med DRs flertallsbygger. Danmark kan også ende opp med en mindretallsregjering, som har vært den vanligste regjeringsformen siden begynnelsen av 1970-tallet. De fire representantene fra Grønland og Færøyene kan få en nøkkelrolle.
Grønne utfordringer: Grønne «slagsmål» venter for det nye Folketinget, skriver DR i en analyse:
- Drikkevannskvalitet: Ble et valgkamptema. Rødgrønne partier og de Konservative vil ha restriksjoner på gjødsling og andre tiltak i sårbare områder.
- Klimamål: Det uavhengige Klimarådet meldte i februar at Danmark risikerer å bomme på 2030-målet om 70 prosent utslippskutt. Nye tiltak trengs, noe Radikale Venstre, Alternativet og Enhedslisten krevde i valgkampen. Stigende energipriser vil også føre til nytt trykk på elektrifisering.
- Havmiljø: Store nitrogenutslipp fra landbruket fører til alvorlige problemer i fjorder og sjøområder. Avtalen om Den grønne trepart skal gjøre noe med det, men kravene til kutt i nitrogenutslippene er ikke strenge nok til at Danmark vil klare EU-krav i vanndirektivet, mener eksperter.
- Klimatilpasning: En joker – alvorlige klimarelaterte hendelser kan raskt føre behovet for tilpasningstiltak høyt opp på dagsordenen.
Vil Danmark fortsatt gå først i den grønne omstillingen? Les vårt ekspertintervju fra februar med Christian Ibsen, leder for tankesmien Concito.
– Vi vil gå først i den grønne omstillingen
Lobby-innspill: Bransjeorganisasjonen Green Power Denmark står klar med en kjøreplan i seks punkter til den nye regjeringen.
Sveriges klimaråd refser regjeringen
Nyheten: Den svenske regjeringen har ført en utilstrekkelig klimapolitikk som har gjort det vanskeligere å nå klimamålene, slår det uavhengige klimarådet fast.
Bakgrunn: Det er dommen fra Klimatpolitiska rådet over innsatsen fra den borgerlige Kristersson-regjeringen siden valgseieren i 2022. Sverige er inne i et valgår: 13. september er det valg til Riksdagen.
Utslippene økte: Sveriges klimagassutslipp økte med hele 7,4 prosent i 2024. I 2025 går trolig utslippene noe ned igjen, men de ligger likevel an til å bli høyere enn da regjeringen tiltrådte i 2022.
En viktig grunn til utslippsøkningen finnes i transportsektoren: Slakking på krav til bruk av biodrivstoff førte til økt bruk av fossilt drivstoff.
Klarer ikke mål: Med dagens politikk vil ikke Sverige nå de nasjonale klimamålene for 2030 og 2040 eller klare EU-forpliktelsene for 2030 i sektorene utenfor kvotesystemet, vurderer klimarådet.
Et lyspunkt er at karbonopptaket i skog og areal har økt kraftig i perioden 2022-24, noe som bedrer sjansene for å nå målene i denne sektoren.
Hva skjer videre? Klimarådet kommer med ti anbefalinger til den neste regjeringen. Blant disse er å innføre en bred pakke med tiltak for å kutte utslipp i transport og arbeidsmaskiner. Sektoren står for de største utslippene og kan kutte raskest, skriver rådet.
Norge og EU: Forsvar for kvotesystemet, Arktis, nettpakke
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
– Mer olje i Arktis gjør oss mer sårbare
Klimaministeren i Brussel: – Krevende å ikke få klarhet
Bjelland Eriksen slutter seg til opprop for «bærebjelke» i EUs klimapolitikk
Høyre-politiker om gass i Barentshavet: – Vi må ikke være naive
Slår tilbake mot egen bransjetopp etter klimautspill: – Helt uaktuelt
Nytt forslag om «Made in EU» – Norge havner på innsiden
Norske aktører, Frankrike og Sverige tar oppgjør med forslag til EUs nettpakke
Fersk EØS-dom kan endre spillereglene for norsk olje og gass
Europautvalget, avfalls-skrape fra ESA, høringer
Stortingets europautvalg: På møtet 19. mars var EUs avløpsdirektiv, Islands planer om folkeavstemning om forhandlinger om EU-medlemskap samt EU-kommisjonens industrisatsinger oppe til debatt. Les hele referatet.
ESA: Ber Norge oppfylle mål for avfallsinnsamling og gjenvinning. Etter EØS-reglene skal Norge oppfylle bindende mål for innsamling av avfall, samt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. De siste rapporterte tallene fra 2023 viser imidlertid at Norge fortsatt ikke oppfyller flere av disse målene, skriver ESA.
Høring: Forslag til forskrift om justering av karbonpris ved innføring av varer til EØS (CBAM-forskriften). Frist 27. mars.
Høring: Prosjekt om CO₂-lagring, Danmark (Greensand Nini Main & East). Frist 6. april.
Høring: Reviderte planer om nytt kjernekraftverk i Varberg, Sverige. Frist 28. april.
Høring: Forslag til endringer i vannforskriften (vanndirektivet). Frist 4. mai.
EU-høring: EUs klimarammeverk etter 2030. Frist 4. mai.
EU-høring: Karbonkreditter for EUs klimamål i 2040. Frist 4. mai.
EU-høring: Rammeverket for fornybar energi etter 2030. Frist 12. juni.
EU-høring: Rammeverket for energieffektivisering etter 2030. Frist 12. juni
Notert: Kvotesystemets eksistensielle krise
Angrep på kvotesystemet slått til corner: EUs flaggskipstiltak i klimapolitikken, kvotesystemet (EU ETS), har vært utsatt for politiske angrep fra høyeste hold de siste månedene. Under EU-toppmøtet 19. mars foreslo Kommisjonen flere strakstiltak, som fikk tilslutning. Det ser ut til at Kommisjonen med dette har tatt brodden av den mer eksistensielle debatten rundt EU ETS, sier leder for karbonavdelingen i Veyt, Hæge Fjellheim. Kvoteprisen var ned mot 60 euro sist uke, men har denne uken hentet seg noe inn igjen.
Sår tvil om EUs viktigste mål: Tysklands nærings- og energiminister Katherina Reiche mener EU bør slakke på selve det langsiktige hovedmålet for klimapolitikken – netto nullutslipp i 2050. Reiche kom med utspillet under energikonferansen Ceraweek i Houston mandag, skriver Politico. Rigide mål kan føre til at Europa mister sin energiintensive industri, sa Reiche.
Strømbrudd-fasit: Det massive strømbruddet i Spania og Portugal 28. april 2025 ble forårsaket av en rekke faktorer som virket sammen, lyder den endelige konklusjonen fra ekspertgruppen nedsatt av Entso-E. Ekspertene kommer med flere anbefalinger som tar for seg alle enkeltfaktorene, og blant annet sikter mot å styrke det europeiske kraftnettet.
Mer kjernekraft, mindre fornybar: Den franske regjeringens energiplan for perioden frem til 2035 ble nylig lagt frem. Landet skal bygge mer kjernekraft, mens planene for havvind, landbasert vind og sol nedskaleres. Reduksjonene kommer som følge av lavere strømforbruk og tregere elektrifisering enn ventet, skriver Clean Energy Wire.
Netto null i britisk perspektiv: Kostnaden ved å gå til netto nullutslipp i 2050 er lavere enn det ett enkelt prissjokk på fossil energi koster, ifølge det britiske uavhengige klimarådet CCC. I alle scenarioer var det rimeligere å nå netto null enn å fortsette å være avhengig av fossil energi.
Nye data: Les om fornybar som skjold mot energikrisen, vekst i varmepumpesalget, Ukrainas kraftsystem, 999 nye vindturbiner i Tyskland og flere saker i vår Data-seksjon.
Kalender: På dagsordenen fremover
25. mars: Berlin: Tysklands regjering legger frem nye klimatiltak for å nå nasjonale klimamål.
25.-26. mars: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
27. mars: Webinar – for Energi og Klimas partnere: Brussel-webinar med EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin
12. april: Parlamentsvalg i Ungarn.
19. april: Parlamentsvalg i Bulgaria.
23.-24. april: Nikosia: Uformelt EU-toppmøte.
27.-30. april: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
28. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.
30. april: Brussel: Møte i EØS-komiteen.
12.-13. mai: Nikosia: Uformelt møte mellom energiministrene i EU, EFTA-landene og partnere.
13. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem pakke for mobilitet: Multimodale mobilitetstjenester, enhetlig system for billettbestilling, revisjon av reglene for passasjerers rettigheter og plikter.
18.-21. mai: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
19. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem energipakke:
- Forslag om å styrke energisikkerhet
- Handlingsplan for elektrifisering
- Strategi for oppvarming og kjøling
24. mai: Parlamentsvalg på Kypros.
27. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «strategisk veikart» for digitalisering og kunstig intelligens i energisektoren. Initiativet er del av en pakke om teknologisk suverenitet.
Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Stortinget, Europaparlamentet, Clean Energy Wire, Europe Elects, Efta.
