EU-kommisjonen mottok 1640 innspill til sin nye Arktis-strategi. Nå begynner arbeidet med å legge frem et forslag mellom juli og september i år.

I høringen er det mange som uttrykker motstand mot ny fossil aktivitet, hovedsakelig miljøorganisasjoner og privatpersoner.

Blant aktørene som har sendt inn innspill er for eksempel den belgiske aktivisten Adelaïde Charlier, som har ledet en kampanje i forsvar for EUs ønske om å forby olje og gass i Arktis.

I tillegg er det innspill fra Offshore Norge og olje og gass-produsentenes europeiske paraplyorganisasjon IOGP, som ber om at EUs planer om å innføre et moratorium mot olje og gass i Arktis skrotes.

Samtidig pågår en norsk debatt om økt olje- og gassutvinning i Barentshavet.

Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG) er blant dem som avviser argumentet om at mer aktivitet i nord vil styrke sikkerheten.

– Vern er kanskje det viktigste verktøyet i verktøykassen vi har, hvis vi har lyst til å dempe spenningene med Russland og med andre uforutsigbare land, sier hun til Energi og Klima.

Avsporing

Både Høyre og Arbeiderpartiet har pekt på et behov for å sikre Europas energiforsyning I møte med usikkerhet, som den vi nå ser i forbindelse med krigen i Iran. Høyres stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø har også argumentert med at mer infrastruktur kan styrke Norges sikkerhet gjennom bedre overvåkingsevne.

Sjursæther tror det er stikk motsatt: at ny infrastruktur blir utsatt for angrep, og kan øke spenningene med Russland. Hun tror det er en avsporing å forsvare norsk gass fra et sikkerhetspolitisk perspektiv.

– Jeg tror det er mange som går rundt og er bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen. Men jeg tror at det finnes veldig mange mer effektive måter å forsvare Norge og ha flere øyne og ører, enn å begynne med oljeproduksjon i Arktis.

• Les også: Grønt skjold mot energikrisen

MDG-representanten vil heller at debatten skal dreie seg om klimahensyn:

– Vi står midt i en klimakrise som fordrer at vi kommer oss ut av oljen og inn i fornybaralderen, og vi har kanskje den mest sårbare naturen vår i Arktis.

Mener Norge jobber mot EUs ambisjoner

Sjursæther retter også kritikk mot hvordan norske aktører opptrer overfor EU i spørsmålet om arktisk energi.

LO, Styrke, Offshore Norge og Vår Energi vurderer alle i sine innspill at norsk gass fra Arktis er viktig for europeisk energisikkerhet. I tillegg har både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer løftet saken i møte med diverse EU-politikere.

– Det norske politikere nå gjør er jo å prøve å bønnfalle EU om å svekke sin egen klimapolitikk. Det har vært ganske pinlig å se hvordan norske politikere har holdt på i denne innspillsrunden her, sier hun.

Hun mener premisset for debatten er feil:

– Oljenæringen i Norge har aldri vært noe sikkerhetspolitisk institusjon. Det primære målet har alltid vært å tjene mest mulig penger for seg selv.

Flere aktører har i EU-høringen også uttrykt tvil om det finnes en delt forståelse av hvor grensene for Arktis skal gå. Natur og Ungdom ber eksplisitt kommisjonen om å innføre vern mot helheten av “den arktiske regionen”.

– En utvidelse av olje og gass-produksjon nord for polarsirkelen representerer en risiko vi ikke har råd til å ta, skriver organisasjonen i sitt høringgsvar.

Rederiforbundet og Offshore Norge påpeker på sin side at en ofte brukt definisjon av Arktis, den såkalte “Amap-linjen” innebærer at 34 prosent av norsk gass produseres innenfor Arktis. Dersom man bruker polarsirkelen, er det bare snakk om rundt 3 prosent. Dette mener de setter forutsigbarhet i spill.

– Vi må ta EU på alvor

EU vedtok i desember et klimamål om å kutte utslipp med 90 prosent innen 2040. Ifølge Sjursæther er det avgjørende å ta signalene fra EU på alvor.

– Selvfølgelig vil det være et energibehov i fremtiden også, og et behov for gass. Men det vi snakker om nå, er videre investeringer i mange tiår frem i tid, lenge etter at EU skal ha nådd netto null-målet sitt innen 2050. Jeg tror vi skal ta EU på alvor.

Blant annet analytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy har sagt at det finnes en risiko for at norske gassprodusenter ender opp med “stranded assets” dersom EU lykkes med å fase ut sin avhengighet av gass.

Den siste tiden har EU-landene og kommisjonen kommet med forslag om å lempe på deler av klimapolitikken for å styrke egen konkurransekraft. Men Sjursæther understreker at EU fremdeles etterspør noe annet enn ny fossil energi:

– Det de sier er at de vil ha nok fornybar kraft. Norsk vindkraft. Norsk vannkraft. Norsk solkraft. Det er der vi bør legge energien vår på å faktisk kunne dekke det energibehovet som Europa vil ha innenfor fornybart.

Kristersson: – Det spiller ingen rolle hvor fossil energi kommer fra

Da energipriser var hovedtemaet for toppmøtet i Det europeiske rådet torsdag, kom det en tydelig beskjed fra Sveriges statsminister Ulf Kristersson om mulighetene for å ha tilgang på norsk olje og gass langt inn i fremtiden.

– Jeg legger meg ikke opp i norsk energipolitikk. Men den grunnleggende ideen om at vi skal bli helt fossilfrie, er utrolig viktig. Det spiller ingen rolle hvor den fossile energien kommer fra. Fossilfrihet må være veien videre, sa han til Energi og Klima.

Han føyer seg dermed i rekken europeiske politikere som har fremholdt liknende argumenter den siste tiden. Også energikommissær Dan Jørgensen har slått fast at EU skal fase ut all avhengighet av fossil energi.