Det er meget dyktige folk som i statsråd fredag ble utnevnt som medlemmer i Omstillingskommisjonen. Men det er likevel grunn til å spørre om sammensetningen gir den nødvendige politiske og faglige bredden for at dette ikke bare skal bli et dokument for skrivebordsskuffen – eller enda verre: Sementere politiske skiller i et saksfelt der felles virkelighetsforståelse og brede løsninger over den politiske midtstreken er avgjørende.

«Den norske modellen»

Civitas leder Kristin Clemet har helt rett når hun sier til Energi og Klima at det er «et konfliktfylt område kommisjonen skal se på, så her hadde det vært lurt med en bredere representasjon».

Les også:

Dette er omstillings­­kommisjonen

Det er altså nedsatt en kommisjon som langt på vei er en rødgrønn studiesirkel, under oppsyn av tung fagøkonomisk ekspertise, og med LO og NHO som voktere av «den norske modellen» med partsrepresentasjon.

Det finnes selvsagt eks-politikere med bakgrunn i Høyre og Frp som kunne gitt utvalget større politisk bredde. Tina Bru og Tord Lien er eksempler.

For de «oljekritiske» partiene MDG, SV og Venstre, bør det være ganske åpenbart at de er nødt til å trekke med seg Arbeiderpartiet og Høyre hvis de skal få gjennomslag i petroleumspolitikken.

Rødgrønne eks-politikere

Tidligere Sp-statssekretær Erlend Grimstad skal lede arbeidet i kommisjonen. Han har med seg eks-politikerne Kari Elisabeth Kaski (SV), Lan Marie Berg (MDG) og Sveinung Rotevatn (V). Som daglig leder i Bellona er Rotevatn også representant for miljøbevegelsen.

Tidligere Bodø-ordfører Ida Marie Pinnerød (Ap) er også med, likeledes Rødts Naomi Wessel, som er lokalpolitiker i Haugesund og vararepresentant til Stortinget.

Den økonomiske kompetansen i utvalget er meget solid, med blant andre rektor Klaus Mohn på Universitetet i Stavanger og SSBs forskningssjef Linda Nøstbakken.

LO og NHO er representert med to drevne karer – Are Tomasgard og Idar Kreutzer. Sistnevnte utredet sammen med Connie Hedegaard hvordan Norge kunne styrke sin grønne konkurransekraft tilbake i 2015, mens Tomasgard blant meget annet har vært medlem i Energikommisjonen.

Smal akademisk profil

Men det er altså ingen i utvalget med bakgrunn i Frp eller Høyre. Det er ingen akademisk kompetanse fra andre fagfelt enn økonomi. Og det er ingen som har «skoa på» i oljenæringen eller leverandørindustrien – altså næringene som vil bli mest berørt når «norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon og en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk», slik det heter i mandatet.

Erlend Grimstad skal levere sin rapport våren 2027, altså om et år. Arbeidet vil pågå parallelt med at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om petroleumspolitikken, som er varslet i 2027.

Nå gjenstår det å se hva Omstillingskommisjonen ender opp med, men en bredere representasjon ville antakelig gitt arbeidet større innflytelse. Større akademisk bredde ville gitt andre perspektiver på problemstillinger knyttet til omstilling og innovasjon, mens større politisk bredde ville kunnet gi bedre forankring blant partiene.

Omstillingskommisjonen ble påtvunget Arbeiderpartiet av MDG og SV i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst. Jeg skrev før jul at Støre kunne velge å ta eierskap til arbeidet i Omstillingskommisjonen, men det har ikke vært så mye entusiasme å se fra statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenbergs side.

De har hatt mye å stri med i vinter, men behovet for omstilling i Norge blir ikke borte. Det blir heller ikke behovet for å sikre bredest mulig støtte for hovedlinjene i klima-, energi- og næringspolitikken. Å tro at man skal kunne få med Fremskrittspartiet på en kursjustering er kanskje fåfengt, men Høyre må høre med i brede koalisjoner. Å ikke sørge for at de borgerlige partiene har fått plass til eks-politikere i denne kommisjonen kan derfor vise seg å bli en tabbe.